Klassereiser

Å reise i litteraturen er etter min mening den aller beste formen for tur. Dessuten er det klimavennlig. Men ikke alle reiser foregår til fjerne kontinenter og eksotiske byer.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Toppbilde: A Sunday Afternoon on the Island of La Grande Jatte av Georges Seurat, Wikimedia / Omslag: Forlagene

En av de sterkeste scenene i Noe tapt og noe vunnet av Tara Westover er når Tara oppdager hva Holocaust faktisk er i voksen alder. Og at denne kunnskapen har blitt frarøvet henne av hennes egen familie. Memoarboken til Westover er mildt sagt oppsiktsvekkende. Forfatteren vokste opp i en sterkt religiøs familie i Idaho, og ble nektet skolegang og helsetjenester. Barna i familien hadde ikke en gang fødselsattest, de fantes ikke i det offentlige systemet. Taras mor var stedets jordmor, og det var forventet at Tara skulle ta over denne rollen når tiden var inne. Dette er derimot ikke Tara fornøyd med, og hun klarer på imponerende vis å komme seg inn på universitetet uten egentlig å ha de nødvendige forkunnskapene. Forfatteren foretok en klassereise av dimensjoner, og i dag er hun blant annet ferdig med en doktorgrad tatt ved universitetet i Cambridge, samt gitt ut bestselgende Noe tapt og noe vunnet. Den er oversatt av Hilde Stubhaug og fått mye oppmerksomhet her hjemme i Norge også.

Selve klassereisen er et yndet tema i både skjønnlitteraturen og sakprosaen, og jeg har funnet fram fem av mine favoritter. God tur!

Ulvetid og Falkejakt av Hilary Mantel

Ingen skriver historiske romaner som Hilary Mantel. Med Ulvetid og Falkejakt (oversatt av Hege Mehren) gikk hun fra å være en godt bevart litterær hemmelighet til å bli allemannseie. Historien om Thomas Cromwell har fascinert mange, men ingen har klart å bringe ham til live slik Mantel gjør det i disse to bøkene. Hos Mantel vokser Cromwell opp som sønn av en alkoholisert, voldelig og fattig smed. (I virkeligheten vet man svært lite om Cromwells bakgrunn, bortsett fra at han ikke var adelig.) Men han karrer seg opp fra sølepyttene og kommer seg hele den lange veien til kongens bord. Og ender opp med et hode kortere helt til slutt. Det store fallet er temaet for den siste og tredje boken, som enda ikke er utgitt. Det er bare å stålsette seg, og glede seg, til The Mirror and the Light som skal komme i 2020. Sjelden har vel klassereisen vært lengre, og det store fallet større.

Stolthet og fordom av Jane Austen

Jeg stiftet tidlig bekjentskap til romanene av Jane Austen. I ungdomstiden talte de til mitt svermeriske jeg. Men i ettertid har jeg oppdaget at bøkene er langt fra romantiske. Her finner du god satire, fantastiske karakterskildringer, men også mye melankoli. I Stolthet og fordom finner du de fem søstrene Bennett som alle bør giftes bort og det fort som svint. Ting går ikke helt som planlagt, og det skal også vise seg at det ytre kan bedra. Den meget rike Mr. Darcy er en attraktiv ungkar, noe han sikkert er svært klar over selv, men snarrådige Elizabeth finnes ikke det dugg interessert. Faktisk ikke før hun får se det store huset hans og all rikdommen … Stolthet og fordom er en feministisk klassiker, og Austen har en elegant og god penn. Jeg vil påstå at det er umulig å ikke bli glad i denne! Oversatt av Merete Alfsen.

En litt artig vri på denne historien, og dem finnes det mange av, er Jo Bakers Longbourn. Den er historien sett fra tjenerskapets side, og den er faktisk ganske interessant. Det er noe dickensk over beskrivelsene av tjenestejenta Sarahs sår på hendene etter klesvasken fra Elizabeth, og leseren innser at det ikke akkurat er så dårlig stelt med familien Bennett.

Two or Three Things I Know for Sure av Dorothy Allison

Dorothy Allison er kanskje den forfatteren jeg kjenner til som har mest slektskap til Tara Westover. Hun er fra sør-statene, og vokste opp i en såkalt «trailer park». Som liten ble hun misbrukt av stefaren sin, noe som ligger til grunn for romanen Lausunge. Som Westover klarte Allison å få seg utdannelse, som den eneste i sin familie. Hun har utgitt en rekke bøker, romaner, noveller og essay-samlinger. Klasse og seksualitet er to store temaer i forfatterskapet, og den lille memoarboken Two or Three Things I Know for Sure er aldeles nydelig skrevet. Den handler om kvinnene i Allisons familie, og forfatteren problematiserer kjønn og det gjeldende kjønnsperspektivet som rådet under oppveksten. De fleste av mennene i disse kvinnenes liv er voldelige, men er det egentlig rom for en annen type maskulinitet? Boken oppleves som skikkelig rå og unik, og jeg fikk i et innblikk i en verden jeg knapt visste fantes.

Store forventninger av Charles Dickens

Dette er vel kanskje den O store klassikeren. Kjedelig valg, kanskje? Men så er den så fin! Og den kan leses igjen og igjen gjennom livet. Pip, som kommer fra dårlige kår, han vokser opp hos den voldelige og fattige søsteren sin, har som eneste ønske å komme seg såpass langt opp på rangstigen at han kan få sin utkårede Estella. En mørk og stormfull julaften når vår unge helt besøker graven til foreldrene sine (det er mange foreldreløse hos Dickens), møter han en rømt fange. Den skrekkinngytende fangen får Pip til å stjele mat for han, og møtet skal få store konsekvenser for livet hans. En stund etter dette møtet blir Pip valgt ut til å holde den rike Miss Havisham med selskap. Her møter han vakre og uoppnåelige Estella. Han tror at Estellas adoptivmor, Miss Havisham, ønsker å forme han til en passende ung mann for hennes elskede datter. Men er det egentlig slik?

Romanen er full av uforglemmelige karakterer, absurde situasjoner og gripende scener. Jeg husker at Miss Havisham og hennes galskap gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Ingen kan beskrive fattigdom og tragiske menneskeskjebner slik som Dickens, eller kontrastene i et svært klassedelt samfunn. Det er skittent og snuskete, og du finner så utrolig mye urettferdighet hos den britiske forfatteren. Oversatt av Ragnhild Eikli.

Jeg er Zlatan av Zlatan Ibrahimovic og David Lagercrantz

Boken som nærmest fikk hele det svenske biblioteksystemet til å knele er fotballboka jeg ikke trodde jeg trengte. Men den er altså så fengende og har en helt unik og nydelig arrogant fortellerstemme. Historien er den klassiske fortellingen om gutten som kom fra ingenting og ble en av verdens største fotballstjerner, men Zlatan er likevel helt unik. Noe av det jeg husker ekstra godt er at moren hans slo barna så hardt med en kjøkkensleiv at den sprakk. Selv om mye er pakket inn i humor finner du likevel et stort alvor der. Merkelig nok syntes jeg også det var interessant å lese om de ulike klubbene, om trenerne, og om forhandlingene som finner sted. Et par av historiene er kanskje litt sladder-preget, og særlig mot slutten (sa noen virkelighetslitteratur?), men det er jammen underholdende lesning. Oversatt av Sverre Knudsen.

Jeg synes det passer fint å avslutte med Zlatans egne ord: «Du kan ta killen från ghettot men aldrig ghettot från killen.»