Søk Meny Lukk
Lukk
Agota Kristof, Katarina von Bredow, Kjersti Anfinnsen, Matias Faldbakken
Av: Marte Storbråten Ytterbøe Anbefalinger 1. september 2019

Bøkene vi gleder oss til

Deichmans bibliotekansatte har samlet troppene for å gi deg noen av de bøkene vi tror blir høstens godbiter.

Tekst: Nora Nordskar Hoel, Ingela Nøding, Kaja Østgård Pettersen, Katrine Judit Urke, Astrid Werner, Pernille Bruvik Westberg, Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Rolf M. Aagaard, Christian Andersson, Philippe Pache, Getty Images, Ivar Kvaal / Omslag: Forlagene

Bokhøsten er allerede godt i gang. Det er som en kan merke debutantenes nervøsitet og forleggernes entusiasme. Kommer det noe nytt og grensesprengende i år? Har virkelig Lars Saabye Christensen skrevet sin siste roman? Hva vil prege denne litteraturhøsten? Hvem vinner de gjeve prisene? Vi har saumfart forlagslistene og vært på lanseringer. (Takk for alle bollene!) Vi har studert forsider, bladd med sensommersvette fingre i ferske utgivelser og snoket på forfatternes facebooksider. Her får du et lite utvalg av de bøkene vi gleder oss litt ekstra til i høst, og som kanskje ikke er de bøkene som har fått aller mest oppmerksomhet. Hvilke har du lyst til å lese? Er det noen godbiter vi har glemt?

Vi er fem av Matias Faldbakken

Nora, Hovedbiblioteket: Matias Faldbakken har startet på et nytt kapittel i sitt forfattervirke. Den Brageprisnominerte The Hills var langt unna bøkene han vakte oppsikt med som Abo Rasul på begynnelsen av 2000-tallet. Høstens roman, Vi er fem, handler tilsynelatende om en vanlig kjernefamilie på fire som skaffer seg hund. Når familiefaren en dag går ut i verkstedet for å blande rødleire og kunstgjødsel regner jeg med at historien skjener ut i det interessante.

Faldbakken er en skarp og leken forfatter. Han har tidligere skapt univers det er interessant å være i, og jeg er veldig spent på hva han gjør med dette tilsynelatende nokså kjedelige utgangspunktet. Jeg er sikker på at Faldbakken ikke har skrevet noen ordinær middelklasseroman, og når forlaget lover eventyr, horror, mytologi og science fiction blandet med rå realisme stiger mine forventninger til utgivelsen som kommer i september.

Øverste etasje, ytterst av Andrine Sæther

Kaja, Majorstua: Andrine Sæther er en strålende skuespiller, og jeg er særlig begeistret for hennes komiske talent. I 2012 presenterte hun et svært underholdende «Sommer i P2» om hvordan det var å vokse opp på Kjelsås i Oslo på 70-tallet. Nå gleder jeg meg veldig til å lese hva hun har funnet på i novelleformatet. Det lover godt når forlaget skriver: «De tre langnovellene er skrevet med innlevelse og empati, men også et skarpt blikk for det komiske i situasjonene. De er stilsikre og mesterlig utformet.»

Fuglenes anatomi av Merete Lindstrøm

Astrid, Hovedbiblioteket: Jeg ble både  glad og overraska når jeg så denne tittelen! Jeg husker jeg leste Dager i stillhetens historie som hun fikk Nordisk Råds litteraturpris for, og ble veldig betatt. Siden har jeg stort sett bare merket meg titlene hennes fra bestillingslistene inntil denne dukka opp. Det var helt klart kombinasjonen av forfatternavnet og tittelen! Som fugleinteressert på amatørniva pirra denne tittelen min nysgjerrighet. Det lille jeg har sett av omtale opprettholdt nysgjerrigheten når jeg skjønte at det blant annet handler om å få laget et «volier» eller et fuglerom. Denne må jeg få med meg!

Hun, han og kvinnekampen av Kjersti Ericsson

Astrid, Hovedbiblioteket: Ny bok av Kjersti Ericsson er verdt å glede seg til uansett sjanger! Det er først og fremst diktsamlingene hennes som jeg har et nært forhold til, men jeg har snust på andre deler av forfatterskapet også. Denne nye boka skal (i følge forlagets omtale) gå inn på hva det å engasjere seg med liv og sjel i kvinnekampen i sin tid gjorde med ekteskap og samliv, med roller og identitet, med ham og med henne. Med Ericssons gode språk, observasjoner og ikke minst som en ivrig deltager selv, blir dette spennende å lese.

