Når det uvirkelige blir virkelig

Svenske Sara Bergmark Elfgren har en rik fantasi og lager ofte historier som beveger seg i landskapet mellom gjenkjennelig virkelighet og fantastisk eventyr. Litteraturbloggen har tatt en prat med henne om kreativitet og litteratur.

Tekst og foto: Nora Nordskar Hoel / Bokomslag: Kagge forlag

Det er noen mennesker som får til mer enn de fleste. Som griper alle gode muligheter og får maksimalt ut av dem. Den svenske forfatteren Sara Bergmark Elfgren er en av dem. Hun fikk et internasjonalt gjennombrudd med sin debut Engelsfors-trilogien, skrevet sammen med Mats Strandberg. Den første boken kom ut i 2011, og i årene som fulgte har bøkene blitt prisnominerte, oversatt til en rekke språk og filmatisert. Forfatterne har ikke hvilt på laurbærene, og Elfgren har i ettertid skrevet flere barnebøker, tegneserier, skuespill, hørespill og et VR-spill for Playstation.

Men, det er ingen av disse som har brakt henne til Norge nå. Norra Latin er Elfgrens første bok skrevet uten medforfatter eller illustratør. Den er nå ute på norsk, oversatt av Fartein Døvla Jonassen. Hvor får sin kreativitet fra?

– Frihet, svarer Sara Bergmark Elfgren raskt. – Faktisk er følelsen av å få tillit til å gjøre hva jeg vil, og velge hvem jeg skal jobbe sammen med, veldig stimulerende. Det høres kanskje vagt ut, men sånn er det. Får jeg gjøre min greie får også idéene flyte fritt.

Muligheten til å velge frihet og stille krav til dem hun skal jobbe sammen med er noe som har kommet over tid. Selv om det i dag ser ut som om hun får gjennomført et hvert prosjekt hun går i gang med har det ikke alltid vært sånn. Hun har jobbet med mye som aldri ble noe av og dette er hun rask med å understreke.

– Jeg jobbet i film- og tv-bransjen i ti år før jeg debuterte, utdyper hun. – Da ble det meste, eller alt egentlig, ingenting av. Så det er nok en kombinasjon av arbeidsdisiplin og å takke ja til riktig prosjekt man nå kan se resultatet av. Samt en dose flaks da!

Når magien blir virkelig

Norra Latin, hennes nye bok, er et prosjekt hun holdt på med lenge, parallelt med mye annet. Hun forteller om en krevende prosess der planen ikke stemte overens med det hun skrev, noe som gjorde at hun forkastet drøyt 100 sider. De siste elleve månedene låste hun seg nærmest inne og jobbet svært konsentrert med det som ble en tjukk bok på over 600 sider. Prosessen var seig, men belønnet henne til slutt med blant annet en nominasjon til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.
– Anslaget gjorde at jeg hadde så utrolig mye å fortelle om, forklarer hun.

Norra Latin er en fortelling om to jenter som går på dramalinjen ved Norra Latin, en skole som i virkeligheten er nedlagt. Elfgren har i sin bok vekket den til live, og blåst liv i både et nåtidig og et forhistorisk Stockholm. Når avstanden mellom disse to tidene viskes ut går det fra å være en historie om intriger og hverdagsproblemer til å få et drag av noe eventyrlig og fantastisk. Selv har forfatteren, sammen med sin tidligere skrivemakker Strandberg, døpt sjangeren kjøkkenbenksfantasy.

Forfatteren ler når hun forteller om begrepet:
– Det er et forsøk på å sette ord på sjangeren der det finnes magiske elementer, men hvor også hverdagen og dens problemer er en like naturlig del, sier hun. – På den måten virker også det magiske mer virkelig!

Her kan du låne Norra Latin

– Ikke mitt favorittspørsmål

Jeg nøler, usikker på om jeg skal stille mitt neste spørsmål. Tror du på magi? Elfgren svarer raskt, med et smil om munnen, men det er tydelig hva hun synes om spørsmålet.
– Det er ikke mitt favorittspørsmål, sier hun. – Jeg forstår hvorfor folk spør, det er bare … nei, hvorfor skulle jeg det?

– At man i det hele tatt stiller spørsmålet til fantasyforfattere synes jeg er spesielt, fortsetter hun. – Diskursen rundt fantasy, hvor man stiller vitenskap opp mot disse eventyrfortellingene, gir ikke mening. De er jo overhodet ikke likeverdige motsatser. Folk får tro på magi så mye de vil, men at jeg, fordi jeg skriver fantasy, alltid får spørsmålet, det irriterer meg.

Så hva er det fantasylitteraturen gir oss lesere, og skrivere, uavhengig av hva vi tror på?

– For meg er det en måte å behandle virkeligheten på, sier hun. – Alt springer ut av den samme virkeligheten, og så er det ulike måter å tilnærme seg den og de store spørsmålene vi baler med på.

Elfgren understreker også viktigheten av å la litteratur få være underholdning, og ikke nødvendigvis kreve mer av den enn det. Det er en glede hun selv har klart å beholde til tross for at hun må regnes for en profesjonell leser.

– Å kunne fryde seg over å kjenne noe uvirkelig som om det var virkelig er jo utrolig heftig, runder hun av. – I blant kan det være det helt nære, i nabogata, og andre ganger kan det utspille seg i en annen galakse, men uansett bruker de alle det samme verktøyet, den gode historien.