Hvor er det blitt av alle gutta?

Arks barnebokpris har skapt bruduljer i litteraturmiljøet.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Nora Nordskar Hoel, Christian Bermudez Aguilar

Siden 2002 har bokhandlerkjeden Ark delt ut en egen barnebokpris. Fem bøker blir hvert år nominert og leses av 10 000 barn på mellomtrinnet, og vinneren kåres av elevene selv. I løpet av årene den har eksistert har sju kvinner og åtte menn vunnet. I år er alle de fem nominerte bøkene skrevet av kvinner, og de har alle jenter i hovedrollen. Dette fikk tidligere forlegger, forfatter og leder for utdanningen i skrivekunst og litteraturformidling ved Norsk barnebokinstitutt Steffen Sørum til å reagere.

Sørum mente at Ark har sviktet gutta og skriver i Aftenposten at «jeg [er] redd for at manglende identitetsskapende litteratur og synlige mannlige forbilder bare forverrer situasjonen for unge menn.» Siden har debatten gått heftig i Aftenposten, Periskop og på Dagsnytt 18. Både forfatter Helene Uri og Ole I. B. Storø fra Foreningen !les har kastet seg på og gitt Sørum motstand.

Men er barna opptatte av om det er en mann eller en dame som har skrevet boka de holder i hendene? Er det viktig for dem å lese om en av samme kjønn? Hva mener de bibliotekansatte? Her på Deichman er vi så heldige å ha en rekke svært dedikerte barnebibliotekarer som møter barn og skoleklasser hver eneste dag. Litteraturbloggen har intervjuet to engasjerte bibliotekansatte, Tomas Kinck Wold og Christian Bermudez Aguilar om gutter, mangfold og lesing.

Tomas Kinck Wold

Bokhandelen har ikke det eneste ansvaret

Tomas er spesialbibliotekar ved Hovedbiblioteket, jobber i barneavdelingen og har også lang erfaring som forteller. Han formidler litteratur til leseglade og ikke fullt så leseglade barn, både en til en og til skoleklasser. Det følger med en helt spesiell energi når en snakker med Tomas om barnelitteratur, han er så engasjert at jeg tenker at de barna som møter han er svært heldige. Hva mener han om barnebokprisen til Ark?

– Det er bra at Ark har en pris som setter fokus på leselyst, men da følger det også med et ansvar. De har dog ikke det eneste ansvaret! Jeg synes det er litt underlig at de ikke har tenkt på kjønn.

Hva tenker du om Steffen Sørums utspill hvor han kritiserer at alle de nominerte forfatterne er kvinner?

– Jeg liker at Steffen Sørum setter dette på dagsorden, men kanskje har han vært litt hard. Helene Uri har også noen gode poeng om at det faktisk ikke er mangel på gutte-karakterer i barnelitteraturen. Man skal ha tunga rett i munnen her, og hvorfor gutta faller fra som lesere er et ganske komplekst bilde. Jeg synes jo også at man skal ta jentene som lesere på alvor, og dette er en gruppe vi skal ta vare på. Men hvis vi skal nå de gutta som faller fra er det viktig å ha en leser-identitet. Jo svakere leser du er, jo mer trenger du noe gjenkjennelig, noe som speiler deg. Hvis ikke gir du leseren for mange oppgaver.

Mitt mål er jo å nå ut til flest mulig lesere.

Når du formidler bøker til barna, passer du på å ta med bøker av både menn og kvinner, med både jente- og gutte-karakterer?

– Jeg har aldri vurdert kjønn til forfatteren, men når jeg nå har sett over listene med bøker jeg har brukt til klasseformidling ser jeg at jeg har dekket begge kjønn. Når jeg formidler tenker jeg et slags register. Jeg tenker mye på at vi skal innom et visst sett følelser og et visst sett handlinger, og så må det være en god historie. Jeg har noen bokser jeg vil ha tikka av, med ulike interessesfærer. Mitt mål er jo å nå ut til flest mulig lesere.

Potensialet er stort

Tomas snakker ivrig og fort om formidlingsjobben han gjør på biblioteket. Jeg spør han om han er bekymra på guttas vegne, men Tomas mener at bekymra er feil ord. Han tar den dalende leseentusiasmen, og spesielt fra guttenes hold, på alvor. – Jeg synes potensialet på gutter og lesing er stort, sier Tomas entusiastisk. – Når Helene Uri sier at hun har stor tro på at gutter også vil lese om jenter, så har jeg det også, men jeg har ikke så stor tro på at det skjer uten at de riktige premissene er til stede.

Har du noen gang fått spørsmål fra barn selv hvor de ønsker seg bøker som handler om enten jenter eller gutter?

– Veldig sjelden, men jeg har opplevd det som implisitt. De er nok ganske lite konkrete på det selv.

Bibliotekarens egne anbefalinger

Nå som Ark bare har løftet fram bøker hvor jentene spiller hovedrollen, så kan kanskje du supplere med noen gode bøker hvor guttene står i sentrum?

– Adolf og banden hans er en bokserie av Tor Edvin Dahl lagt til andre verdenskrig. Ungdommene her starter en motstandsrørsle. Så her har du barn som samarbeider med barn, samtidig som de møter voksenverdenen for første gang. Bare det at hovedpersonen heter Adolf åpner opp for noe veldig underlig, og her ligger et mysterium som ikke avsløres før aller siste side. Boka er skikkelig action-preget fra første side. Den er godt tilpasset målgruppa, altså sjette til åttende klasse.

