Hvor er litteraturen for unge voksne?

Ungdom. Ung. Ung voksen. Ungdomsbøker. Young Adult. Hva er hva og må vi egentlig lage så skarpe skillelinjer?

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Toppfoto: Pixabay / Foto: Karin Skog, Cappelen Damm, Julia Pike, Gyldendal

Avhengig av hvilken ordbok du slår opp i defineres «Young Adult» som en person i sene tenår og begynnelsen av tyveårene, eller også som en person i tenårene, fra 12 til 18 år. Definisjonen av litteratur for såkalte «Young adults» er like flytende. Når jeg googler «Young Adult literature » får jeg opp blant annet John Green, J. D. Salinger, Rainbow Rowell, men også Fluenes herre av William Golding. Selv leste jeg Fluenes herre i de formative år, men vil likevel påstå det er en voksenbok også. Spennet er med andre ord rimelig stort. Og behøver vi egentlig å definere hele tiden?

Her hjemme i Norge er det flere og flere forfattere som mener de skriver for såkalte Young Adults, eller unge voksne. Men hva er forskjellen på en bok for unge voksne og en for ungdom? På biblioteket og i bokhandelen heter kategorien som regel ungdomsbok. NBUs litterære råd, foreningen for norske barne- og ungdomsbokforfattere, uttalte nylig at det er for få forfattere som skriver for unge voksne. Men er det egentlig det? Og hva skyldes det i så fall? Behøver Norge en ny definisjon på den gode gamle ungdomsboka? Charlotte Glaser Munch er selv ungdomsbokforfatter og leder for det NBUs litterære råd.

Flere bøker til unge voksne

Dere uttaler at det er for få som skriver bøker for unge voksne. Hva tror dere dette skyldes? Manglende satsning fra forlagene? Lav status blant for forfatterne? Eller er denne aldersgruppen bare litt glemt? At vi har tradisjon for å tenke ungdom som en helhetlig gruppe, og ikke tenker på at det kanskje er litt forskjell på en 13-åring og en 18-åring? Og hvor går skillet egentlig mellom ungdom og ung voksen?

– Du svarer litt på spørsmålene selv – for dette er sammensatt – og har med flere av dine nevnte aspekter å gjøre.

– Selv med sine snart 70 år (startskuddet er regnet for å være J. D. Salingers The Catcher in the Rye), er ungdomsboken ennå ny. Den er imidlertid relativt etablert i det litterære landskapet. Det er verre med ungdomslitteraturen for de nesten voksne. Den har lenge slitt med å finne seg til rette, både i bokhandler/bibliotek (hvor skal den for eksempel stå?), hos forlagene (som muligens synes det er tryggere å oversette de amerikanske Young Adult-bestselgerne?) og hos forfatterne selv (uten støtte fra forlag/bokhandel/bibliotek krever det mer å skrive slik litteratur).

– Ung voksen-litteraturen kan lese av 14/15-22-åringer, tenker jeg. Ingen tydelige grenser. Noen sier 13-18, men jeg vet at folk langt inn i 20-årene leser YA også. Av og til eldre enn det også. Hvor mange voksne har ikke lest The Hunger Games, for eksempel?

Er det virkelig behov for å dele opp litteraturen i ungdom og ung voksen og voksen? Kan vi ikke bare lese gode bøker?

– Det hadde vært mye lettere. Jeg tror at forlag trenger aldersskillene for å selge inn bøkene til bokhandlene som har sine skiller og grupperinger. Det er et gammelt mønster. Ida Jackson har skrevet en interessant artikkel om dette.

Mange unge begynner å lese voksenbøker for tidlig.

Mange unge leser jo også mye voksenlitteratur, behøver vi egentlig litteratur som sikter seg inn på ung voksen?

– Mange unge begynner å lese voksenbøker for tidlig. Vi sier at et barn må få være barn mens det er det, – jeg syns vi skal si det samme om ungdommen. De har nok med å være der de er i livet, de trenger heller litteratur som handler om dette enn litteratur som griper langt inn i det voksenlivet de ikke engang har begynt.

Bombarderes av amerikansk litteratur

Hva tenker du om den amerikanske Young Adult-tradisjonen? Jeg har inntrykk av at den står ganske sterkt i det amerikanske markedet, og noen av disse bøkene sniker seg vel inn på det norske markedet også. Burde vi bare adoptere den helt ukritisk?

Vi er overflommet nok som det er av amerikansk kultur.

