Søk Meny Lukk
Lukk
Bergsveinn Birgisson Foto: Helge Skodvin
Av: Astrid Werner Anmeldelser 19. april 2020

Stor fortelling om Islands katastrofeår

Vi skal helt tilbake til 1700-tallet og til Island i Bergsveinn Birgissons nyeste roman, en mektig historie om kjærlighet, sykdom og hungersnød.

Tekst: Astrid Werner / Foto: Helge Skodvin, Pelikanen / Omslag: Forlagene

Bergsveinn Birgisson, født på Island i 1971, har skrevet en rekke bøker og Reisen til livsvannet er hans femte roman på norsk. For den har han rukket å få både gode anmeldelser og en nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. Den nå Bergens-baserte forfatteren debuterte i 1992 med diktsamlingen Íslendingurinn, og hans kanskje mest kjente roman her i Norge er Svar på brev frå Helga. Også den ble nominert til den gjeve litteraturprisen. Kanskje det blir Birgissons tur til å hente hjem prisen i år? Reisen til livsvannet er et uansett et særdeles sterkt bidrag.

Hungersnød på Island

I 1784 har vulkanutbruddet på Island vart nesten et helt år. Hungersnød og sykdom herjer på øya. En stor andel av befolkningen har sultet i hjel og de som fortsatt lever, er avmagret og ved dårlig helse.

Føden består mer og mer av råtten håkjerring eller flatfisk, Raja batis, som kalles flyndre eller skate på deres språk og stinker som pisshus i fattigkvarterene. Så sanker folk angelica, kvann og islandslav og koker av dette en bitter drikk som siviliserte mennesker vemmes ved. Det samme kan sies om tranen de drikker ved alle måltider. Hagebruk finnes ikke her, og poteter vil ikke vokse på grunn av klimaet.

Med dette som ramme, blir vi kjent med Magnus Aurelius Egede, nevø av den mer kjente presten Hans Egede. Magnus Aurelius blir sendt fra København til Island. Hans oppdrag er dels å foreta geografiske oppmålinger og dels rapportere til Kronen om tilstanden der ute i Ultima Thule. Det foreligger et forslag om å tvangssende de mest arbeidsdyktige menn og kvinner til Københavns fabrikker og spinnerier, foruten å sende noen av dem til Finnmark. Å hjelpe Islands befolkning med mat og utstyr kom ikke på tale. Myndighetene så det som unødvendig sløseri på en fattig og utakknemlig befolkning. Flere rapporter bygget på at disse menneskene var arbeidssky, late og uvitende.

Vulkanen Lakgígar, foto: Juhász Péter

Egedes ankomst

Egede ankommer øya med fregatten Jægersborg i 1784. Det som møter han er den rene, skjære nød. Beskrivelsene av nøden er sterke å lese. Hvor utsultet folk var, gustne og med sår og skurv i huden, utstikkende ribbein, klær i laser holdt oppe av hyssingstumper. Tallene viser at så mye som 21 % av befolkningen døde som følge av vulkanutbruddet. Det gikk også hardt utover husdyrene og 80% av sauene, 50% av storfeet og 50% av hestene døde. Det var særlig fluorforgiftning og fårepest som førte til at dyrene bukket under.

Så fulgte også en ung gutt dem et godt stykke, anslagsvis ti år gammel. Han var svært medtatt så som filmannen, men det var mer hjerteskjærende syn å se ham på grunn av den unge alderen. Gjennom de fillete skoene kunne man skimte svarte kolbrannsår på stortærne. Ørene var revnet og oppklort, og blodflekker sås tydelig på ryggen under den skitne lerretsskjorten. Gutten hadde et lite medisinglass i hånden.

Bergsveinns fortelling starter for alvor da Magnus Aurelius går i land på Island og smått om senn stifter bekjentskap med land og folk. Det går klart fram at Egede, som heretter blir kalt Magisteren, i starten representerer myndighetene, og dermed på et vis også fienden. Han får med seg to stedlige assistenter, Jon Grimsson og Bardur Grimkelsson, som skal hjelpe han i arbeidet med oppmålingene og ikke minst fungere som veivisere på reisen.

Personlig stemme

Boka har en fortellerstemme som gir inntrykk av å være allvitende, og sitte inne med hele fortellingen om Magisteren. I starten av fortellingen oppfattet jeg språket som tungt. Etter noen sider endret dette inntrykket seg og jeg synes teksten ble lettere å lese. Jeg har reflektert over hvorfor og har kommet til at det kanskje har med at jeg etter å ha lest innledningen, nå opplever historien gjennom Magisteren, som gir teksten en personlig stemme.

