Søk Meny Lukk
Lukk
Illustrasjon fra Hauk: Susanna Kajermo
Av: litteratur Anmeldelser 29. november 2019

Å pusle sammen fravær og samvær

Hauk av Sivert Nesbø og Susanna Kajermo er en billedbok hvor leseren famler i mørket sammen med hovedpersonen. Gutten Hauk er et barn som nærmer seg skolealder og bor oppe på gården til bestemor og bestefar. Fra første stund er lengselen hans etter nærhet og resten av familien synlig igjennom illustrasjonene og de knappe setningene.

Tekst: Tomas Kinck Wold / Illustrasjoner: Susanna Kajermo / Omslag: Samlaget

Han synes sengen er for stor, han er usikker på hvor de andre i familien er og når de kommer tilbake. I Hauks verden er bestemor og bestefar trygge og ryddige. De tar han med på fine aktiviteter, rotur, fjelltur og snekring. Men de gir ingen forklaring på hvor pappa er og når han kommer tilbake.

Hvor er pappa?

Her ligger bokas styrke, men også utfordring. Den gjengir på en svært realistisk måte verdenssynet til et barn. For barn mangler en del av brikkene som er nødvendig for å forstå de voksnes oppførsel og tidvise fravær. Barnet lengter og vil helst være sammen med foreldre og søsken hele tiden. Spørsmålet om «Hvorfor må de dra?» er like mye et uttrykk for å alltid ville være sammen, som et reelt spørsmål om hva de voksne faktisk må og skal. En voksen leser vil få flashback til egen barndoms lengsel og dermed også innblikk i noe men lett glemmer som voksen. Barnet har ikke ferdige forklaringsmodeller på verden. De utforsker mange samtidig. Og der de mangler puslespillbrikker fyller de på med sine egne følelser.

Illustrasjon Susanna Kajermo, fra Hauk

En gondol av kongler og stein

Dette kommer aller best frem i passasjen om hvordan Hauk ser for seg i fantasien at han viser frem en gondol av kongler og stein han har bygget i skogen. Men pappaen hans ser ikke på, han får istedenfor gondolen i hodet og blør. Senere tenker Hauk at det kanskje vil skje på ordentlig, og at det da vil være hans skyld. Denne allmennmenneskelige greia med å tenke noe dårlig om andre og etterpå være redd for at det skal skje på virkelig er svært gjenkjennbart i boken. Både sårheten og angeren, som særlig gjør seg gjeldene i et barns verden hvor følelser og hendelser flyter mer over i hverandre.

En viktig bok

Boken tar soleklart parti med Hauk, den fremstår tidvis som illustrasjonene er både Hauks indre bilder og verden rundt han i en syntese. Noen svar får han. Søstera hans kommer tidlig tilbake i handlingen. Hun var bare på noe så prosaisk som et overnattingsbesøk. Men pappa er over fjellet et sted. Og hvorfor eller hvor lenge dette vil vare får han ingen svar på. Forfatteren har selv uttalt om boken at grunnen til fraværet ikke er viktig, det er savnet til Hauk vi skal lese om. Men akkurat her tror jeg både barn og voksne lesere blir gnagd av usikkerheten og uvissheten til Hauk. Barn kan ikke lage bedre forklaringer på virkeligheten enn det vi gir dem redskaper til.

I denne boken gir de voksne han ingen konkrete redskaper og man stiller seg spørsmålet: Er dette blitt gitt tidligere, men Hauk klarer ikke å forstå eller huske dem? Er de voksne rett og slett lei av at han maser om dette? Eller er de for fæle og vanskelige ting som ligger bak farens fravær, som gjør at forklaringen vil være verre en usikkerheten og savnet? Dette gjør boken sørgelig for leseren, for de fleste vil nok tippe mot den siste forklaringen. Selv om det åpnes for at faren er ukependler eller noe annet ufarlig, peker det meste på at han er delvis fratatt samværsretten med barna sine.

Å bli overlatt for en kort tid til andre voksenpersoner er en vanlig opplevelse for mange barn, og dette nivået i boken er vellykket.

En slik bok er derfor viktig. En stor del av barn som vokser opp i hjem der mor og far flytter fra hverandre ser veldig lite til sin far. Dette skaper mye smerte for barna. Denne nerven adresseres så lite av bokens øvrige voksne at det gjør vondt. Å bli overlatt for en kort tid til andre voksenpersoner er en vanlig opplevelse for mange barn, og dette nivået i boken er vellykket. Men selv om mange også blir oppdratt av noen andre enn foreldrene, så er det en ubehagelig tanke og nerve i boken at barnet ikke gis noen forklaringsmodell. De er overlatt til de mytene de selv spinner som forklaring på det hele.

Susanna Kajermo, fra "Hauk"

Lavmælt og poetisk

Jeg leser, og høytleser for andre, for å skape flere indre fortellinger til å forstå og relatere til verden på. Hauk får gode opplevelser av sine omsorgspersoner, men ingen forklaring. Historien om Hauk ville derfor gjort meg som barn opprørt. Som voksen ville jeg bare formidlet den videre til barn under forutsetning om at de var informert om at dette er slik voksne ikke skal gjøre det.

Kanskje godtar mange barn, denne mangelen på indre forklaring. Men jeg som voksen og forelder kan aldri godta den. Det er derfor et svært høyt mål denne lavmælte, poetiske og såre boken setter seg. Jeg anbefaler deg å lese den selv, for å se hva slags tankestrøm den vekker i deg.

Bokomslag: Samlaget

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.