Klimaprat med Gert Nygårdshaug

Gert Nygårdshaug ønsker at flere forfattere retter blikket mot klimaet og jordas fremtid. Han når mange lesere med sine øko-thrillere.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Forfatterportrett: Fredrik Arff / Omslag: Cappelen Damm og Mime forlag

I år er Oslo europeisk miljøhovedstad og på Deichman starter vi året med en måned viet klimaet, sammen med Klimafestivalen § 112. Her på Litteraturbloggen markerer vi det med en rekke innlegg viet et knippe forfattere som på ulikt vis tar opp klima og miljø i sine bøker.

30 år har gått siden Mengele Zoo kom ut for første gang. I årene siden har boka blant annet blitt lest av utallige lesere, engasjert skoleklasser og stemt frem som «folkets favoritt» i 2007. Fire bøker til har fulgt i kjølvannet, Himmelblomsttreet, Afrodites basseng og Chimera, og sist i fjor Zoo Europa. Forfatteren har gjennom alle bøkene hatt et tydelig miljøfokus, og brukt velkjent knep for å vekke lesernes bevissthet. Vi har tatt en kjapp klimaprat med Gert Nygårdshaug:

I Mino-bøkene oppstår det en rekke ulike økologiske katastrofer. Hvorfor har du ønsket å bruke dette som vesentlig drivkraft i fortellingene?

Det er flere grunner til det. Det viktigste har vel vært å påvise hva som kan skje i ytterste konsekvens om vi ikke bestreber oss til en større og bredere naturforståelse. Det andre er for å trekke leseren med i en spennende handling, «pageturner-effekten», på denne måten kan bredere lesegrupper nås, spesielt ungdommen.

Hvordan engasjerer du deg i kampen for en mer bærekraftig verden?

Først og fremst politisk ved å stemme frem politikere som har en analyse av hvilke krefter som truer med å ødelegge vår klode, i klartekst: Den kapitalistisk/liberalistisk økonomiske tenkemåten. Mitt daglige engasjement har de siste 20-30 årene vært å skrive romaner med politisk/økologisk tema.

Hvordan kan litteraturen være med på å påvirke det grønne skiftet?

Opp gjennom historien har de mest toneangivende forfattere svært ofte hatt et samfunnsengasjement som bakteppe, kunne ha nevnt i fleng klassikere som Saramago, Zola, Walraff, Ibsens, etc. I dagens litteratur finner vi lite av dette, derfor tror jeg det er svært viktig at også forfatterne nå fremover, i den situasjon kloden befinner seg, i langt større grad bidrar med litteratur som vender seg mot fremtiden og de utfordringer den kan bringe.

Kan du anbefale en bok som kan inspirere flere til å tenke grønt?

Her må jeg få lov til å anbefale fem bøker som jeg selv har lært mye av: Peter Wohlleben: Trærnes hemmelige liv, Dave Goulson: Humlejakt, Stefano Mancuso: Smarte planter, Anne Sverdrup-Thygesen: Insektenes planet, og sist, men ikke minst: Elizabeth Kolberts: Den sjette utryddelsen.