Søk Meny Lukk
Lukk
Gøril Eldøen Foto: Magne Tørring
Av: werabirgitte Intervjuer 14. april 2020

Oversett: Gøril Eldøen

– Det var en fest å oversette Vernon Subutex! Gøril Eldøen ble blodfan av Vernon Subutex allerede fra første side. Samtidig sier hun at det er den vanskeligste jobben hun har hatt som oversetter.

Tekst: Wera Birgitte Holst / Foto: Magne Tørring / Foto av Virginie Despentes: MacLehose Press / Omslag: Mass Market Paperback

Eldøen har oversatt trilogien om Vernon Subutex. Serien, som er skrevet av franske Virginie Despentes, ble nærmest en kultklassiker over natta.

Blodfan

Gøril Eldøen ble blodfan fra første side:

Vernon Subutex lignet ikke på noe annet jeg hadde lest av samtidslitteratur, og Despentes skriver befriende skarpt og humoristisk om dypt alvorlige temaer, sier hun.

Bøkene handler om Vernon Subutex som har drevet platesjappa Revolver i Paris hele sitt voksne liv. I begynnelsen av første bind har sjappa gått konk for lengst, han er blakk og ensom og blir ganske snart kastet ut av leiligheten.

– Jeg liker så godt at Despentes betrakter samfunnet nedenfra, til dels fra rennesteinen, og gjør det med så stor troverdighet og varme. Hun vet en del om å være på bånn selv, og sånn sett er hun en sjelden stemme i fransk litteratur og offentlighet, poengterer Gøril Eldøen.

En fest

I år har hun 10-års jubileum som fulltids oversetter. Helt siden tidlig på 2000-tallet har Gøril Eldøen jobbet med språk. Først som redaksjonssekretær og oversetter i avisa Le Monde Diplomatique, senere i oversettelsesbyrå og de siste ti årene som frilans oversetter på fulltid.

Despentes har et helt eget språk som det gnistrer av.

Jobben med å oversette Vernon Subutex definerer hun rett og slett som «en fest»:

– Det morsomste med å oversette Vernon Subutex var slangen, dialogene, harangene, politikken, humoren! Å få lov til å gøtse. Hvor ofte får en oversetter sjansen til å skrive «schtøgg», for eksempel? Sånt er gøy, synes Eldøen.

Hun er i det hele tatt full av lovord om forfatterens språk:

– Despentes har et helt eget språk som det gnistrer av, og det har vært både utfordrende og morsomt å prøve å finne fram til et mest mulig «despentesk» norsk.

Virginie Despentes Foto: MacLehose Press

Aldri kjedelig

Samtidig innrømmer hun at oversetterjobben er den vanskeligste hun har hatt hittil:

– Det er et enormt driv i bøkene. Det var veldig viktig for meg å skrelle vekk alt språklig «daukjøtt» i oversettelsen. Jeg jobbet masse med de første femti sidene for å finne ut hvor jeg skulle legge lista, forklarer oversetteren, og legger til at Despentes spiller på et utfordrende stort språkregister:

– Despentes mestrer det uformelle hverdagsspråket til fingerspissene, med ulike «generasjoner» av slang, og skriver samtidig et veldig litterært fransk som klinger tilbake til 1800-tallets realistiske forfattere. Despentes skriver også veldig «innenfra», hun kjenner menneskene og miljøene hun skriver om, enten det er gamle punkrockere eller tidligere pornostjerner.

Eldøen ville likevel ikke vært utfordringene foruten:

– Det er jo gjerne sånn at vi oversettere trives best når vi har noe å bryne oss på. Ikke én arbeidsdag med Vernon og gjengen har vært kjedelig!

Heisatur

Vernon Subutex starter på bånn, men livet på gata skal vise seg å bli starten på et nytt liv for ham. Han går fra utenforskap til fellesskap uten at det på noe som helst vis blir rosenrødt. Samfunnssatiren står sentralt i serien:

– Bøkene er en heisatur gjennom det franske klassesamfunnet, med Vernon Subutex som omdreiningspunkt. Trilogien har blitt kalt et «svart portrett av dagens Frankrike», opplyser Eldøen.

En fransk kritiker har kalt Despentes’ ståsted for «lysende pessimisme», og jeg tror det er en viktig grunn til at så mange har trykket Vernon Subutex til sitt bryst. Det er dystert og rått, men også feelgood, man blir oppløftet.

Hun forteller videre at bøkene handler om vår vestlige, nyliberalistiske verden, med økonomisk krise, store klasseskiller, velferdssammenbrudd og høyrepopulisme på frammarsj.

– I bok tre har Despentes skrevet inn terrorangrepene som rammet Paris i 2015. Men hun skriver også om sosial motstand, blant annet om bevegelsen «Nuit debout» fra 2016, en slags forløper til De gule vestene, utdyper Gøril Eldøen.

En fransk kritiker har kalt Despentes’ ståsted for «lysende pessimisme», og jeg tror det er en viktig grunn til at så mange har trykket Vernon Subutex til sitt bryst. Det er dystert og rått, men også feelgood, man blir oppløftet.

Paris-entusiast

Også for Paris-entusiaster er det mye å hente i Vernon Subutex’ verden, ifølge Frankrike-kjenneren:

– Subutex-serien er utpregete Paris-bøker, og det har vært en lykke å bli kjent med Vernons Paris, særlig den fantastiske parken Buttes-Chaumont, hvor kafeen Rosa Bonheur ligger (ja, den fins på ordentlig), i 19. arrondissement.

Selv har Gøril Eldøen hatt studieopphold i Paris, og de siste ti årene har hun hovedsakelig oppsøkt Frankrike som oversetter, for eksempel på oversettersenteret CITL i Arles eller på sporet av Vernon Subutex i Paris.

Bonjour tristesse

Bonjour tristesse by Françoise SaganNå holder Eldøen på med en nyoversettelse av Françoise Sagans Bonjour tristesse, som utkom i 1954:

– Den gjorde furore, blant annet fordi Sagan, som da var 18 år gammel, skrev så direkte om en ung jentes seksualitet. Boka utkom på norsk allerede i 1955, i Bodil Winsnes’ oversettelse og med tittelen Vel møtt, vemod. Det er en vakker tittel, men den nye oversettelsen kommer nok til å hete noe annet. Jeg er fortsatt i tenkeboksen, for de tilsynelatende tilforlatelige ordene bonjour og tristesse er vriene å oversette, avslutter oversetteren.

Lesetips for frankofile

Og for frankofile lesehester vanker det flere lesetips fra Gøril Eldøen:

  • For å holde oss i Paris’ underverden, denne gangen på slutten av 1950-tallet: Zazie på metroen av Raymond Queneau, en forrykende språkfest av en roman, også i Thomas Lundbos norske oversettelse.
  • Kunsten å miste av Alice Zeniter, uhyre interessant og medrivende om en del av fransk historie og samfunn som jeg ikke visste så mye om fra før, nemlig harkiene (algeriere som samarbeidet med den franske kolonimakten) og deres etterkommere i Frankrike, suverent oversatt av Egil Halmøy.
  • Og så vil jeg anbefale Annie Ernaux! Hun er en av Frankrikes virkelig store og fortjener å bli lest mye mer her til lands også. Tre av hennes mange romaner foreligger på norsk, og i vår kommer ytterligere to, Årene og Hendelsen, i Henninge Solbergs oversettelse. Les og bli klok!

*

Mens lokalbibliotekene og det ordinære utlånet er stengt på grunn av koronasituasjonen, kan du bestille bøkene om Vernon Subutex som ebøker på allbok.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.