Å rope ut sin smerte

– Mine tekster handler mest om mitt privatliv og egne erfaringer. Mennesket roper ut sin smerte. Skrikene som ikke kan høres, blir poesi, sier den aktuelle fribyforfatteren Benyamin Farnam.

Tekst: Ingela Nøding / Foto: Nora Nordskar Hoel

En iskald januardag i 2018 lander han på Gardermoen etter flere år på flukt fra regimet i Iran. Som filmskaper har han fått innvilget søknaden om å bli Oslos neste fribykunstner. Et drøyt år senere er han utgitt på et av Norges største forlag i antologien Å kysse en ørken. Å kysse en myr – men nå som poet. Mye har rukket å skje det siste året i den 34-år gamle mannens liv.

Vil du presentere deg selv for norske lesere? Hvem er Benyamin Farnam?

– Jeg har levd et omskiftelig liv på veien fra Iran til Norge. Jeg kommer fra et land med et veldig kjærlig folk, men med grusomme herskere. Et land hvor kunstnerne sitter i fengsel og tyvene sitter på toppen av samfunnet, i en regjering som eser ut for hver dag som går.

Du er egentlig dokumentarfilmskaper. Hvordan ble du poet?

– Jeg er egentlig ikke dikter, men av og til er det noen ting i livet mitt som ikke kan sies på andre måter. Derfor uttrykker jeg dem i form av poesi.

Farnams dikt speiler hans fortid som aktivist i hjemlandet Iran og senere i Tyrkia. De har en ublu og flammende språkdrakt og uttrykker både sinne og sårhet. Forfatteren har engasjert seg for menneskerettigheter og satt fokus på iranske minoriteter og flykningers situasjon gjennom sine filmer.

Poesi har han aldri tidligere tenkt på å utgi fordi diktene ville blitt sensurert i Iran. Men de fleste av dem har han publisert digitalt under alias på sosiale medier. Nå er et knippe av dem oversatt til norsk av Øyvind Berg i antologi-prosjektet initiert av Norsk PEN. Aschehoug og antologiens redaktør, Johanne Fronth-Nygren, har samlet tekster skrevet av Friby-forfattere i Norge, hovedsakelig dikt men også noe prosa. Deretter har de fått dem oversatt til norsk fra blant annet persisk, arabisk og aserbajdjansk. Tekstene spenner tematisk vidt, fra krig, kjærlighet og vold til et forfriskende blikk på Norge. Boka ble lansert på Litteraturfestivalen på Lillehammer der et lydhørt publikum fikk høre Farnam og de andre skribentene lese sine tekster høyt.

Du bruker et veldig direkte språk, men virket ikke nervøs på scenen. Har du tenkt noe på hvilke reaksjoner du kan få på din skrivestil?

– Jeg skriver om ting som har blitt hørt og sagt i samfunnet rundt meg. Forbannelser, klager og romanser forekommer hver dag i folks liv. Men først når de settes på papiret, springer de en i øynene. Jeg tror at også disse ordene har en plass i verden og at det fins en tid og en bruk for dem alle.

Har du lest de andre tekstene i antologien? Hva syns du om dem?

– Jeg har lest noen av dem, men forstår dem kanskje ikke fullt ut, skriver Farnam, som har lært seg norsk i et radig tempo, men som sier han ikke forstår alt enda. – Det er likevel interessant for meg å lese hvordan ikke-norske ser på Norge.

Hvordan ser du selv på Norge?

– Jeg ser Norge nærmest som filmsekvenser fra en film som heter Sanger fra andre etasje av Roy Andersson. Her er det ikke så kaldt og tørt som i russiske romaner, og heller ikke kjærlighet eller spenning i like stor grad som i Østen. Her er loven alt, og ingenting skjer utenfor loven. Jeg ser Norge som et land med respektable mennesker som er veldig respektfulle overfor hverandre. De smiler til hverandre hver dag, men vil ikke sitte ved siden av hverandre på bussen. Dette er forskjellene som interesserer meg.

Hvordan er livet for kunstnere i Iran i dag?

– Jeg tror dessverre at kunst i Iran kommer til å bli mer og mer ødelagt for hver dag som går. Overfladisk, verdiløs og statlig kunst erstatter den rene og dype kunsten. Ekte kunstnere som har noe å si, får ikke tilgang til økonomiske ressurser. Hvordan kan en kunstner som må ha to jobber få ro til å arbeide kreativt? Dessuten er det store barrierer som sensur, beslag og fengsel som venter mange av dem.

Fortsetter du å skrive poesi ved siden av filmprosjektene dine?

– Sikkert! Mine dikt og tekster er til for mitt hjerte, og jeg vil ikke legge dem til side.

Har du lyst til å lese Benyamin Farnams dikt? Her kan du låne antologien.