– Ja, den står sterkt. De amerikanske bøkene sniker seg ikke inn, jeg syns heller de skyver vår egen litteratur for unge ut på sidelinjen. (Bare gå i en bokhandel og se.) Det er lettvint og trygt av forlagene å oversette det som i USA er bestselgere, – men det hadde vært mye tøffere å bygge opp vår egen ung-voksenlitteratur i stedet. Vi er overflommet nok som det er av amerikansk kultur.

Vi vet vel at lekser, skjerm og andre ting konkurrerer hardt med lesingen i dag. Hvordan skal vi få de unge til å lese mer?

– Jeg ønsker meg (ytterligere; kan det noensinne bli nok?) styrking av skolebibliotek (med et godt tilbud til de unge voksne) og Den kulturelle skolesekken  – samt at forlag og bokhandler gir plass til denne typen litteratur.

Har du selv noen tips til gode bøker for de unge voksne?

– Siden jeg bor i Sverige, vil jeg faktisk nevne noen eksempler herfra: Gunnar Ardelius‘ Tjuren från Solna, Ronnie Sandahl: Vi som aldrig sa hora – denne fins oversatt. Ikke oversatt, men Yrsa Walldéns Flickvänsmaterial er fin – bøker av Maja Hjertzell og Amanda Svensson.

– I Sverige har de lenge delt inn litteratur for unge voksne på en annen måte i bokhandelen – de får stå på en egen hylle ved siden av voksenlitteraturen – dermed blir det ikke kleint for ungdommen å lete etter lesestoff – de slipper å gå inn i barneavdelingen. Genialt, spør du meg.

Savner en norsk Young Adults-tradisjon

Caterina Cattaneo leste oppmerksomt uttalelsene fra Charlotte Glaser Munch og resten av NBUs litterære råd. Hun begynte straks å debattere både på Facebook og på sin egen nettside. Jepp, det er faktisk en greie, skriver hun. Som Glaser Munch skriver også Cattaneo for ungdom. Eller unge voksne, da.

Slik jeg oppfatter saken reagerer du på at det litterære råd i NBU uttaler at det er for få som skriver for unge voksne, eller Young Adult som det heter i USA. Jeg opplever at dette er veldig utbredt i USA, men ikke like populært her i Norge. Stemmer det? I så fall, hvorfor tror du? Leser norsk ungdom bare altfor lite generelt?

– Jeg reagerer ikke, jeg merker meg. Og er veldig glad for at nettopp det litterære råd sier noe om dette og dermed setter det mer på dagsorden. Det jeg reagerer på, er at ikke andre har fulgt dette opp i ettertid.

– Det engelske markedet har andre tradisjoner når det kommer til kategorisering av litteratur, herunder den for unge voksne; Young Adults. Det er en måte å definere et marked på, men det er også en måte å dele inn lesegrupper på. Oversatt YA-litteratur er populært i Norge også, men det norske markedet har bare ikke den samme tradisjonen. Det er synd, for som jeg forsøkte å forklare i innlegget mitt, så kan man godt definere en egnet lesergruppe, uten at man utelukker andre, yngre lesere. Tvert imot. Jeg har ikke tallene på om ungdom leser mindre, annet enn det vi vet; konkurransen fra andre medier er så massiv at boken taper terreng. Jo yngre man er når man etablerer lesevaner, desto større er muligheten å holde interessen etter hvert som man blir eldre. Vi har en jobb å gjøre, og den må vi gjøre sammen. Men det er grunn til å tenke annerledes og nytt i fremtiden om vi skal kapre og holde på unge lesere.

Jeg tror det ligger en slags redsel der, for at det blir for smalt.

Jeg har lest innlegget ditt på bloggen din om romaner for unge voksne, og fikk ikke helt tak i om du synes det er for få som skriver for unge voksne eller ikke. Skjønner at det kan være vanskelig å definere, men er problemet heller at de som skriver for unge voksne fort blir litt usynlige? Hvorfor tenker du at det er sånn? Eller er det sånn at det er for få forfattere som skriver for unge voksne?