– En bok med masse fantasi er Teslas loft av Eric Elfman og Neal Shusterman. Her gjenspeiler fantasien den prosessen man er i i femte klasse. Arne Svingens Litt av en plan må jeg si er et lite mesterverk. Du får sår humor, samtidig som det er både ellevilt og dødsalvorlig. En bok som har en litt annerledes type gutterolle er Den uendelige historie av Michael Ende. Det er en utrolig fin fortelling om en gutt som ikke er akseptert. Hvis du vil ha mer humor kan jeg anbefale Verdens verste venn av Marius Horn Molaug og Zombie-Bjarne av Sigbjørn Mostue, lettbeinte og skikkelig crazy. En annen bok som er veldig lettlest er Kokotopia. Simon Stranger har skrevet en kjempemorsom bok som handler om ulike faktating. Masse tull og tøys, også er den fint illustrert. Jeg synes han gjør et godt formgrep hvor du bakerst i boka får vite de virkelige faktaene.

Barnelitteraturen må speile hele verden

Inne på Biblo, hvor du kun får lov til å komme inn hvis du er mellom 10 og 15 år.

På lokalbiblioteket Biblo på Tøyen, Norges eneste bibliotek for de mellom 10 og 15 år, møter jeg Christian Bermudez Aguilar, som brenner for mangfold i barnelitteraturen. Han mener Arks barnebokpris er et fint initiativ, men er mer bekymret for at de aller fleste karakterene i norske barne- og ungdomsbøker er hvite eller dyr. Hva tenker Christian om at alle de nominerte forfatterne er kvinner som skriver om jenteliv?

– Barna er ikke så opptatt av om en det er en mann eller en dame som har skrevet boka. Det er ikke så relevant når du er 10-11 år. De er nok heller ikke så bevisst på om hovedpersonen har samme kjønn som dem selv. For barna er hele deres verden familie og skole. Verden har ikke åpnet seg helt.

Bekymret

Karen Tømte, en av de andre ansatte på Biblo har med interesse overhørt deler av samtalen og tilføyer at selv om kanskje ikke barna tenker så mye på om det er en mann eller dame som har skrevet boka, så burde vi voksne være dette ansvaret bevisst. Christian nikker bekreftende og fortsetter:

– Men noe som har vært en øyeåpner for meg var en oversikt jeg leste fra USA over hvilke grupper som var representert i barnelitteraturen. 50% er hvite hovedpersoner, 27% er dyr. Så finner vi afroamerikanere som er representert med 10%, latinamerikanere 5%, osv. Nå er jo dette USA, men jeg tror nok vi finner noe lignende i den norske barnelitteraturen. Her på Tøyen har kanskje 50% mulitikulturell bakgrunn, og jeg synes dette burde gjenspeiles i bøkene. Nå har jeg ikke lest de nominerte bøkene i år, men jeg er litt bekymret for at alle hovedpersonene er hvite.

Jeg savner fotballboka som foregår på Romsås og Stovner!

– En bok jeg gjerne vil trekke fram er Bare spille ball av Michael Stilson, som vant Uprisen i år. Det er en fantastisk roman, men den fenger ikke her på Tøyen. Hovedpersonen heter Fredrik, og den foregår både ute på bygda og i Trondheim, men det blir ikke helt gjenkjennbart for barna i Oslo. Nå har jeg faktisk lånt den ut, så det tar jeg som et bra tegn, men jeg savner fotballboka som foregår på Romsås og Stovner! Det er helt fair at forfatteren gjør det på den måten, men jeg håper det kan komme bøker som kan fange resten av verden. Men jeg ser at en av de nominerte, Blyanthjerte, foregår på Tøyen og i Gamlebyen og det er jo utrolig bra!

Tull og tøys

Christian viser meg en av hyllene på Biblo som er mest brukt, den med navnet «Tull og tøys». Her står bøker som En pingles dagbok og Gutta i trehuset, og de er tydelig lest og lånt flerfoldige ganger. Hylla som går under navnet «Drama» er derimot ikke like mye brukt. Her har bøkene samlet noen støvkorn og bokryggene er hele, pene og stive.  – Jeg tipper at alle de nominerte bøkene havner på den hylla her, sier Christian, og peker på drama-hylla. – Ikke noe galt i det, men jeg ønsker meg mer variasjon.

Han presiserer at det selvsagt er de ansatte som må jobbe for å aktivisere bøkene i de ulike hyllene, og de formidler alle sjangere i sitt arbeide, men det er tydelig hvilke typer bøker som er de mest populære. På utlånsstatistikken til Deichman er det humorbøkene som troner med nettopp Gutta i trehuset, men Guinness rekordbok er også en av de aller mest utlånte bøkene på Biblo. Hvilke bøker vil Christian selv fremheve når han får sjansen til anbefale noe?

Christian Bermudez Aguilar

– Jeg vil gjerne anbefale Alene av Gazzotti Vehlmann. Det er en belgisk tegneserie, og den er virkelig populær her på Tøyen. Alene er inspirert av William Goldings Fluenes herre, bare at den er satt til storbyen. Her gjenspeiles hele verden, sier Christian mens han ivrig viser meg bøkene til Vehlmann. Tegningene viser barn i alle farger, former og fasonger. – Fem barn våkner opp en morgen og oppdager at plutselig er alle andre mennesker sporløst forsvunnet!

Alt håp er ikke ute

Det er virkelig håp for gutter og lesing, tenker jeg i det jeg akkurat klarer å smette ut fra Biblo i det en skoleklasse durer inn dørene. Barna tenker kanskje ikke selv så mye over om forfatteren er mann eller kvinne, men mange barn søker etter å lese om noen som ligner dem selv. Vi voksne som jobber med litteratur har et ansvar for å gi dem litteratur som viser fram mangfoldet i verden og inspirere både gutter og jenter til å finne gode bøker som treffer akkurat dem.

*

Følg med videre på Litteraturbloggen! I morgen svarer både Ark og Steffen Sørum utdypende på kritikken.