Søk Meny Lukk
Lukk
Av: litteratur Kommentarer 23. mai 2019

Den nye stemmen fra Sør-Korea

Over 100 år vil like mange forfattere bidra med tekster til Future Library, et kunstprosjekt som vokser i Nordmarka. Årets forfatter er sør-koreanske Han Kang.

Tekst: Jarne Byhre / Bokomslag: Pax forlag
Foto: Robin Mientjes

Vi er veldig glade for å dele denne teksten om Han Kang og de litterære tradisjonene i hennes hjemland, Sør-Korea, med dere. Den er skrevet av den norske oversetteren av hennes bok, Hvit, Jarne Byhre. Han Kang gjester denne uka Deichman Hovedbiblioteket, Future Library i Nordmarka og Litteraturfestivalen på Lillehammer. Du kan møte henne hos oss lørdag 25. mai i samtale med Rosie Goldsmith. Her får du all info om arrangementet.

Litterære tradisjoner

Koreansk litteratur preges av høyt utdannete mennesker som alle har vunnet konkurranser og publisert verker i ulike magasiner før de får publisert bøker gjennom større forlag. Dette er i tråd med den koreanske litteraturhistorien der forfattere i stor grad har vært høyt utdannet med god kjennskap til store litterære verk. Vi ser ofte at koreanske forfattere fletter inn sin litterære kunnskap i sine verk. Dette gjelder også moderne forfattere, men kanskje tydeligst i Kim Manjungs Skydrømmen fra 1600-tallet der det hele tiden henvises til klassiske kinesiske verk og kinesisk historie.

Litteratur har en sentral plass i Korea og koreansk historie. Tradisjonelt ble litteraturen skrevet på kinesisk, mens nyere verk er skrevet på Koreas eget alfabet – Hangul. Korea har en stor andel bokelskere og mange bibliotek. Det er over 30 bibliotek i Seoul i tillegg til universitetsbibliotekene. Det er ofte mindre bokhandlere i T-banen som selger de mest populære bøkene. Det er ikke uvanlig å se mennesker sitte å lese bøker i bokhandelen. Bøker er relativt billig og lett tilgjengelig. Det er mye som blir oversatt og alle kjente verk finnes i flere utgaver.

Det personliges fremvekst

Den moderne koreanske litteraturen har gjennomgått store forandringer og i stor grad vært påvirket av vesten. I de senere årene har det vært viktig for Korea å etablere et eget uttrykk, så forandringer skjer fortsatt. På mange måter startet den moderne perioden med Kim Tong In og Kim Hyok som ga ut et litteraturmagasin. Det var under deres tid at forfattere som Kang Kyeong Ae, Choi Man Shik og Yi Sang (som har gitt navnet til Koreas største litteraturpris og som kanskje fortsatt er den mest spennende koreanske forfatteren når det kommer til stil og metode) eksperimenterte med stil og form.

«Jeg vil påstå at de norske oversettelsene er mer tro mot originalen enn de andre.»

Den koreanske litteraturen har alltid vært preget av den politiske spenningen i landet. I overgangen til den moderne tidsalder skrev man mye om utfordringene med den japanske okkupasjonen og Koreakrigen. Veldig mange verk fra 80-tallet og frem til i dag er preget av store konflikter som Gwangju-massakren, nord/sør relasjonen, tiden under Park Chung Hee til nåtidens utfordringer om å finne seg selv og sin plass i det koreanske samfunnet og resten av verden. Flere og flere koreanere reiser utenlands og får andre perspektiver på livet. Fokus på personlige utfordringer og seg selv som person samt utfordringer det får i et samfunn der det er et stort press på å være lik alle andre synes å bli mer og mer fremtredende. Han Kang er en typisk representant for den personlige reisen der vi ser verden gjennom en «jeg-person» i stedet for en 3. person. Vi ser også flere og flere kvinnelige forfattere ta opp utfordringer ved det å være kvinne og ting som angår kvinner.

Vi ser at flere og flere koreanske forfattere er mer direkte i sitt budskap og noen kan være på grensen til vulgære uttrykk, men det er fortsatt få som våger seg over den grensen. Beskrivelse av følelser og tanker snarere enn handlingen i seg selv blir gradvis sterkere, noe som gir bøkene mer spenning.

Kort om Han Kang

Han Kang ble født inn i en litterær familie der faren, Han Seung-won, og broren ,Han Dong Rim, også er forfattere. Hun ble født i byen Gwangju i Sør-Korea i 1970, og flyttet til Seoul da hun var ti år. Hun studerte koreansk litteratur ved Yonsei Universitet og har undervist i skrivekunst ved Seoul Institute of the Arts. Karrieren begynte da hun fikk publisert fem dikt i vinterutgaven av bladet Litteratur og samfunn i 1993.