– Heri ligger jo problemet: Jeg kan ikke bestemme hva andre forfatteres litteratur skal kategoriseres som, delvis fordi vi ikke har tradisjoner i å utvide kategoriene. Men jeg vet at vi er en del som skriver for unge voksne, slik jeg ser det. Og ja, jeg tror det ligger en slags redsel der, for at det blir for smalt. Vi er en liten språkgruppe i utgangspunktet, å ytterligere krympe nedslagsfeltet er kanskje en iboende redsel for forlag og forfattere, jeg vet ikke. Det handler jo om leseevne og modenhet, også. Selv om jeg definerer mine romaner for unge voksne, altså i aldersgruppen 16-22, eller der omkring, vet jeg jo at lesetrening og modenhet gjør at en 14-åring fint kan få utbytte av å lese det jeg skriver. Men jeg stoler på at dette avgjøres av den enkelte, noe som er vanskelig så lenge det ikke finnes en egen YA-gruppering av bøker og alt legges i den store sekken ”ungdomslitteratur”. Så: Jeg vet ikke hvor mange vi er som skriver for unge voksne, men jeg vil tro at vi er flere enn det ser ut. Jeg vet at Siri Pettersen (Odinsbarn) spesifikt har sagt at hun skriver for denne gruppen med sin fantasyserie. For meg er det helt konsekvent. Jeg har skrevet én ungdomsroman, Dødsreisen. Det er en fantasy om å dø, med base i norrøn mytologi, de to andre er helt spesifikt for unge voksne. Det er forskjell, og foruten voksenromaner er det her jeg føler meg mest hjemme. Det er i grunnen ganske enkelt.

Viktigheten av å bli sett

Hvorfor trenger vi bøker som er skrevet spesifikt for unge voksne?

– Fordi det er viktig for denne gruppen å bli sett som lesergruppe. Ung voksen er for voksen til å interessere seg for de litt yngre, men strever med voksen-definisjonen fordi de faktisk ikke er voksne enda. Det er begrenset hvor interesserte de er i ”middelaldrende menn som springer til skogs for å finne seg selv” (måtte jeg bli tilgitt for denne forenklingen). Det er en periode i livet hvor ting er litt kaotisk, fordi man vet at man ikke er voksen, men det er like før, og med det martres man av tanker om fremtiden, redsler, frykter, gleder, ja, alt som hører med. Under innlegget mitt på Facebook om emnet her om dagen fikk jeg følgende kommentar:

Jeg var selv en intens leser som ung voksen, i betydningen at jeg nok aldri har lest noe så intenst som den gangen. Skjønner derfor godt at du har en kjærlighet for den lesergruppa!

Det er kanskje en del av svaret? Det er en helt spesiell tid i livet, den er uhyre viktig og fortjener at andre ser og setter fokus på.

Denne aldersgruppen opplever et helt umenneskelig press, og det er viktig at de blir sett og tatt på alvor.

Hva er det aller viktigste å tenke når en skal skrive for unge voksne?

– Jeg må forsøker å huske hvordan jeg selv reagerte i enkeltsituasjoner da jeg var sytten. Jeg vet ikke hvorvidt jeg var moden eller umoden, men jeg vet hvordan jeg hadde det. Og i små øyeblikk i løpet av skriveprosessen klarer jeg å hente det opp igjen. Problemstillinger skifter også retning i den epoken i livet. Prøve å huske hvordan det var å henge der midt mellom ungdom og voksen, å være litt tatt på alvor, litt mindre, avvist i intense reaksjoner som blir stemoderlig behandlet, slite med voksenting og bli behandlet som et barn, det er dritirriterende! Mest av alt: at noen definisjoner blir utvisket, at man blir modnere, og samtidig vet at det er mer der ute, at intensiteten, trykket, fremtidsredselen, men også forventningene og gledene øker. Jeg tror det er enda viktigere i dag å definere denne aldersgruppen, å ta den på alvor, for med det presset fra utsiden (sosiale medier, alt de skal lykkes i, alt de ”må” gjøre) er det uhyre vanskelig å navigere gjennom og komme frisk ut på andre siden. Denne aldersgruppen opplever et helt umenneskelig press, og det er viktig at de blir sett og tatt på alvor. Snakket med og ikke til, for å si det på den måten.

Kan du anbefale noen norske forfattere og bøker som passer perfekt for de mellom 15 og 20?

– Siri Pettersen og hennes fantasy-trilogi Ravneringene. Ingen må vite og Inn i elden av Aina Basso. Den ferske Brageprisvinner og debutant Ane Barmens Draumar betyr ingenting. Dette er ikke oss av U-prisennominerte Neda Alaei. Brådypt av Elin Viktoria Unstad. Noen nevnt, mange ikke glemt, men begrenset av plass. Og kanskje er vanskelige å finne frem til mange av dem fordi de alle ligger under den store sekken kalt ungdomslitteratur?

