På vandring inn i et forfatterskap
Hva skjer når en bok får deg til å ta fjorten dager fri fra familien for å vandre i Sør-Frankrike? For Alexander Leborg ble det starten på et forfattervirke.
Tekst og foto: Nora Nordskar Hoel / Toppbilde: Alexander Leborg
Å gå i fotsporene til en av verdens mest kjente forfattere, mannen bak Skatten på sjørøverøya og Dr. Jekyll og Mr. Hyde, gjorde at den mangeårige oversetteren Alexander Leborg gikk fra å være en som forvalter andres ord til å skrive sine egne. Og når jeg sier gå mener jeg det, en elleve dager lang fottur fra Le Monastier-sur-Gazeille til Saint-Jean-du-Gard i Syd-Frankrike. Boka som satt det hele i gang er På vandring med et esel i Cevennene, skrevet av Robert Louis Stevenson og utgitt i 1879.
– Det er lenge siden jeg leste boka for første gang, ti-femten år siden, forteller Alexander Leborg. – Den var både morsom og rørende. Og den slapp aldri taket i meg.
Siden den gang har han lest, tenkt på, snakket om og altså gått i fotsporene av Stevensons reiseskildring. I 2018 kom den for første gang på norsk, i Leborgs oversettelse, og nå er hans egen bok, På vandring uten esel i Cevennene, også ute.
Skrevet under åpen himmel
Jeg har invitert den ferske forfatteren til biblioteket for å høre hva det er ved den snart 150 år gamle teksten som inspirerte ham til å skrive sin første bok.
– Stevensons bok er veldig personlig, nærmest selvutleverende. Skildringene av alle vanskelighetene han møter og hans manglende evner til å løse dem tegner et bilde av en ganske udugelig ekspedisjonsleder og eseldriver. Samtidig merker man en voksende fascinasjon for og kjærlighet til naturopplevelsen. Teksten er breddfull av gullkorn, og da jeg etter hvert forsto at nesten hele boka faktisk er skrevet underveis vokste min beundring for Stevenson ytterligere. En av de vakreste formuleringene jeg noen gang har lest om det å vandre skrev han så å si samtidig som klærne hans tørket etter en katastrofal overnatting ute i skogen i striregn.
Leborg har dykket ned i Stevensons forfatterskap og liv, og har blitt overrasket over hvor mye spennende han har funnet. Han forteller om en belest ung mann med dårlig helse og en intens kjærlighetshistorie. Men hva er det mest interessante, synes han?
– I oppveksten hadde han en barnepike som var fundamentalistisk protestant. Hun sang godnattsanger og leste høyt for ham, og hun skremte vannet av ham med sine spådommer om at foreldrene hans ville komme til helvete fordi de spilte kort. Som voksen fortalte han om marerittene hun påførte ham, og det er lett å tenke seg at hun bidro til å forme ham til en så god forfatter av spenningsromaner og grøssernoveller. Men aller mest fascinerende med Stevenson er kanskje den sterke viljen han må ha hatt, som fikk ham til å bryte med foreldrenes forventninger og bli forfatter, og til å reise rundt halve kloden på jakt etter kjærligheten, på tross av dårlig helse, og til slutt bosette seg på Samoa i Stillehavet der han forble aktiv helt til han døde, bare 44 år gammel.
Å se sitt eget navn på bokryggen
Etter å ha båret Stevensons tekst med seg i flere år bestemte Leborg seg for at også han ville gå den samme turen.
– Boka vekket en lyst i meg til å utforske dette landskapet selv, sier han.
Så, sensommeren 2017 lå alt til rette for tur – familiefaren hadde fått to uker fri hjemmefra og et oversetterstipend som gjorde det økonomisk litt enklere – og han reiste til Frankrike for å gå ruta som den kjente forfatteren gikk og føre dagbok underveis.
– Da jeg fikk overtalt et forlag til å la meg oversette Stevensons bok bestemte jeg meg tidlig for å gjøre noe mer ut av det, være en ambassadør, skrive en artikkel eller to, og fortelle om Cevennene og Stevenson i ulike fora. Det var først etter å ha vandret noen dager at jeg kom på ideen om å skrive en hel bok.
Det kom ikke helt ut av det blå for, i tillegg til å alltid skrive dagbok fra lengre turer, har det lenge ligget en liten bokdrøm og murret i ham.
– Jeg liker å skrive og har lenge hatt lyst til å kunne bruke mer tid på det, tenkt at jeg ville bli stolt hvis jeg en dag fikk se en bok med navnet mitt på ryggen. Men jeg har aldri hatt tid og ro til å finne ut nøyaktig hva jeg skulle skrive om. Grunnen til at det faktisk ble en hel bok denne gangen, tror jeg handler om at det var et tydelig definert og konkret prosjekt. Jeg visste hvor fortellingen begynte og sluttet.
Entusiasme som smitter
Ideen kom altså underveis, mens han gikk timevis i stillhet og betraktet det samme landskapet som den tuberkuløse Stevenson en gang også så.
– Å gå i noen dager, helt alene, var en helt spesiell og overraskende sterk opplevelse jeg håper mange vil unne seg. Tankene vandrer i uante retninger, og plutselig kommer man for eksempel på at man skal skrive bok. Hvis jeg har klart å formidle entusiasmen for vandringen i dette landskapet til eventuelle lesere, er prosjektet vellykket.
Det kan jeg skrive under på: entusiasmen smitter. Og til tross for at det er en lang gåtur han skildrer får Leborg det til å virke både lett og meningsfullt.
– Jeg håper jo noen får lyst til å reise dit, svarer han på min begeistrede kommentar. – Eller bare gå en lang tur. Dette er en enkel og svært lite strabasiøs og heltemodig form for mikroekspedisjon som hverken krever store ressurser, mye forberedelser eller spesielle fysiske evner. Det eneste man må gjøre er å sette av tiden det tar.
En god idé kommer sjeldent alene
Det skulle vise seg at den nybakte forfatteren ikke er den eneste som har latt seg begeistre av Robert Louis Stevensons bok.
– Noe av det første jeg oppdaget da jeg begynte å gjøre research til min egen bok, som nesten tok motet fra meg, var at en rekke andre hadde fått nøyaktig samme idé som meg, forklarer han. Leborg fant flere titalls bøker som nettopp gjør det han hadde gjort, gått i Stevensons fotspor i Cevennene.
– Den nyeste boka var skrevet av en ung franskmann som gikk turen bare to uker før meg, fortsetter han med latter i stemmen. – Først ble jeg slått i bakken. Var det så uoriginalt!? Men så slo det meg at dette måtte være et tegn på at ideen var god. Jeg tror det hører til sjeldenhetene at én bok avstedkommer så utstrakt pilegrimsaktivitet – sekulær, vel å merke.
At Stevensons bok har vært betydningsfull for Leborg er tydelig. I tillegg til å ha bydd ham på leseglede og unike oversetterutfordringer var det altså dette som skulle gjøre ham til forfatter.
– Å kalle seg selv forfatter sitter nok langt inne, runder han av. – Men det er jo På vandring med esel i Cevennene, og landskapet den inspirerte meg til å oppsøke, som inspirerte meg til å skrive en bok.