De siste kjærtegn av Kjersti Anfinnsen

Katrine, Bøler og Oppsal: For drøye to år siden var jeg så frekk at jeg skreiv en sak på Litteraturbloggen der jeg etterlyste bøker av yngre norske forfattere det var lenge siden vi hadde hørt fra. Kjersti Anfinnsen var en av disse. Den eneste boka hun har gitt ut kom i 2012. Det var grønt er en perfekt mørk og morsom liten sak. I disse dager kommer hun endelig med bok nummer to. De siste kjærtegn skal handle om en gammel karrierekvinne som til tross for ensomhet og bitterhet og skrøpelighet drømmer om kjærligheten. Jeg gleder meg så innmari til å lese!

Lavterskeltilbud av Jens M. Johansson

Ingela, Hovedbiblioteket: Jeg gleder meg til Lavterskeltilbud av Jens M. Johansson. Den har fått gode kritikker og virker skikkelig morsom. Humoristiske, norske romaner er det ikke akkurat flust av, selv om det har kommet flere de siste åra. Det krever skills å skrive godt og vittig. Heia forfattere som klarer å se middelklasseromanen med et skrått blikk!

Viktor av Katarina von Bredow

Pernille, Stovner: Jeg gleder meg veldig mye til siste bok i Katarina von Bredows trilogi, Viktor! Det er litt sånn Skam for tweens, med samme univers, men ny hovedperson og fortellerperspektiv i hver bok. Den første boka, Ellinor, handlet om 13 år gamle Ellinor som elsker å klatre. Det er drama både hjemme og i vennegjengen, spesielt når den nye gutten Viktor begynner i klassen. Ellinor gjør sitt beste, men det er ikke alltid enkelt å gjøre alle rundt seg tilfreds.

Andre bok, Leo, følger Leo, bestevennen til Ellinor. Det har alltid bare vært de to, og han føler seg utenfor og misforstått når Viktor kommer på banen. Siste bok skal altså handle om Viktor, som vi har skjønt at det er et eller annet spesielt med, men som vi ikke har kommet helt innpå ennå.

Serien er kjempefint skrevet, med en helt spesiell stemning som føles veldig trygg og god selv om det er mange såre situasjoner og følelser. Det handler om overgangen fra barn til tenåring, og om å finne sin plass. Det er mye gjenkjennelig, spesielt familierelasjonene er veldig godt skildret.

Stillheten etterpå av Helene Uri

Pernille, Stovner: Jeg gleder meg også til Helene Uris nye bok for ungdom, Stillheten etterpå. Jeg har lest at hun har brukt tid på å snakke med ungdom og fått tilbakemelding på manus for å gjøre den mest mulig realistisk, spesielt på dialogen. Jeg syns hennes forrige ungdomsroman, Fordi jeg elsker deg, er utrolig godt skrevet, med ganske kort og ukomplisert språk. Det er en vond og troverdig historie om å være i et manipulerende forhold, og har en nøktern og realistisk oppbygging, samtidig som det er en spennende historie med god driv.

Tvillingenes dagbok av Ágota Kristóf

Marte, Hovedbiblioteket: I 2007 så jeg en teaterforestilling på Det Norske Teateret som fortsatt sitter i kroppen. Forestillingen het Tvillingane, og den var rå, minimalistisk og forstyrrende. I høst kommer nyoversettelsen av den ungarske romanen, og dette tror jeg virkelig blir høstens snakkis. Eller, det har den vel kanskje allerede blitt. Tvillingenes dagbok fra 1986 handler om et tvillingpar som blir sendt ut på landet for å bo hos sin bestemor. Det er krigstid, og oppholdet blir alt annet enn hyggelig. Jeg gleder meg skikkelig til på ny å dykke inn i Kristófs dystre univers, og jeg håper at forlaget kommer til å oversette flere av hennes romaner på nytt. For den spesielt interesserte kommer faktisk Ágota Kristóf i Gisken Armands skikkelse til festivalen God natt, Oslo. Det er Willy Flock som står for oversettelsen.

Rød selvbiografi av Anne Carson

Marte, Hovedbiblioteket: Som svoren tilhenger av omtrent alt canadisk, fra sirup til ishockey. Okej, det var kanskje ikke helt sant, men jeg er i hvert fall skikkelig fan av canadisk litteratur. Det begynte nok med Margaret Atwood og utviklet seg videre derfra. Anne Carson føyer seg pent inn på lista over favorittforfattere som også er fra Canada. Autobiography of Red kom i 1998, og er nå endelig gjendiktet til norsk av Tone Hødnebø. Hødnebø står også bak Skitne lille hjerte, gjendiktninger av Emily Dickinsons dikt, og dette er den absolutt beste oversettelsen av Dickinson, så jeg har store forventninger til Rød selvbiografi. Sistnevnte er en slags roman på vers som bygger på den greske myten om monsteret Geryon. Den skiller seg fra det meste annet denne bokhøsten, og jeg håper at Carson får et større publikum her i Norge.

God bokhøst!

*

Flere av bøkene er ikke utgitt enda, men det er mulig å sette seg på venteliste.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.