Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Nora Nordskar Hoel Intervjuer 9. juli 2019

Sommersnakk med Anne Sverdrup-Thygeson

Litteraturbloggen snakker med et knippe barne- og ungdomsbokforfattere om de magiske leseminnene og om hvordan det er å skrive for barn.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Toppbilde: Håkon Sparre, NMBU
Bokomslag: Kagge forlag / Foto: Mikkel Soya Bølstad

Professor Anne Sverdrup-Thygeson har vakt buzz langt utover landegrensene med sin bok, Insektenes planet. Denne sommeren kan også barna lære om de små rare, viktige og vakre vesenene når professoren for første gang skriver til et yngre publikum.

Gratulerer med Insektenes hemmeligheter – snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg, hvordan er det å få gitt ut den første barneboka si?
Det blir fantastisk gøy! Og jeg er spent på mottagelsen … Boka er i trykken nå, men fra 31. juli er den å finne i butikkene. Bøker har betydd så mye for meg, helt fra jeg var liten. Jeg har også lest masse for egne barn – i mange år var vi nærmest som inventar å regne på det lokale folkebiblioteket. Det ergret meg at det var så langt mellom de gode barnebøkene om norsk natur. Det meste var oversatte bøker der det vrimlet av arter som ikke finnes her til lands, uten at det framgikk. Mulighetene for undring og fascinasjon forsvant dessuten ofte i et i overkant tørt og kjedelig språk. Heldigvis har dette blitt bedre de siste årene, nå dukker det opp mye bra norsk sakprosa for barn.

Du har hatt stor suksess med Insektenes planet, som henvender seg til voksne lesere. Hvordan har det vært å nå skrive for barn? På hvilken måte har prosessen vært annerledes?
Å skrive for barn er krevende, og noe jeg har nærmet meg med ydmykhet og stor respekt. Jeg har prøvd meg fram for å finne en balanse mellom et enkelt språk som fungerer for barn, men som likevel er tilstrekkelig til å kunne fortelle rare og morsomme detaljer om de vanlige insektene rundt oss i Norge – og noen utvalgte utenlandske. Her har jeg fått god hjelp av både testlesere og forlaget. For kjenner barn i dag ord som kolbøtte og hermetikkboks? Og hvordan skal jeg forklare insektenes metamorfose – et naturlig mirakel selv vi forskere ikke forstår fullt ut? Jeg forsøker å finne eksempler som ligner, fra barnas verden – som å si at larvens hudskifte minner om når du vrenger av deg en trang badedrakt.

Jeg samlet på fine ord som barn. Fremmedordet onomatopoetikon var kanskje det aller fineste i samlingen.

https://www.norli.no/media/catalog/product/cache/dc8b4c47d694949a7fda43a51161ef45/9/7/9788248924401.jpgPå bokas omslag kan vi lese ord som snorkelmygg og zombiebiller. Kan du fortelle oss om ett av de mest spektakulære insektene du har med i boka di?
Stikkmyggen som summer rundt deg nå i sommer har faktisk en snorkel på rumpa som barn. Da lever nemlig mygglarven i vanndammer, der den henger rett under overflaten. Bare snorkelen stikker opp og sørger for at larven kan puste.

I varmere land lever et insekt som dreper andre insekter ved å prompe på dem. Larvefisen er så full av giftige gasser at selv mye større insekter blir lammet, slik at de ikke kan bevege seg. Da er det lett å spise dem opp. Slikt er jo spektakulært, tenker jeg!

Har du et fint leseminne fra barndommen som du vil dele med Litteraturbloggens lesere?
Jeg har mange gode høytlesningsminner. Å få sitte på fanget til bestefar i ørelappstolen i kroken mens han leste Skarvene fra Utrøst og andre folkeeventyr (først som stor forstod jeg at Utrøst var de ytterste øyene på Røst, og ikke en plass for de utrøstelige). Høytlesning på sengekanten på hytta, som var en enkel tømmerkoie uten strøm og vann. Hvis det var kaldt, fyrte vi i ovnen på soverommet. Den hadde vinduer av kråkesølv slik at jeg kunne se flammene på innsiden.

Mamma leste ofte fra en svensk dyrebok, Djurens underbara liv. Den var full av ord som var uvante og morsomme å si – som igelkotte og sork. Jeg samlet på fine ord som barn. Fremmedordet onomatopoetikon var kanskje det aller fineste i samlingen.

Hva skal du lese i sommer?
Det blir en herlig blanding av sjangere. Jeg har fått et par forhåndseksemplarer av høstens bøker, og har akkurat lest ut Kristin Vallas nye bok Ut av det blå. Nå gleder jeg veldig til å lese Marie Auberts første roman Voksne mennesker. Imens leser jeg novellesamlingen Tretten måter å se på av Colum McCann, resten av Andreas Tjernshaugens bok Hvaleventyret, og venter på å rykke forrest i bibliotekkøen for billedboka Fortellinger fra indre by av Shaun Tan. Og så har jeg en sakprosabok i stabelen min som jeg lenge har ventet på å få tid til å lese, en bok om jord, natur og mennesker: The Ground Beneath Us: From the Oldest Cities to the Last Wilderness, What Dirt Tells Us about Who We Are av amerikaneren Paul Bogard.

*

I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk». I år snakker vi med ferske barne- og ungdomsbokforfattere. To ganger i uka forteller forfatterne om bøker og sommerlesning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.