Siden har hun utgitt en rekke bøker — romaner, noveller, essays og poesi. Han Kang har vunnet flere litterære priser i hjemlandet og internasjonalt. I 2005 mottok hun Koreas største litteraturpris Yi-Sang litteraturpris for novellen Den mongolske flekken og i 2016 ble hun, sammen med oversetteren Deborah Smith, tildelt den Internasjonale Man Booker-prisen for romanen Vegetarianeren. Hun ble også nominert til samme pris for boken Hvit i 2018. Han Kang har publisert tre bøker i Norge, Levende og døde, Vegetarianeren (begge oversatt av Vivian Evelina Øverås) og Hvit.

Inn på det internasjonale arenaen

Korea har i dag flere forfattere som gjør det stort på den nasjonale og internasjonale arenaen. Han Kang har på mange måter overtatt som den store kvinnelige forfatteren etter Shin Kyung Sook. Han Kangs verk, så langt jeg vet, er mye per personlig, fylt av bilder, refleksjoner, tanker og følelser, men vi kjenner fortsatt igjen trekkene av den koreanske litteraturen. Jeg oppfatter fortellerstilen som veldig sterk og man blir lett dratt inn i fortelleren i stedet for å se det utenfra.

Siden koreansk er et språk som kun snakkes av koreanere er ikke litteraturen like lett tilgjengelig utenfor landets grenser. Det kreves at noen oversetter et verk til f.eks. engelsk og at flere leser dette for at forfatterne skal bli kjent utenfor landets grenser. Det tar derfor tid. Når noe blir oversatt er det sjelden en enkelt novelle, men enten en samling eller en større roman. Samtidig handler det om et tema som et forlag tør satse på og som de ser har relevans for lesere i eget land.

Vegetarianeren er en spennende bok om forandring der man i begynnelsen er usikker på om hun virkelig er syk eller bare har bestemt seg for noe som er annerledes. Å gå inn i hodet på noen som tenker annerledes enn «normalt» er et interessant tema på flere plan. Boken er også skrevet på en slik måte at den kan være lett å overtolke, noe som appellerer til litteraturelskere.

Han Kang er årets Future Library-forfatter

På lørdag kan du møte Han Kang, som har skrevet en tekst ingen får lese før år 2114. Hun er årets Future Library-forfatter, den femte av 100. Alle de hemmelige manuskriptene blir lagt i et spesielt rom i nye Deichman Bjørvika, som åpner i 2020. Velkommen til Samtale med Han Kang på Deichman Hovedbiblioteket!

Publisert av Deichman Hovedbiblioteket Onsdag 22. mai 2019

Hvordan oversette koreansk litteratur

Den største utfordringen er det koreanske språket. Grammatikken gjør det lett å skrive lange setninger uten å miste tråden. Det er vanlig med setninger som strekker seg over 6-8 linjer, og noen ganger til og med 10-15 linjer før det kommer et punktum. På koreansk holder man tråden fint, men på norsk vil man miste den. Den største utfordringen er å dele opp setningen på en måte som gjør at det flyter, men samtidig være tro mot originalen. Som oversetter liker jeg å gjøre en første oversettelse der jeg ikke tar meg friheter, men legger meg så tett opp til originalen som mulig. Jeg prøver å finne ord og uttrykk som tilsvarer det som blir brukt, så blir det en diskusjon med forlaget og språkvasker om hva vi lander på.

Det er også en utfordring at koreansk har et veldig stort ordforråd og det er vanskelig å gjengi uttrykkene uten å lage lange forklaringer som bryter med flyten og oppbygningen av f.eks. spenning. Jeg har nå oversatt over 15 bøker fra koreansk til norsk og sammenlignet dem med oversettelser til engelsk og fransk. Jeg vil påstå at de norske oversettelsene er mer tro mot originalen enn de andre. For eksempel er det vanlig å oversette hanu-nim med Gud, men i Korea skiller man mellom Hana-nim og Hanu-nim. Den kristne Gud og en gud. Mens i oversettelsene er det vanlig å oversette det til den kristne Gud, noe som automatisk begrenser vår forståelse.

For meg er det et stort ansvar da jeg lett kan legge min forståelse i oversettelsen. Alt i alt er direkte oversettelse fra koreansk et spørsmål om kompromiss der målet er at selve budskapet kommer frem på den måten forfatteren presenterer det uten at jeg som oversetter (for)tolker innholdet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.