Folkebibliotek bak fengselsmurene

To av Deichmans tjuetre bibliotek ligger bak fengselsmurer. Nå skal du få bli kjent med en av dem som i 30 år har gitt de innsatte et like rikt bibliotektilbud som vi på utsiden har.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Foto: Erik Thallaug, Fotofolk

Biblioteket på Bredtveit kvinnefengsel er ikke så stort, men det er fylt med bøker, film og musikk og er lunt og koselig.  Varme rødoransje gardiner rammer inn utsikten til grønne hageområder utenfor. På veggene henger bilder malt av tidligere innsatte, fotografier og små vitsetegninger. Dette er et bibliotek med personlighet.

Mye av den personligheten kommer fra dama som har styrt skuta de siste 30 årene, Liv Stensby. Gjennom opp- og nedturer har hun gitt de innsatte på et av Norges seks kvinnefengsler et bibliotektilbud på linje med det vi på utsiden av murene har. Før hun nå overlater roret til en ny bibliotekar har jeg invitert meg selv dit for å høre om arbeidet og hennes tanker om hva biblioteket betyr for de innsatte på

Bredtveit.

Du må like folk

Omsorg er noe av det første samtalen dreier inn på. Liv har alltid engasjert seg politisk og er opptatt av både kriminalpolitikk og kriminalomsorg. Da Liv var midt i tredveårene, etter flere år på avrusningsstasjonen, som sigøynerlærer og truckfører, utdannet hun seg til bibliotekar. Helt siden hun banket på i Oslo fengsel i 1988, og spurte om det var mulig å få jobb som bibliotekar der, har hun jobbet bak murene. Å jobbe som «vanlig» bibliotekar mener Liv aldri ville funket for henne.

Mye av arbeidet hennes strekker seg langt utover det vi vanligvis forbinder med bibliotekarbeid og handler i stor grad om å vise omsorg for mennesker i krise. Hun understreker at det er viktig å like folk i denne jobben, og gjerne også de ikke så mange andre liker.
– Jeg er ideologisk imot fengsel, utdyper hun. – Men jeg innser at det aldri vil gå, så da får man gjøre det best mulige ut av det.

Så, hva er da det best mulige? Dette biblioteket har et stort tilbud til de innsatte, bøker, film og musikk. Til de fremmedspråklige bestilles det inn etter ønskelister. Det er døgnåpent, og betjenes av bibliotekaren og innsatte. Liv gjør mye veiledning en-til-en og forsøker å få flest mulig av de innsatte til å besøke biblioteket. Det hender også at Liv har noe ekstra å tilby, som lesebriller om synet har blitt dårlig eller innleste barnebøker mødre i fengselet kan dele med sine barn.

Liv Stensby sammen med bibliotekarstudent Kaja Sæther.

Betydningsfullt påfyll for de innsatte

I biblioteket på Bredtveit, som alle de andre bibliotekene rundt i byen vår, arrangeres det også mange opplevelser. De har hatt skrivekurs og foredrag, konserter og lesestunder. I løpet av 2018 var det 48 arrangement hvor det samlet var mer enn 800 til stede.

Det aller mest populære biblioteket inviterer til er strikk & lytt. Det har plass til seks stykker, og vanligvis er det fullt. Da tennes de elektriske stearinlysene, Liv finner frem ekstra god te og så samles de rundt en tekst hun leser høyt.
– Noen ganger rekker jeg ikke å lese mer enn ett dikt før skravla er i gang, sier hun. Andre ganger lyttes det stille og konsentrert. Hun leser ulik litteratur, men som regel er det ganske kort. Mange strikker mens de lytter, og sammen bidrar de til prosjektet solidaritetsnøster. Det er viktig for de innsatte forteller Liv, for det er en av få måter de selv kan bidra med noe betydningsfullt til noen andre.

