Vis meg bokhylla di, Merete Lie

Vi får et eksklusivt innblikk i Merete Lies bokhyller. Avdelingsdirektøren for Deichman Hovedbiblioteket kan avsløre at alle bokhyllene er hjemmesnekrede av ektemannen. Og at Tiller og Knausgård er to av få forfattere som har fått lov til å stå samlet.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Jorunn Tharaldsen / Omslag: Gyldendal

Det hersker liten tvil om at Merete er en ihuga lesehest. Hun bor sammen med familien i et ærverdig gammelt hus i Fredrikstad, og her bugner det av bøker. Det er dog ikke hva som helst som får stå framme! La oss ta et dypdykk inn i én av de mange bokhyllene til Merete Lie. Som relativt nyansatt hos Deichman, avdelingsdirektøren kom til Oslos hovedbibliotek i 2018, lurer jeg på om hvor mye orden hun har på bøkene. Er de delt inn i kategorier? Sjanger? Er de alfabetiserte?

– Da jeg bodde på Majorstua for 15 år siden var bokhyllene helt forbilledlige biblioteks-messig. Bøkene var alfabetisert og kategorisert etter språk. Nå står bøkene mer etter innfallsmetoden, men Tiller og Knausgård står samlet, sier Merete med en liten latter.

Vi må ta en nærmere kikk på selve bokhylla. For en nydelig hylle dette er! Den er klassisk og ser solid og god ut. Hvor står den?

– Denne står på kjøkkenet. Alle bokhyllene er hjemmelagde, så dette er den ekte Ivar-hyllen. Det er mannen min, Ivar, som har laget hyllene. Vi har hyller i alle rom, også på toalettet.

Alle rom blir hyggeligere med en bokhylle.

Jeg synes det virker fantastisk å ha en bokhylle på toalettet. Merete forteller meg at der står blant Jon Fosse, som hun har funnet ut av at ikke er noe for henne. Men hvorfor har dere en hylle på kjøkkenet?

– Alle rom blir hyggeligere med en bokhylle. Vi har et stort kjøkken og det leses mye her. Jeg ligger ofte på benken og leser. Den ene hylla er forbeholdt kokebøker. Men her står også Joan Didion, som jeg er veldig begeistret for, og Don Quijote ved siden av Trude Marstein, bare for å vise hvor usortert det er. Her er det også mye Fem-bøker og Frøken Detektiv. Og Monica Isakstuen og A.S. Byatt.

Har du lest alle bøkene i hylla?

– Nei, det har jeg ikke. The Goldfinch av Donna Tartt, for eksempel, har jeg ikke lest. Men jeg har begynt å låne mye mer bøker etter at jeg begynte å jobbe på Deichman. Jeg er virkelig begeistret over den gode samlingen vi har.

Det skal mye til for at jeg skal skamme meg over bøker.

Har du noen bøker du er flau over?

– Skal vi se … Jeg har to lavkarbo-bøker her, men det skal mye til for at jeg skal skamme meg over bøker. Hvis det er bøker som jeg har fått og som jeg ikke er interessert i tar jeg dem bare ut av hylla. Også av praktiske grunner, for det er jo ikke ubegrenset med hylleplass.

Har du en favoritt du vil trekke fram?

– Jeg syntes det var veldig morsomt å lese Chimamanda Ngozi Adichies Americanah. Der er det en veldig rørende beskrivelse av da Barack Obama vant valget. Joan Didions Year of Magical Thinking som hun skrev etter at mannen hennes døde er jeg også veldig glad i. En utrolig fin beskrivelse av hvordan det er å bli alene. En annen bok jeg må nevne er Natt av Edgar Hilsenrath. Den er fantastisk og beksvart om et område jeg ikke visste så mye om fra før. Handlingen er lagt til Transnistria som ble erobret av tyskerne under andre verdenskrig. Det er en fryktelig og god bok om man orker å dykke ned i mørket.

Her ser jeg jammen også Rocky. Er du fan?

– Ikke fan, men litt interessert. Den tas fram og ses i. Jeg leste litt mer tegneserier før, og veldig mye da jeg var liten. Men den boken som burde stå der er Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad, fortsetter Merete. – Den vil jeg slå et slag for. Da jeg hadde lest hundre sider tenkte jeg yes, den er kjempetykk. Men man må ha tid til å være et sted lenge for å lese den.

Vi snakker også om bøker som virkelig kan gi en leseglede, og her kommer Wimbledon av Gudmund Skjeldal opp. Merete er selv ikke det dugg interessert i tennis, men dette var likevel en bok som satte i gang leselysten.

Har du en bok du gleder deg litt ekstra til å lese nå?

– Den boken jeg gleder meg til å lese nå er East West Street av Philippe Sands. Og den sto selvsagt i hylla her på Deichman.