Sommersnakk med Iben Akerlie
Litteraturbloggen snakker med et knippe barne- og ungdomsbokforfattere om de magiske leseminnene og om hvordan det er å skrive for barn.
Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Anne Valeur / Bokomslag: Aschehoug
Skuespiller og forfatter Iben Akerlie har gjort flere forsøk på å skrive oppfølgeren til suksessen Lars er LOL. Kan hende kommer den etter hvert, men denne gangen løsnet skriveprosessen først da hun begynte med noe helt annet, og nå blir det en bok for de litt yngre barna. Det er bare å glede seg til Kjempefesten kommer i starten av bokhøsten, med Inga H. Sætre som illustratør!
Du pangdebuterte i 2016 med Lars er LOL. Hvor sann er myten om «den vanskelige andreboka»? Er andreboka den ultimate svenneprøven?
For meg var den vanskelig – av flere grunner. Store livsendringer, mye arbeid i det andre yrket mitt som skuespiller, OG press. Jeg vet ikke om det var fordi Lars ble så godt mottatt, at det ble vanskeligere å skrive en ny bok, men jeg tror nok litt at det ble slik for min del. Jeg kjente på et press til å fortsette suksessen. Lenge skrev jeg på en oppfølger, i flere varianter, som jeg ikke syntes ble dårlige, men som heller ikke var riktige. Det var først da redaktøren min foreslo at jeg kunne løsrive meg og gjøre noe helt annet, at det løsnet. Nå bryr jeg meg ikke så mye om jeg består «den ultimate svenneprøven» med andreboken, fordi jeg selv er fornøyd med resultatet og veldig glad i historien.
Det var først da redaktøren min foreslo at jeg kunne løsrive meg og gjøre noe helt annet, at det løsnet.
Lars er LOL er skrevet for mellomtrinnet, mens Kjempefesten passer til de litt yngre barna. Har prosessen vært ulik?
Prosessen har nok vært ulik, ja, men hvor mye som skyldes ulike aldersgrupper, er vanskelig å si. Det som er tydelig, er at det er to veldig forskjellige bøker i tekst og uttrykk. De bærer med seg mange av de samme temaene, men fremstår meget ulike. Jeg tror det kommer av at jeg selv er så utrent og fersk som forfatter, og det er nok et resultat av min egen fomling og lyst. Det er morsomst å skrive når man får gjøre som man vil, og med min lille erfaring føler jeg nok at historiene kommer til meg som de gjør – og da blir det litt tilfeldig hvem de passer best for.
Kjempefesten handler om Finn, Maja, Kim og Pandora. Hvem er disse typene?
Finn og Maja er som mange andre; de er bestevenner som kan gjøre alt og ingenting sammen. De støtter seg på hverandre, noe som er veldig trygt, men som nok kan gjøre dem litt blinde for omverdenen. De liker tull og tøys, men hater juks. Kim og Pandora er to ganske vanlige kjemper som bor i skogen utenfor byen hvor Finn og Maja bor – der har de bodd en stund, kanskje fem hundre år, men de har aldri støtt på menneskene i byen, mest fordi de er usynlige. Men da de finner Finn og Majas invitasjon til kjempefesten, endrer alt seg: For det første blir de meget rørte av å bli invitert, og for det andre blir de synlige.
Har du et fint leseminne fra barndommen som du vil dele med Litteraturbloggens lesere?
Ja: Tsatsiki-bøkene av Moni Nilsson-Brännström, de mener jeg fortsatt holder koken. Og selvfølgelig Markus og Diana og Markus og jentene av Klaus Hagerup. Alt føles som fine sommerbøker.
Hva skal du lese i sommer?
Jeg selv leser David Foster Wallaces Infinite Jest og A political History of the World: Three thousand years of war and peace av Jonathan Holslag.
*
I år som tidligere år publiserer Deichmans litteraturblogg intervjurekken «Sommersnakk». I år snakker vi med ferske barne- og ungdomsbokforfattere. To ganger i uka forteller forfatterne om bøker og sommerlesning. Kanskje får du noen gode lånetips? God sommer!