Flere deler av boka består av brev og her er det utstrakt bruk av gammelmodige ord og uttrykk. Disse gir et inntrykk av autensitet. Brevene sier mye om den som skriver og om opplevelsene som kommer til uttrykk. De gir et godt tidsbilde når overklassen (Magisteren og andre utdannede) blander latin i språket. Dette skaper dobbel avstand i forhold til alminnelige folk på Island, hvor de fleste hverken skjønner dansk og langt mindre latin.

Store kontraster

Birgisson skaper en tekst med store kontraster. Han skaper poetiske beskrivelser av landskap og fjell, lysforhold og ikke minst med sine beskrivelser av natur og flora. I motsatsen til dette, får vi nøden som råder blant menneskene, som bor spredt rundt på øya. Menneskenes armod; de døde dyrene  og de avmagrede som fortsatt lever, forfalne hus, båter og redskaper. Alt dette gir en sterk opplevelse av forfall og håpløshet.

I dette landskapet med forfall og sykdom på alle kanter, er likevel ikke alt håp ute, det finnes lysglimt, selv om de ikke er mange. Kjærligheten er et av disse lyspunktene. Birgissons fortelling er også en fortelling om kjærlighet. Kjærligheten mellom to mennesker og kjærligheten til et land og en kultur, til en levemåte.

Den uegennyttige kjærligheten

Det mest interessante i fortellingen om reisen til livsvannet er utviklingen og de mange aksene og motsetningsparene teksten skaper. Og her kommer kjærligheten inn i bildet. Magisteren er i starten en mann med klokketro på vitenskapen, men etter som tida går og han tilbringer mer tid på sagaøya, får denne troen stadig vanskeligere kår. Han blir både mer tvilende til vitenskapen og samtidig mer positiv til islandsk levevis og klokskap. Og denne utviklingen er på mange måter en konsekvens av hans møte med kjærligheten; den rene og uegennyttige kjærligheten fra en kvinne som ikke har noe å vinne på å hengi seg til den, snarere tvert i mot.

Andre motsetningspar er den kjente aksen som går mellom vitenskap og overtro, og hvem som definerer hva som er hva, og som en underkategori: motsetningen mellom skolemedisin og naturmedisin. Motsetningen mellom fattig og rik, som mellom danske styresmakter og Islands befolkning, mellom bønder og leilendinger, finnes også her, for å nevne noe. Oppsummert: motsetningen mellom dem og oss.

Skrømt og gjenferd har også en plass i historien. Det å la de døde komme til orde gjennom teksten er noe som går igjen hos flere islandske forfattere, blant annet i forfatterskapet til landsmannen Jón Kalman Stefánsson, i Trilogien om gutten.

Godt innblikk i historien

Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine (Innbundet) - Romaner ...

Bergsveinn Birgissons historiske roman fra katastrofeårene 1783 og 84 er en stor fortelling. Den gir et godt innblikk i historien om tiden under dansk styre. I de senere årene har det kommet flere skjønnlitterære bøker om kolonialiseringen av Grønland tidlig på 1700-tallet og Danmark og Norges rolle i denne historien. Kim Leines historiske romaner om forkynneren Hans Egede er verdt å nevne: Profetene i Evighetsfjorden og Rød mann/sort mann. Også Tore Kvævens bok: Når landet mørknar, som foregår så tidlig som 1200-tallet, bør taes med. Her utgjør forholdet til Norge og Danmark også en viktig del.

Denne historien fra Island, ca. 50 år senere enn Leines bøker, er fra et annet perspektiv og fra et annet sted, og viser oss en ny brikke i det store bildet som handler om Danmark som kolonimakt. Selv gjorde jeg en refleksjon over denne tiden på slutten av 1700-tallet, som på mange måter bragte med seg store endringer til vår del av verden, i form av skolegang og økt tilgang på kunnskap. Som en anekdote kan jeg nevne at Deichmanske bibliotek første gang åpnet sine dører 12.januar 1785. Fjernt fra et sultherjet og nødlidende Island. Det er nærliggende å tro at nordmenn flest ikke hadde kunnskap om katastrofen som rammet øya i vest. Og Magisteren? Hva skjedde med han? Svaret ligger kanskje å finne i Olav H. Hauges dikt: «Når det kjem til stykke»:

År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene,
du har samla deg meir kunnskap
enn du treng til ni liv.
Når det kjem til stykke, er det
so lite som skal til, og det vesle
har hjarta alltid visst
I Egypt hadde guden for lærdom
hovud som ei ape.

*

Selv om Deichmans bibliotek per i dag er stengt finner du en oversikt over våre digitale tjenester her. Du kan blant annet låne ebøker og lydbøker via appen Allbok. Sjekk også ut bokhylla.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.