Det viktigste er leseglede, ikke leseregler

Siri Larsen, spesialbibliotekar ved Deichman Bjørvika, undrer seg over betegnelsen Young Adult. Ved Deichman i dag er alle ungdomsbøkene plassert på UNG-hylla, som favner aldersspennet fra ca. 12 år til ca. 18-19 år. Siri har jobbet med formidling av barne- og ungdomslitteratur i mange år, og innehar i dag stillingen som redaksjonskonsulent for barne- og ungdomslitteratur. Hun er oppgitt over at det skal lages så mange kategorier, og synes snarere det er ekskluderende enn noe annet. Bøker er for alle, uavhengig av alder, er hennes hovedbudskap.

– Jeg prøvde å lese meg opp på hva de faktisk mener når folk snakker om Young Adult. Men for meg er det faktisk litt uklart. Noen kategoriserer Harry Potter som Young Adult, men Harry Potter leses også av en niåring. Da jeg var ung leste jeg blant annet Skyskraperengler og Insektsommer, og dette ble jo regnet som voksenbøker, men ligner kanskje i større grad det som er ungdomsbøker i dag. Jeg tenker på ungdomsbøker som litteratur som tematiserer emner som unge er opptatte av. John Green regnes også som Young Adult, men det er mange 6. og 7.-klassinger som leser Faen ta skjebnen, og jeg synes at dette helt klart er en ungdomsbok.

UNG-hyllene her på biblioteket favner jo et bredt aldersspenn. Burde vi dele den opp mer?

– Jeg lurer på hva man vil oppnå med det. Og hvordan vi skal gjøre det. Hva avgjør om det er en YA-bok? Kanskje skal man heller putte mer på voksenhylla? Da jeg begynte som skolebibliotekar var regelen at hvis det var flere enn fem ord på en side som du ikke forsto måtte du lese en annen bok. Da skjønte du ikke boka du holdt på med. Får litt den samme følelsen, du kan velge på denne hylla, ikke denne. Må vi virkelig lage så mange regler? Man deler ikke musikk inn i mange kategorier, bare sjangere. Så hvorfor gjøre dette med litteratur, spør Siri. – Alle søker seg dessuten oppover. Hvis en 17-åring velger en voksenbok fordi det er litt ekstra stas kan jo det gi ekstra leseglede, og er ikke det det viktigste? Jeg leste En flyktning krysser sitt spor igjen i voksen alder og jeg ser jo at det er noen ting i den jeg ikke skjønte da jeg leste den som ung. Men jeg har jo fått noe ut av den selv om jeg kanskje var for ung for å forstå alt. Og nå som voksen kan jeg ha stor glede av ungdomsbøker.

Hvis du gidder å lese hele boka så gir det deg jo et eller annet.

Vi snakker om barnelitteratur, hvor forfattere som Gro Dahle tar opp temaer som barn tidligere var forskånet for. I barnelitteraturen tør man å bryte tabuer og grenser. Vold mot barn, psykisk sykdom og porno er temaer som blir introdusert i Gro Dahles bøker. Er det så farlig hvis en ungdom da leser en voksenbok med «voksne» temaer?

– Voksenbøker kan også skrive om ting som unge kan kjenne seg igjen i, men kanskje ikke har erfart og helt forstår. Hvis du gidder å lese hele boka så gir det deg jo et eller annet.

NBUs litterære råd etterlyser flere som skriver for unge voksne. Hva synes du som jobber med innkjøp av blant annet ungdomsbøker. Er det for få bøker for unge voksne?

– Jeg synes alle forfattere sier de ikke tenker målgruppe når de skriver, så det virker litt rart å etterspørre bøker for en spesiell aldersgruppe. Jeg er også litt usikker på hvem de unge voksne er, og hvilke bøker som passer akkurat for dem? Etter det jeg forstår er det like mange voksne som leser YA. Både fantasy- og tegneseriehyllene her på Deichman blander UNG og voksen sammen. Jeg har inntrykk av at det fungerer fint. Lånerne velger ut fra interesse, ikke fra alder.

Det aller viktigste er å gi barn og unge leseglede.

– Det aller viktigste er å gi barn og unge leseglede, fortsetter Siri. – Jeg er usikker på om ytterlige fin-inndeling av alderskategorier er løsningen. Ha et kjempestort tilbud og la de velge selv, men du må formidle og formidle og formidle, avslutter spesialbibliotekaren engasjert og oppfordrer med det å bryte de vante lesereglene.