Søk Meny Lukk
Lukk
Av: werabirgitte Intervjuer 8. mars 2019

Fant ledestjerne i fiksjonen

I sin nye bok Mot stjernene går danske Carsten Jensen løs på globale utfordringer og klimakrisen. Vi tok en prat med forfatteren om boka, Skam og ei science fiction-heltinne.

Tekst: Wera Birgitte Holst / Foto: Forlaget Press

Mot stjernene retter seg mot den unge generasjonen, og klimaendringene står sentralt gjennom hele boka, forteller den samfunnsengasjerte forfatteren på besøk i forlagets lokaler i Oslo. Debattboka er nummer to i en politisk bokserie som startet med Kjellermennesker i 2018, begge oversatt til norsk av Håvard Syvertsen. Det var hendelser som Brexit, Trumps inntreden og høyrepopulismens vekst som inspirerte forfatteren, som også er journalist, til å ta opp den politiske pennen:
– Hendelsene ga meg en følelse av at fra nå av er historien uforutsigbar. Tryggheten som vi har hatt siden andre verdenskrig, vissheten om at demokratiet består, er forbi, sier han.
På grunn av den usikre verdenssituasjonen mener Carsten Jensen at tiden nå er inne for et nytt ungdomsopprør, at de unge igjen trer inn på scenen.
– Det har ikke vært behov for noe slikt siden 68-generasjonen. Men noe er i ferd med å skje nå, mener Jensen, og viser til den svenske tenåringsjenta Greta Thunberg som har startet sin egen klimaprotest, og ungdom fra andre land som følger etter.

Skam-research

Fokuset på den yngre garde førte forfatteren rett inn i Skam-universet.
– Da datteren min på tjueto fikk høre hva jeg skrev om, sa hun: har du sett Skam? Hvis ikke vet du jo ingenting om de unge!
Etter å ha sett serien sammen med datteren, dro forfatteren like godt til Nissen skole for å snakke med elevene der. De hadde lest Mot stjernene på forhånd.
– Noen av dem syntes boka var litt vanskelig. Enkelte elever følte seg også provosert, innrømmer Jensen. Han skriver nemlig at han skulle ønske at de såkalt “flinke pikene” skulle gå ut og protestere for klimaet istedenfor bare å fokusere på høye karakterer.
– Det jeg skrev var ikke ment som en anklage mot ungdommene, men mot skolesystemet som er fiksert på karriere. En gang sa man at skolen er for livet. I dag er skolen for næringslivet!
Forfatteren presiserer at han ikke mener at det er de unges ansvar å løse klimaproblemene.

Her kan du låne alle Carsten Jensens bøker

Carsten Jensen opplever at Skam-serien har forsøkt å oppdra sine seere til å være mer åpne og romslige:
– Normalt handler en gruppe om å ekskludere og si: du kan ikke være sammen med oss for du er ikke som oss. Gruppa i Skam er motsatt: Finner du ut at du er homofil, så er det plass for det. Er du manisk-depressiv, er det også greit. Og jaggu er det også rom for å tilhøre en religion og gå med hijab.
I Mot stjernene blir den inkluderende ungdomsgjengen fra Skam satt opp mot den europeiske populismen. Denne populismen kaller Jensen for “Identitetens Berlinmur”. «Når identiteten blir til politikk, blir dens viktigste oppgave å trekke grensen mellom dem og oss» skriver han.

Identitet er en fiende av forandring

Forfatteren vil populismens ekskluderende effekt til livs. I tillegg mener han at populismen, eller det han kaller “identitetspolitikk”, fører til stagnasjon:
– Sett fra den populistiske synsvinkelen handler det om folket mot eliten. Ethvert forsøk på å si til folk: “Dere kan godt bli klokere, dere kan godt bli bedre” oppleves som et overgrep fra eliten, utdyper forfatteren.
Jensen minner om at arbeiderbevegelsen opprinnelig skulle lede folket til noe bedre. Nå er det blitt nærmest umulig.
– Populismens budskap er: “Dere er gode nok som dere er”. For folk som tviler på seg selv er dette et helende budskap. Men det betyr samtidig at du med alle dine fordommer og all din aggresjon, frykt og hat er god nok som du er. Identitet blir en fiende av hver forandring, slår journalisten fast.

Jensen måtte gå til fiksjonen for å finne politisk inspirasjon og ledestjerner. I tillegg til de tolerante Skam-ungdommene, fant han en heltinne i amerikanske Octavia E. Butlers science-fiction-romaner fra nittitallet.
The parable series er er en fantastisk visjonær serie om klimaforandringer, roser han. Hovedpersonen i serien er Lauren Oya Olamina, ei svart 16 år gammel jente som skaper en stor folkebevegelse.
Hun vet hvor hun vil. Det er dét vi ofte savner i politikk, og det er derfor hun får folk med seg, konstaterer forfatteren.

I Mot stjernene skriver Jensen: “Olamina har innsett at man kan tilby mennesker i krise to ting: en identitet eller en grunn til å leve”. Selv svarer han retorisk på spørsmålet:
– Hvis man kun tilbyr én identitet, som ofte er statisk, så er det bare en bekreftelse på den du er. Men er det du er godt nok? For å bevege oss fra et sted til et annet må vi være innstilt på forandring.

En invitasjon til å prøve og være et annet menneske.

Det er ikke helt tilfeldig at forfatteren i sin politiske søken går til Skam-serien og andre fiktive univers. Jensen, som i sitt forfatterskap selv sjonglerer glatt mellom fiksjon og fakta, mener nemlig at kunst og litteratur kan bygge broer.
– Fiksjonen er en invitasjon til å prøve og være et annet menneske. Du blir hensatt i en annen kropp, et annet kjønn eller en annen tid. Vi trenger en utvidet innlevelsesevne hvis vi skal kunne samarbeide på tvers av alle mulige politiske og religiøse identiteter, ja hvis vi skal overleve som art.
Kunsten kan dermed også spille en rolle i klimaendringene, som ifølge Jensen er den viktigste utfordringen vi står overfor. For heller ikke her holder identitetspolitikken mål:
– I lys av klimaforandringene må vi tenke hinsides vår egen lille identitet. Vi må tenke på oss selv som en felles menneskehet med felles eksistensbetingelser. Nasjonalisme er ikke svaret. Klimaendringene stiller oss overfor helt andre utfordringer, og svaret på dem kan bare være globalt.

Utfordringer til tross, forfatteren er optimist.
– Det er jeg nødt til. Har man satt barn til verden, skylder man dem det!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.