Tips til en magisk høytlesingsstund

Å lese høyt for barn er både koselig og viktig. Det trenger ikke være så avansert, men med enkle grep kan du gjøre høytlesningsstunden enda finere. Her får du et knippe eksperttips.

Tekst: Nora Nordskar Hoel / Toppbilde: Picsea via Unsplash

Hvert år får 1000 barnehagebarn i Oslo et dypdykk i høytlesing og bokglede gjennom satsingen Lesefrø. En uke i året inviterer vi til Lesefrøfestival på en rekke av våre bibliotek, rundt i hele byen. Da inviteres barnehager inn til høytlesing på bibliotekene hele uka, før festivalen avsluttes sammen med hele familien lørdag 8. februar 2020.

Høytlesing står i fokus, men hvordan kan vi rigge til fine lesestunder, øve oss på bruke stemmen på uvante, rare måter og holde konsentrasjonen hele historien gjennom? For å dele gode råd har vi snakket med Sarah Camille. Hun er en fabelaktig formidler som har et bredt repertoar, med bakgrunn fra musikk, skuespill, muntlig fortelling og litteratur. Sarah Camille har med andre ord en rik verktøykasse å plukke fra når vi ber henne dele sine beste tips.

Her kommer boken – Setter oss i kroken

Det er viktig å vite hvem man skal lese for, og å finne en bok som passer for den aldersgruppen. Allikevel er det viktigste at den som skal formidle boka liker den, mener Sarah Camille.
– Uansett om det er bildene, tematikken eller ordene du liker er det viktig for barna å se du koser deg, understreker hun. – Det har jeg merket selv, i møte med veldig ærlige barn. Man kan ikke late som om man liker en bok om man faktisk ikke gjør det. Noen ganger gjelder det bare å bruke litt tid på å finne de elementene man liker. Det gir en trygghet i stunden og du formidler boka med mye mer entusiasme.

Sarah Camille. Foto: Kristin Aafløy Opdan.

Vis at dere hører – Her er våre ører

– Jeg var på t-banen forleden og ble så inspirert, forteller Sarah med et stort smil. – Der var det en liten familie som satt sammen og leste høyt fra en bok, midt mellom alle de andre som satt med hver sin mobil i morgenrushet. Det virket som om det var noe de pleide å gjøre på morgenen, at de holdt på med en lengre bok. Det var så fint! De klarte å lage en felles, liten stund der på t-banen.

Å ha en så konsentrert stund er ikke alltid enkelt. Men også for det har Sarah Camille gode råd.
– Mye ligger i forberedelsene, og om du vet hvordan du skal åpne lesestunden er mye gjort, sier hun. – Du behøver ikke en gang å ha boka med fra starten, men heller begynne med å fortelle om bokas tema. Snakk litt, still noen spørsmål og med det har du laget en intro til høytlesingsstunden.

– Barn liker at også voksne driter seg litt ut og prøver på noe de ikke kan. Det er ikke farlig å prøve.

Fra sin bakgrunn som muntlig forteller har Sarah Camille fått med seg én ting hun gjerne skulle hatt i norsk fortellertradisjon, nemlig en åpningssetning. Og da snakker hun ikke om den kjente «Det var en gang …», men noe som samler barna før lesestunden. Et lite vers som de selv kan være med å si, som kobler dem på.
– Så, jeg skrev noen rim i forsøk på å løse det, forteller hun med litt latter.
Og du har allerede lest noen av dem, nemlig underoverskriftene her i teksten. Idéen er hentet fra karibisk fortellertradisjon; der fortelleren sier: «Ye krik!» Og lytterne svarer: «Ye krak!» Sarahs rim legger opp til den samme dynamikken, der en starter og en annen svarer. Man kan også legge bevegelser til versene.

– Det er en fin måte å samle konsentrasjonen på, forklarer hun videre. – Det kan også brukes underveis, om man merker fokuset har forsvunnet.

Her kommer bilder – Tar på lesebriller

Mange barnebøker har fordelen av å være illustrert med vakre tegninger eller andre bilder. De må man ta seg tid til, ikke bare rase gjennom boka fra ord til ord.
– Ved å snakke om hva man ser på bildene kan man få mange fine samtaler, understreker Sarah Camille. – Pass på så alle får se, søk øyekontakt og pek gjerne på likheter med det som omgir dere. Å trekke linjer mellom historien og detaljer i rommet, som f.eks. Johans blå genser som er like blå som himmelen i historien, skaper nærhet til historien og gjør det enda lettere kjenne seg igjen i den.

Det å lage koblinger mellom fortellingen og virkeligheten kan også være med på å holde på konsentrasjonen.

Det å lage koblinger mellom fortellingen og virkeligheten kan også være med på å holde på konsentrasjonen. Selv hender det Sarah Camille har med seg en rekvisitt for å legge til en sans til opplevelsen, som et eple eller litt te, eller at hun bytter ut navnene på karakteren med navnet til noen av barna som hører på.
– Jeg legger ofte inn fysiske avbrekk eller pauser, sier hun videre. – Det kan være noe man gjenkjenner fra boka, eller bare noe for å riste av seg uroligheter. Dette med lopper i blodet er jo et faktum, men har du en plan for hvor du kan ta en pause, får du bedre kontroll på fellesskapet.

Her kommer ordene – Gi oss historiene

Om man vil bli mer historieforteller enn en oppleser er det flere grep man kan ta. Noe av det som gjenkjenner enhver høytlesningsstund er stemmen.
– Lek med stemmen, og ikke vær redd, sier Sarah. – Barn liker at også voksne driter seg litt ut og prøver på noe de ikke kan. Det er ikke farlig å prøve.

Synes man det er uvant anbefaler hun å øve på egen hånd, ved å for eksempel si en og samme setning på ulike måter, og med flere forskjellige typer stemmer. Man kan variere mellom tempo, styrke, lyst og mørkt og for eksempel en dialekt.
– Det er mange muligheter for å prøve igjen om ikke alt funker første gang, så vær ikke redd for å prøve noe nytt, understreker hun. – Det tar tid, men går du inn i det med nysgjerrighet på historien og stunden dere har sammen blir det bra, selv om det kanskje tar flere ganger før alt sitter.