Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Intervjuer 19. januar 2019

En utrolig takknemlig oppgave

En gang i uka leser Ellen høyt for noen som ikke kan lese selv. Hun har vært leseombud i halvannet år og vi har pratet med henne for å lære hva det innebærer og hvorfor det er noe man bør bruke tid på.

Tekst og foto: Nora Nordskar Hoel

Aller først: hva er egentlig et leseombud? Det er folk som leser høyt for andre som ikke kan lese selv, av den ene eller andre grunnen. De fleste gjør det på fritida si, og mange leseombud leser på institusjoner som sykehjem, skoler og barnehager. Det gjør ikke Ellen Trautmann Olerud. I over et år har hun lest for en blind mann, og jeg ville høre hva hun har å si om det å være leseombud.
– Det gir meg en enorm glede og følelse av å være til hjelp for andre, gjentar hun flere ganger i løpet av samtalen vår. Det blir raskt tydelig for meg at Ellen er et strålende eksempel på hvor givende det kan være med leseombud, både for den som lytter og for den som leser høyt.

Men, la oss ta noen skritt tilbake og se hvordan Ellen startet som leseombud. Da hun var student ønsket hun å gjøre noe som ikke handlet om henne selv, men syntes det var vanskelig å finne frivillig arbeid som hun hadde lyst til å gjøre. På biblioteket fant hun en lapp som spurte «Har du lyst til å lese høyt for andre?» Ja, det kunne hun tenke seg! Det gikk litt tid, men så tok Ellen kontakt med koordinator for leseombudene på Deichman Torshov, Hege.
– Hun spurte meg når og hva jeg kunne tenke meg og lese, forteller hun. – For meg var det greit: jeg måtte lese etter jobb på hverdager, og det utelukket institusjoner sykehjem.
Noen uker senere ringte Hege tilbake til Ellen og fortalte at hun hadde møtt en mann som gjerne ville bli lest for. Han er en storleser og kunne godt tenke seg noen som ville lese bøkene han ikke har tilgang til på lydbok eller i punktskrift.
– Det var spennende å komme hjem til han første gang, forteller Ellen om det første møtet. – Jeg ble tatt godt i mot og følte meg velkommen med en gang.

Her kan du melde deg som leseombud i Oslo

Vennskap gjennom bøkene

Siden den første gangen har ikke Ellen behøvd å gjøre annet enn å møte opp. Han bestemmer hva de skal lese og boka de først ga seg i kast med hadde stått på hylla i femten år.
– Den første boka vi leste sammen var Myten om Sisyfos av Albert Camus, forteller hun. – Og noe av det morsomste med hele oppgaven er jo at han også åpner dører for meg, da jeg får lese noe jeg aldri ville lest for meg selv.

Som leseombud kommer man nærme, slik alle som deler leseopplevelser og refleksjoner over tid vil gjøre.
– Man blir veldig godt kjent som personer, forklarer Ellen. – Det er jo et slags vennskap som oppstår. Og vi begynner alltid, før vi starter å lese, med å snakke litt om hva som har skjedd siden sist og om vi har det bra og spise litt kokosboller. Særlig når man leser litteratur som Myten om Sisyfos, om det evige strevet og livet man må stå i uansett, deler man jo. Vi er to bokinteresserte mennesker som møtes, så selvfølgelig diskuterer vi og utveksler tanker.
Ellen opplever altså at hun får mye ut av lesestundene selv, og etter hver eneste lesestund blir hun fylt med ny glede.
– Det er en så utrolig takknemlig oppgave, understreker hun. – Vi sier alltid vi bare skal lese en time, men ofte blir det to. Jeg vil jo også lese ferdig kapittelet.

Når Ellen snakker om de ukentlige lesestundene lyser det i øynene hennes og skravla går fort. Jeg lurer på om det virkelig ikke er noen utfordringer med å være leseombud?
– Man kan jo bli litt sliten i stemmebåndet og jeg må passe på å ikke lese for fort, sier hun med et smil. – Så spesielt utfordrende er det ikke.
Men hun understreker samtidig at det kan være lurt å lære seg noen teknikker for å lese høyt.
– Noen ganger kan det være vanskelig å være tilstede i teksten, sier hun. – Jeg henger meg litt opp i hvordan jeg sitter, og at jeg puster godt. Da er det fort gjort at man ikke får med seg innholdet.

Gleden av å dele

Det er ikke mange leseombud i Oslo, men Ellen har deltatt på ett kurs sammen med et knippe andre i regi av biblioteket. Det hun likte best med det var å komme i kontakt med andre som deler sterke litteraturopplevelser med andre, men hun skulle gjerne sett det var flere leseombud.
– Jeg tror det er mange leseglade mennesker der ute som ikke vet at man kan dele denne hobbyen med et annet menneske, sier hun. – Det er et lavterskeltilbud som ikke koster noe for noen, og det er en så enorm glede i mitt liv.
Ellen merker at han setter enorm pris på at det er noen som kommer bare for å lese for ham. Hun understreker at oppgaven som leseombud også minner henne på hvor viktig bøker og historier er for folk, uansett om man klarer å lese selv eller ikke.
– Det er veldig givende å få lov til å gjøre bøkenes verden tilgjengelig for noen, avslutter hun.

—-

Har du fått lyst til å melde deg som leseombud, men nøler fortsatt litt? Ellen har ett tips til deg.
– Start med én bok og se hvordan det går, foreslår hun. – Det handler om kommunikasjon og å ikke være redd for å snakke om det. Det er kanskje litt typisk norsk: «Jeg kan ikke starte fordi da er jeg kneblet for alltid, så da er det bedre å ikke gjøre det.»  Det er bedre å lese én bok og ta det derfra!

Har du lyst til å bli leseombud men bor ikke i Oslo? Kontakt ditt lokale bibliotek for hjelp med å komme i gang.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.