– Kan du hjelpe meg å finne en god bok?

Tenker du over hvorfor du likte en bok? Det er ikke alltid så lett å forklare til andre, men vi vil gjerne hjelpe deg et stykke på vei.

Tekst: Sylvi Linge Hermansson / Foto: Lisa Fotios via Pexels

Du er på biblioteket, kikker rundt deg og ser et vell av bøker, titler, bokrygger og utstilte bøker. Du har ikke tid til å bruke timevis mellom hyllene, men vil gjerne ha «en god bok» med deg hjem. Du spør den bibliotekansatte. Nesten uten unntak får du spørsmålet tilbake: «Hva pleier du å like, da»? Etter å ha tenkt litt svarer du kanskje «Jeg likte Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers – har dere flere slike bøker»? Men har du tenkt på hva du egentlig mener med «slike bøker»? Vil du ha flere bøker om en liten by i sørstatene i mellomkrigstiden? Neppe. Det du tenker på er kanskje det som fanget, grep, berørte deg med akkurat den boken? Det som ga deg en god leseopplevelse. Enkelt kan vi kanskje si at det du spør om er en bok som føles lik Hjertet er en ensom jeger, men som ikke nødvendigvis har samme tematikk eller handling.

Det kan være vanskelig å sette ord på hva som gir deg denne gode leseopplevelsen – det er oftest veldig sammensatt. Noen faktorer går likevel igjen for de fleste:

1. Har du tenkt på hvilket tempo du foretrekker?

Med det mener vi hvilket driv det er i boka. Gir den et inntrykk av rolig bevegelse – en «i ro og mak-fortelling»? Eller har den raskt tempo, kanskje oppjaget, løper framover; en bok der sidene nesten vender seg selv? Eller er den rolig, men oppslukende, fortettet og fengslende?

2. Er bokas person(er) eller karakter(er) viktige elementer?

Hvem er dine favorittkarakterer fra bøkenes verden? Er de beskrevet i detalj eller er det meste overlatt til din egen fantasi? Er de hverdagspersoner eller mer eksentriske, sære og originale? Liker du at de er realistiske og naturtro eller kan de være mer underfundige? I det hele tatt; har du noen spesielle typer du liker best å lese om?

3. Hva slags gjennomgående tone foretrekker du i en bok?

Hva slags stemning vil du at bøkene skal sette deg i? Liker du best hjertevarme, kanskje triste bøker som gir deg anledning til å kjenne medfølelse og gråte en skvett? Eller vil du helst humre litt? Foretrekker du oftest mørke spenningsromaner som gir deg en god grøss eller vil du helst ha en intellektuell utfordring? Hva du foretrekker kommer selvsagt an på humøret, situasjonen eller stemningen du er i og vil på ingen måte være en konstant faktor.

4. Har du noen preferanser når det gjelder bakgrunn og handling?

Mange har en kjærlighet for fortellinger fra en bestemt tidsepoke, fra et spesielt sted, by eller land eller lagt til et uttalt miljø. For andre står bokens handling mer sentralt: er fortellingen preget av ytre handling eller er det psykologiske perspektivet viktigere? Ønsker du en pikant, vilter, erotisk, provoserende eller mystisk historie med mange plan og vendinger, eller foretrekker du en godlynt og lun eller dramatisk realistisk hverdagsfortelling? Er det viktig for deg at boken skyver deg framover, at du lærer noe og blir klokere, eller ønsker du mest å hvile i fortellingen og drømme deg bort i andres liv og historie?

5. Har språket og oppbygging noe å si for hvordan du opplever en bok?

For mange lesere er språket en viktig del av leseopplevelsen; om det er poetisk, eksperimentelt, komplekst, originalt, eller direkte og realistisk hverdagslig. Vi kunne også bruke begreper som velkonstruert, vakkert, upolert, kraftfullt, klassisk eller sanselig. For noen er det viktig at språket tydelig speiler den tiden eller miljøet boka er lagt til og derved blir en del av handlingen. Noen lesere foretrekker at boka har mange parallelle fortellinger som i løpet av boka avslører flere sammenhenger mens andre liker best en lineær historie som fortelles fra a til å.

Hjelp!

Skal du nå bli avkrevd svar på alle disse spørsmålene hver gang du kommer på biblioteket og ber om en anbefaling? Svaret er at det skal du selvfølgelig ikke. Må du forstå nøyaktig hva du liker og hvorfor du liker det? På ingen måte. Daniel Pennac legger i boken Som en roman : om gleden ved å lese fram en liste over leserens 10 ukrenkelige rettigheter. Det siste punktet på listen er «Retten til å tie». Om det sier han: «De sjeldne voksne som har gitt meg bøkenes gave, har alltid trukket seg tilbake for bøkene og voktet seg vel for å spørre meg hva jeg forsto av dem. Til dem snakket jeg selvfølgelig om lesingene mine» (s. 101).

Pennacs liste over leserens rettigheter gjelder for voksne så vel som for barn og unge; du skal ikke bli verken bedømt for hva du liker eller avkrevd forståelse av det du har lest. Du skal bli tilbudt hjelp til å finne veien inn i eller videre fram i litteraturen basert på hva du selv ønsker, liker og foretrekker. Av og til ønsker du «mer av det samme», andre ganger ønsker du noe helt annet. Og det vil vi gjerne hjelpe deg med å finne. En god litteraturformidler i bibliotek skal inneha den litteraturkunnskapen, oversikten og bredden du selv kanskje ikke har. Det er fagfeltet vårt. Men for å finne akkurat det du ønsker akkurat når du ønsker det trenger vi å få tak i dine preferanser og behov, slik at du skal få den beste leseopplevelsen. Så spør biblioteket – det er derfor vi er her.

–

Kilder:
Mundal, R. (2012). Den utfordrande formidlingssamtelen. Bok og Bibliotek, Nr. 3/2012. Hentet 22.11.2018 fra http://www.bokogbibliotek.no/den-utfordrande-formidlingssamtala
Pennac, D. (1999) Som en roman : om gleden ved å lese. Oslo: Tano Aschehoug.
Øyrås, V. (2017). LeserSørvis. Lesersørvishåndbok. Telemark: Telemark fylkesbibliotek.