Aukrust i 100
Når du hører Kjell Aukrust tenker du kanskje først og fremst på Flåklypa. For meg er Kjell Aukrust tett knyttet til barndom. Men jeg har også en forkjærlighet for hans vakre akvareller og humørfylte strek.
Tekst: Astrid Werner / Foto: Cappelen Damm, Caprino Filmcenter AS / Omslag: Helge Erichsens Forlag
Kjell Aukrust tilhører tidlige barndomsminner for meg. Med en mor som var bibliotekar og som alltid holdt på minst én bok, var faren min ikke noen ivrig bokleser; med noen få unntak. Ett av disse var bøkene til Aukrust om Simen, Bonden, Bror min og fortellingene fra Flåklypa Tidende, for å nevne noe. Det var også fra disse bøkene faren min av og til leste utvalgte passasjer høyt, til stor fornøyelse for resten av familien.
Som et ekstra pluss, bodde forfatteren i samme bydel, et lite stykke unna. Jeg husker jeg som liten overhørte den lokale bokhandleren bruke følgende salgstriks for å selge spesielt dyre penner, med «Kjell Aukrust foretrekker denne!»
Fra illustratør til forfatter
Den folkekjære forfatteren og tegneren ble født 19.mars 1920 i Alvdal og vokste opp på Storssteigen Landbruksskole, hvor faren var skolebestyrer. Han debuterte i 1939 på Høstutstillingen og planen var egentlig å bli maler. Etter 2.verdenskrig ble det i stedet mange illustrasjonsoppdrag og dermed ble det mest strektegninger i svart-hvitt som kom til å dominere. I 1958 debuterte han som forfatter med boka Simen. Etter hvert kom det flere bøker hvor egen barndom og oppvekst var rammen rundt de svært særegne personene vi hører om. Sammen med bøkene Bonden (1964) og Bror min (1960) utgjør de Alvdalstrilogien. Bøkene ble i senere tid kåret til Norges morsomste bøker. Det må likevel nevnes at på tross av at tekstene var morsomme var de likevel ikke uten sleivspark. Både øvrigheta og «Tynnsetinger» fikk sitt pass påskrevet.
Indianersveisen slo godt an. Men det varte ikke lenge feberrier og kuldegysninger herja under krigsmalinga når’n fløy snauklipt i snødrev. Da var det godt å smette inn i wigwamen til medisinmannen som hadde hostemixtur fra Tynset apotek.
«Bonden»
Et stort pluss for Aukrust bøker var helheten mellom tekstene og illustrasjonene. Dermed var Aukrusts varemerke for alvor etablert. Etter Alvdalstrilogien kom det flere bøker om blant annet Solan og Ludvig og i 1996 kom Krokryggen. Med morsomme glimt fra gamlehjemmet med samme navn, der særlig hobbyjurist Sindre Piltingsrud og hans romkamerat Herr Myrullbraathen går igjen.
Etter at Myrullbraathen hadde plassert raketten med styrepinne i en halvflaske pils fra Lillehammer Bryggeri – og tent lunta ute i korridoren, kom han på at det var igjen en pilsskvett på flaska. Under de hektiske sekunder med å få seg «liggern’n», fløy raketten ut av flaskenhalsen, skrenset gulvet og eksploderte med stjernedryss og bengalsk belysning under skjørtekanten til fhv. håndarbeidslærerinnen Sophie Sørensen (84), idet hun kom nynnende gjennom korridoren som Lucia-pike med blomsterkrans og tente lys på hodet. Hva som skjedde er foreløpig noe uklart, men alt tyder på at håndarbeidslærerinnen denne gang fikk en friskus oppunder mamelukkene! Det er videre fastslått at hun i år var femten dager for sent ute som Lucia-pike, samtidig som Myrullbraathen tenkte lunta fire dager for tidlig.
