Sommersnakk med Kristin Storrusten

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Julie Pike / Bokomslag: Gyldendal

Kristin Storrusten har mest sannsynlig skyld i at vi er mange flere småbarnsmødre som tør å snakke om om vanskelige følelser knyttet til våre nyfødte babyer, barselomsorg og kvinnekroppen. Diktsamlingen Barsel ble en stor suksess, og nå har Storrusten også kommet med en guidebok for foreldre, Feltnotater fra småbarnslivet, sammen med Heidi Bøhagen og Therese G. Eide. Men det er Svart lego, Storrustens aller første barneroman, vi skal spørre litt om i dag.

Gratulerer så mye med din første bok for barn, Svart lego! Du har gitt ut bøker for voksne også, både dikt og sakprosa, men hvordan har det vært å skrive for barn i forhold til det å skrive for voksne? Hvordan setter du deg inn i barnets hode?
Det var redaktøren min som sa det, at den eneste forskjellen er at man må være hundre prosent ærlig når man skriver for barn. Stemmen til Thomas kom ganske greit til meg, og så hjalp redaktøren til å skrelle vekk det som var for voksent.

Hva mener du er viktig å tenke på når du skriver for barn og unge?
Jeg tenkte ikke at jeg skulle skrive noe dummere enn for voksne, bare for en med mindre erfaring. Barn er like forskjellige som voksne. Jeg blir så irritert når noen er sånn «dårlig barnebok, sønnen min likte den ikke», akkurat som man sier «dårlig bok, tanten min likte den ikke» om voksenbøker.

Svart lego handler mye om det å være «dritten i midten», og om å ha to søsken som krever ganske mye ekstra av foreldrene dine. Samt det å hate farmoren sin. Hvordan kom denne idéen?
Jeg synes søskenforhold er veldig interessant, og skulle ønske flere skrev om det. Jeg kjenner familier som har barn med ekstra utfordringer, og vet at da blir alt litt «satt på spissen». Heldigvis har jeg selv hatt gode bestemødre og godt søskenforhold, men det starten med tanken «Hva hvis …».

Vårt Land kritiserte deg for å ikke gjøre det å ha en troende karakter i en barneroman til et sentralt grep. «Ellers er det ikke noe vits», skriver de. Hva tenker du om det?
Det er jeg så uenig i! Thomas er altså kristen, men det er ikke en viktig del for handlingen. Eller, det er viktig fordi han har en trygghet i det, og det trenger han, stakkars, men det er ingen konflikt knyttet til religionen hans. Noen barn tror på Gud, og jeg mener det er viktig at barnelitteraturen gjenspeiler et mangfold av barn. Hovedpersoner skal ikke være nøytrale.

Hovedpersonen din, Thomas, er en skikkelig lesehest. Hva tror du han skal lese i sommer?
Jeg tror han skal lese Fake av Mina Lystad, og kanskje dette er sommeren han leser Narnia på egen hånd første gang?

Hele barndommen min er leseminner!

Har du et fint leseminne fra barndommen du kunne tenke deg å dele med Litteraturbloggens lesere?
Hele barndommen min er leseminner! Men som barn av min generasjon, tror jeg det må bli å vente på og lese Harry Potter etter hvert som de kom ut. Jeg fikk den første boken da den kom ut på norsk da jeg var 13, og siden fulgte utgivelsene meg oppover. Lurer på om det var bok 4 som hele familien måtte oppsøke den eneste engelskspråklige bokhandelen i Kroatia for å få tak i.

Hva skal du lese i sommer?
Jeg holder på med Harry Potter-bøkene, faktisk, nå er jeg på bok 5, så da blir det vel bok 6. I tillegg leser jeg Anna Karenina av Leo Tolstoj, for jeg har aldri lest noen av de store klassiske russerne og tenkte det var på tide.

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk». I år snakker vi med ferske barne- og ungdomsbokforfattere. To ganger i uka forteller forfatterne om bøker og sommerlesning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!