Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Intervjuer 2. april 2019

Høytlesing med Anna Fiske

Høytlesing skaper fellesskap og hvisker ut aldersforskjeller, mener Anna Fiske. Hun minner oss på at det ikke bare er voksne som bør lese høyt for barn, men at høytlesing kan skje på tvers av alle aldre.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Illustrasjon: Anna Fiske, detalj fra boka Hallo skogen! /
Foto: Maja Hattvang, Cappelen Damm og Erik Thallaug, Fotofolk

Anna Fiske har markert seg som en av våre fremste billedbokskapere. Hun er født i Sverige, men lever og virker her i Norge. Myldrebøker, tegneserier, sakprosa og følelsesbibliotek. Bøkene Fiske lager treffer mange ulike lesere, men felles for dem alle er hennes lekne, umiskjennelige strek og sterke fargebruk.

Nylig har hun høstet enorm ros for sin siste bok, Hvordan lager man en baby?. Hun har tidligere vært nominert til både Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, Brageprisen og Kritikerprisen, for å nevne noe.

Lørdag 6. april kommer Anna Fiske til Deichman Lambertseter for å lese høyt fra Hallo skogen!. Dette er en del av åpningen av Lesefrøfestivalen, én uke med høytlesing for barn 0-6 år på hele Deichman, samtidig!

Vil du dele et leseminne fra barndommen med oss?

Jeg så mest på bildene, mye fordi at lesing var vanskelig for meg. Jeg husker så godt da jeg endelig knakk koden og fikk til å lese, det var som å finne en nøkkel som åpnet hele verden. Nå kunne jeg legge sammen bildene med ordene, og det var som om jeg kom inn i tankene til tegningene. Barndomshjemmet mitt var fullt av bøker, og jeg ble aller mest trukket mot bøkene med fotografier og illustrasjoner.

Barnebøker som mor hadde kjøpt til seg selv stod blant voksenbøkene, mine bøker stod i hylla inne på rommet. Jeg syntes det var koselig da vi leste mors bøker. Mor ble alltid så glad og lo av jenta som bodde på hotell Ritz i Paris. Vi abonnerte på tegneserier som vi leste etter tur da det kom en ny i postkassen. Jeg var minst av tre søsken og var den som fikk lese sist. Da hadde jeg lengtet i evigheter og stunden med Donald var magisk.

Hvorfor er det viktig å lese høyt for barn?

Lese høyt barn til barn, voksen til barn, voksen til voksen… er en så vakker gave å gi, at man felles dykker inn i et univers. Høytlesing skaper fellesskap og hvisker ut aldersforskjeller, humoren er den samme, nysgjerrigheten… Høytlesing skaper også fine minner. Når jeg leser igjen bøkene far leste for meg som barn er det som om han er hos meg. Når jeg leser bøkene jeg leste for mine barn da de var små om igjen er det jeg ser dem foran meg, hører nesten stemmene deres. Litt den samme følelsen som å høre på musikk man har minner til, plutselig er bare bildene fra det minnet der.

Jeg var besøksvenn for en dame på 100 år. Det var ikke alltid vi hadde så mye å snakke om, men når jeg leste for henne kom det minner opp og hun fortalte de mest fantastiske ting fra barndommen. Det var så vakkert hvordan ansiktet hennes lyste opp og jeg fikk se den lille nysgjerrige jenta fra 1920.

Hvordan synes du det er å lese høyt?

Å lese høyt er fantastisk. Liker så godt nærheten jeg får til andre mennesker når jeg gjør det. Hvis jeg leser høyt fra mine egne bøker er det som om bøkene våkner opp og får liv når de treffer og blir sett. Det er veldig meningsfullt og gir energi til å kanskje lage enda en bok til.

Å bli lest høyt for er et magisk øyeblikk som gir minner for livet. Lesefrøfestivalen springer ut av LESEFRØ-samarbeidet mellom Deichman og ca. 100 barnehager i Oslo, der målet er å skape godt språkmiljø, spre leselyst og leseglede. Velkommen til en eventyrlig høytlesingsuke!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.