Årets favoritter 2018 – del 2

Vi har invitert Deichmans bibliotekarer til å dele den beste boka de har lest i år. Det resulterte i en lang og svært variert liste vi håper vil inspirere deg!

Omslagsbilder: fra forlagene

– Jobber du på bibliotek? Da må du lese mange bøker! Og ja, her på Deichman er vi mange som leser all slags litteratur. I løpet av året har vi til sammen lest veldig mange bøker, og Litteraturbloggen har invitert alle som vil til å dele årets høydepunkt. Noen har bidratt med flere bøker og andre rakk ikke, men til sammen ble det så mange at vi måtte dele lista i to. Her får du derfor kun bøker utgitt før 2018.
Alle bøkene kan du selvsagt låne på et av våre bibliotek. Om det er en bok du får lyst til å lese klikker du bare på bokas tittel og bestiller den til ditt lokale Deichman.

Legionärerna av Per Olov Enquist

Thor Arne, Hovedbiblioteket: Det er snart tredve år siden jeg leste Enquist for første gang, og jeg har fulgt ham med stor interesse siden. Men av en merkelig grunn har jeg aldri lest hans gjennombruddsroman Legionärerna før i år. Den har stått i hylla, men hver gang jeg har bladd gjennom den har jeg tenkt at den ser litt tung og kjedelig ut. For mye historie; for mye politikk. Så feil kan man altså ta. Etter endelig å ha lest den tenker jeg at dette er en komplett roman: medrivende, kunnskapsrik og tilstedeværende. Den tar for seg en spesiell del av Sveriges etterkrigshistorie: utleveringen av 146 baltiske krigsfanger til Sovjetunionen. Under den saklige, litt kjølige og rapporterende skrivestilen ligger det en trykkoker av følelser og empati. Min sterkeste leseopplevelse på lang, lang tid.

Kraken av China Miéville

Madeleine, Holmlia: Jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne med å forklare denne boken engang. Den gir meg lyst til å ta folk i skuldrene og riste dem mens jeg roper «herregud har du LEST denne?!». Boka er absurd, skummel og ufattelig spennende. Men det er som å kalle Versailles et hus. Miéville liker ikke å holde seg innenfor boksen. For å si det sånn, boksen er ikke å se i horisonten engang. Han tar alle konsepter du tror du kjenner innen fantasy, vrir på dem og, som en origami-mester, bretter dem til det blir noe av det mest originale jeg har lest. Bare les den.

Offa : forteljingar frå ei øy av Ronnie M.A.G. Larsen

Ragnhild, Bjerke: Herlige fortellinger om og fra Giske, med et persongalleri man kan bli usikker på om er mest fantasi eller virkelighet. Larsen beskriver Giske og befolkningen der med varme og humor, og selv de såreste fortellingene fikk meg til å trekke på smilebåndet. Offa kom ut i 2008 og kan godt tenkes å ha inspirert fjorårets bok av Joakim Kjørsvik, Folk jeg husker.

Everything is illuminated av Jonathan Safran Foer

Jorun, Hovedbiblioteket: Det mest provoserende med Everything is Illuminated er at Safran Foer skrev den så himla ung. En fyr i tjueåra har altså skrevet noe av det morsomste, mest groteske, sammensatte og overraskende jeg har lest av nyere litteratur på veldig lang tid. Det er et semantisk kunstverk. Det er rene hjernepornoen. Boka er lag på lag med brev, historiefortelling, og den underligste, vidunderligste, reiseskildringen siden Hunter S. Thompsons dager. Everything is Illuminated er sånn type bok som gir selv når den holder tilbake. For selv når du ikke skjønner noe, så er språket bare så deilig å ha i hodet. Og før du vet ordet av det åpner det seg, og du forstår alt allikevel.

Akira av Katsuhiro Otomo

Berit, Grünerløkka: En definitiv tegneserieklassiker, og en av de aller første mangaene som ble oversatt til engelsk. Den animerte filmen fra 1987 holder seg også overraskende bra etter dagens standard. Et skjellsettende cyber punk epos som foregår i et futuristisk Neo-Tokyo, hvor tegningene tok pusten fra meg da jeg leste den første gang. Vil Kaneda klare å hindre sin barndomsvenn Tetsuo fra å bruke sine telekinetiske evner til å vekke Akira som vil sikre klodens undergang?

The Hate U Give av Angie Thomas

Anne Elisabeth, Skoletjenesten: Starr lever to ulike liv. Ho er ei av få svarte på den rike privatskulen ho går på, medan ho er kjent som dottera til Maverick heime i nabolaget. Så blir Starr einaste vitne til at politiet skyt bestevennen frå barndommen, Khalil, og alt forandrar seg. Denne boka er kjempespennande, og du blir sint, forbanna, både på kor urettferdig verda er og korleis verda behandlar Starr som svart tenåring. Les denne, det er den beste boka eg las i 2018!

Det er ingen drager i dette eventyret av Lou Carter

Ingrid, Holmlia: Varianter av kjente eventyr har nesten blitt en liten sjanger innen barnebøker for de minste. Det er ingen drager i dette eventyret skiller seg ut med sine flotte, fargerike tegninger, og ikke minst på grunn av hovedpersonen: en drage! Barn i barnehage- og småskolealder blir lett begeistret for dragen, kanskje kan de identifisere seg med hans leting etter sin egen plass i verden? Boka egner seg fint som utgangspunkt for fabulering sammen med barna – hva hadde egentlig skjedd hvis Rødhette og ulven fikk med seg en drage i eventyret?

Hillbillyens klagesang: en biografi om en familie og en kultur i krise av J. D. Vance

Goro, Hovedbiblioteket: Vil du forstå mer av USA? Liker du å lese om kultur, samfunn og klassereiser? Da bør du unne deg denne boka. Forfatteren kommer fra en fattig, hvit arbeiderklasse-familie i Appalachene der nedlagt industri, skyhøy arbeidsledighet og store sosiale problemer er regelen. Vance skildrer sin oppvekst i hillbilly-kulturen med stor kjærlighet, mye forståelse og et kritisk blikk.

Et lite liv av Hanya Yanagihara

Lene, Torshov: Det er en bok som sitter igjen lenge etter den er lest og som gjør et enormt inntrykk på leseren. Det er fysisk vondt å lese den, så vondt at jeg ikke ville lese lenger, men samtidig klarte jeg ikke å legge den fra meg. Den er godt skrevet og karakterene er så levende og realistiske at jeg bare måtte vite hva som skjedde videre.

Å lese Lolita i Teheran av Azar Nafisi

Nora, Hovedbiblioteket: Som leser kan jeg ønske meg mye forskjellig av boka jeg leser, og denne klarer å forene to viktige elementer på en gang: den er nær og engasjert samtidig som den forteller om langt større problematikk, om likestilling, litteratur og politikk. Å lese Lolita i Teheran er smart, personlig, provoserende og oppmuntrende.