«Krokryggen»
Flåklypa-suksessen
På 60-tallet og utover 70-tallet var Kjell Aukrust er kjent navn for mange, men det var først og fremst som humoristisk forfatter han var kjent. I 1975 kom filmen Flåklypa Grand Prix som ble en braksuksess og tidenes mest sette norske film. Det er antydet at det ble solgt 5 millioner kinobilletter! Filmen ble regissert av Ivo Caprino og er en dukkefilm. For å si noe om filmens enorme popularitet kan jeg nevne at min far, som knapt hadde vært på kino siden Den forsvundne pølsemaker (fra 1941 med Leif Juster) så Flåklypa Grand Prix flere ganger på kino og i senere tid hver gang den ble satt opp på TV. Selv husker jeg at jeg sto i en kø som snodde seg rundt flere hjørner utenfor Symra kino, for å skaffe billett.
Persongalleriet er hentet fra Aukrusts verden med figurer fra Mannskapsavisa i avisspalten Våre duster, senere som Flåklypa Tidendene. Filmen om billøpet i Flåklypa med Reodor Felgen og Rudolf Blodstrupmoen som de mest kjente figurene, gjorde Aukrust til kjendis. Etterhvert har det også kommet et Aukrust-senter i Alvdal, i tillegg til at bilen Il Tempo Gigante ble laget i full størrelse og stilt ut i Hunderfossen familiepark, litt nord for Lillehammer.
Etter filmsuksessen ble også figurer som Ludvig og Solan Gundersen publikumsfavoritter og etter som tida gikk kom det et utall av spin-off produkter som blant annet leketøy, modellbiler, spill, bøker og plakater, for å nevne noe. I 1998 kom filmen Solan, Ludvig og Gurin med reverompa som spiller videre på kjente figurer fra Flåklypa.
I Finn Jors bok, Kjell Aukrust med pensel, skriver han:
Antagelig hadde Aukrust fortsatt å tegne som før, om han ikke hadde begynt å skjelve på hånden. Det ble vanskelig å få til den klare streken, og ettersom han ikke ville gå på akkord med seg selv, gjorde han noe han hadde tenkt på lenge: Han grep tilbake til penselen.
I forbindelse med åpningen av Aukrust-senteret i Alvdal som åpna i 1996, ga Kjell og Kari Aukrust 250 malerier, akvareller og tegninger til senteret. Det finnes mange ulike motiver blant maleriene, fra landskap, til mennesker og da særlig kvinner og videre til det Jor kaller «Aukrusts lysmaleri». Han greier å fange lyset ved at det er fargene i seg selv som lyser.
Den lune humoren
Mitt eget forhold til Aukrust er nok i stor grad preget av hans forfatterskap kombinert med hans humoristiske strek. Den lune humoren både i tekst og tegning er nok også det som mange nordmenn forbinder med han. Det er en humor som er morsom, men som ikke går utover noen. Den har også en evne til å vise mer eller mindre geniale sider ved de spesielle og sære i persongalleriet hans. Navnene på Aukrusts figurer er en blanding av dialekt i samspill med ordspill, som Ben Redic Fy Fazan, Mysil Bergsprekken, Hallstein Bronskimlet og Emanuel Desperados; for å nevne noen.
Det samme går igjen når vi ser på deltagerne i billøpet Flåklypa Grand Prix: Rudolf Blodstrupmoen, Ronny Medelsvensson, Carlos Fandango, Jimmy McQuick, Heinrich von Schnellfahrer, Rufino Gasolini og Reodor Felgen.
Kjell Aukrust var en allsidig og svært elsket kunstner. Hans kunst virket aldri fjern og høyttravende som mye kunst kan virke for oss som ikke har noen bakgrunn i kunstfaget. Han nådde ut til mange og ble i stor grad allemannseie. Det er all grunn til å feire Kjell Aukrust sin hundreårs-dag 19. mars.
*
Selv om Deichmans bibliotek per i dag er stengt finner du en oversikt over våre digitale tjenester her. Du kan blant annet låne ebøker og lydbøker via appen eBokBib.