En hyllest til den riktige boka
Her kommer en påminnelse til alle bokelskere om å velge den riktige boka, fra forfatteren av Boken: en hyllest.
Tekst og foto: Nora Nordskar Hoel / Illustrasjon: Line Hoven
Vi elsker bøker, og alt det som følger med dem; opplevelser, minner, følelser, samlinger. I dag vil vi feire boken her på Litteraturbloggen og får dele et kapittel fra Boken: en hyllest, skrevet av tyske Burkhard Spinnen og oversatt fra tysk av Per Qvale, med dere.
Dette er kjærlighetserklæring til papirboka og alle dens særegenheter. Den inneholder kapitler som «Den brente boken», «Bokhyllen» og «Den ufullstendige boken». Men i dag skal vi vie litt oppmerksomhet til den riktige boka…
Den riktige boken
«Siden bøker har utstrekning, fortrenger bøker andre gjenstander fra plassen de befinner seg på. Eller: Der det er en bok, der kan det ikke være en annen bok. Det lyder som en fysisk selvfølge, det er det da også, men det blir smertelig relevant når det for eksempel gjelder å pakke ryggsekken for en kortere reise eller kofferten til en lengre ferie. For i begge transportbeholdere er det bare plass til et begrenset antall bøker. Hvilket betyr at man må foreta en utvelgelse.
Og det gjelder ikke bare for jobbreiser og feriereiser. Bare det å anskaffe en bok er et (muligens smertelig) valg. For å kjøpe en bok betyr å bringe en gjenstand inn i huset som vil innta en plass som ingen annen – du skjønner nok hva jeg mener. Bokhyller fyller seg, men bare inntil de er helt fulle. Stablene på skrivebord, nattbord og småbord bokser til de tipper over og ramler ned. Og selv om det først så ut til å være ubegrenset plass i kjelleren og på loftet, så – tro du meg: Det er det ikke!
Bokens karakter av gjenstand fører altså til transport- og oppbevaringsproblemer man gjerne skulle løse. Men boken som fysisk objekt er også et sinnbilde på den kjedelige omstendigheten at vi bare kan lese en begrenset mengde bøker. Som i hyllene er det begrenset hva man kan fylle på med av bøker i livet. Det finnes noen beregninger; de varierer mellom en øvre grense på rundt fem tusen bøker, en grense man bare når dersom man er en skikkelig storleser. Med én bok i uken (og det er ikke lite!) gjennom seksti aktive leseår blir det omtrent tre tusen bøker. Hva vi får lest hvis vi anstrenger oss, får altså plass langs veggene i et middels stort værelse.
Med andre ord: Det er en viss overensstemmelse mellom vår lesekapasitet i tilværelsen og bokkapasiteten i rommene der vi lever. Det får åpenbart så mye tekst inn i hodet som det er plass til bøker i en gjennomsnittsbolig, forutsatt at man har gjort plass til et bibliotek der. Hver eneste nye bok vi anskaffer for å lese, opptar omtrent samme plass i vårt leseliv som i våre bokhyller.
Bare av den grunn burde det være den riktige boken.»
Boken: en hyllest av Burkhard Spinnen, til norsk av Per Qvale, s.48-49. Illustrasjon fra boka av Line Hoven. Gjengitt med Pax forlags tillatelse.