Biblioteket tilbys alle, også de i isolasjon. En ettermiddag i uka er derfor satt av til dem og da tar Liv dem med seg dit, en og en. Da får også de mulighet til å være i andre omgivelser, snakke med en som står litt på siden og å låne med seg for eksempel filmer tilbake til cella. Dette er høyt prioritert og noe alle som arbeider i fengselet er opptatt av. Total isolasjon er ikke godt for noen.

Hva leses på Bredtveit?

På dette biblioteket er det like stor variasjon som på andre bibliotek. Selv om det kun er 45 lånere har de like ulik smak og behov som alle andre. I hyllene forsøker derfor Liv å ha et stort utvalg, så alle skal kunne finne noe.
– Det lånes jo mye krim, sier Liv men legger i samme åndedrag til at det gjør det vel strengt tatt over alt. I hyllene er det utstilt alt fra nye romaner, flettebøker og tegneserier til emner Liv synes det er viktig å løfte frem, som vold mot kvinner, prostitusjon, rusmisbruk, menneskerettigheter, kriminalitet.

Ute på gangen, ved inngangen til biblioteket, viser Liv meg en av bibliotekets mest populære kategorier. Fanger & fengsel er en sammensatt kategori med både fagbøker, romaner og skildringer av personlige beretninger. Felles for dem er nettopp deres tilknytning til fengselet, om kriminalitet på ulike vis. Her står lovsamlinger og Papillon side om side. Blant disse bøkene finnes det også en god del eldre titler, noe det er liten plass til i resten av biblioteket.
– De får stå, for det er viktig å kjenne historien til institusjonen vi er i, forklarer Liv. – Så får vi se om den nye bibliotekaren mener det samme som meg.

Hver eneste dag er meningsfull

– Hadde jeg ikke vært så sta hadde jeg ikke vært her så lenge, sier den avtroppende bibliotekaren. Det har ikke alltid vært lett, men det har alltid vært meningsfullt. Selv etter så mange år kan Liv med letthet si at jobben fremdeles hverken er rutinepreget eller kjedelig.

Liv snakker med varme i stemmen. Hun har mye å dele, om små episoder i møte med enkeltmennesker og store politiske forandringer hun har stått midt i. At det er Deichman – folkebiblioteket vårt – som drifter også biblioteket i fengselet understreker hun flere ganger viktigheten av. Gjennom årenes løp har hun besøkt mange fengselsbibliotek i andre land og sett hvilke løsninger de har, og hun er tydelig i sin konklusjon: Vi har den beste løsningen.

– Når det kommer til stykket handler det om å være genuin, oppsummerer Liv. Hun er til stede med hele seg, hver eneste dag. Hun forteller om da hun begynte å gråte etter å ha lest en av Levi Henriksens noveller på strikk & lytt, og om hvor viktig det har vært av å markere dager som 8. mars.
– Biblioteket er viktig for demokratiet, avslutter Liv. – Og her i fengselet blir bibliotekets rolle som en av demokratiets hjørnesteiner mer synlig enn på utsiden.

Biblioteket gjør det utholdelig

Før jeg går finner Liv frem teksten «Fengselsbiblioteket som møteplass. En feltstudie», en praksisoppgave skrevet av Kaja Sæther, student ved OsloMet. Hun sender den med meg hjem, og på t-banen ned mot sentrum får jeg umiddelbart bekreftet det vi har snakket om de to siste timene. Feltstudien fra Deichman Bredtveit viser at de innsatte opplever biblioteket som et fristed som gir pusterom fra den enkeltes situasjon og fengselets rutiner.

Oppgaven fortsetter: «Og det skyldes ikke bare flukten og distraksjonen som samlingen og arrangementene kan by på, men også det at biblioteket og bibliotekaren representerer verden utenfor, og på mange måter er uavhengig av fengselet (innenfor visse rammer, så klart). En av informantene, som hadde lest sin første bok noen sinne nå under soning og som har blitt «helt besatt» av lesing, hadde følgende si om saken: «Biblioteket er med på å gjøre det holdbart her inne.»»