Oversett: Julie Stokkendal

Yahya Hassan ble begravd 5. mai. Han var en rasende ung mann som skrev dikt få hadde sett maken til, men rakk dessverre bare å få utgitt to diktsamlinger. Forfatter Julie Stokkendal har gjendiktet den danske poeten til norsk, og hun beskriver Hassan som modig, kompromissløs og følsom.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Espen Bøg-Jensen, Kolon / Omslag: Armada

I 2013 entret en helt ny stemme den litterære scenen. Suksessen Yahya Hassan var et faktum. Han fikk priser og fantastiske kritikker. Men tiden etter ble særdeles turbulent. Voldsdommer og psykiatrisk fengselsanstalt preget Hassans siste år, men tilbake står to voldsomme og intet mindre enn fantastiske samlinger, Yahya Hassan og Yahya Hassan 2.

Det kan ikke ha vært en lett oppgave å ivareta Yahya Hassans helt særegne språk og raseri! Julie Stokkendal, som debuterte med romanen Dagene i 2019, har oversatt Yahya Hassan 2. På spørsmål om hvorfor de valgte akkurat henne svarer forlaget at Stokkendal har både god kjennskap til og følsomhet for det danske språket, spesielt siden hun faktisk bor i Danmark. I tillegg kjenner forfatteren godt til Hassans diktning, og sjefredaktør i Armada, Anne Fløtaker, skriver at hun «demonstrerte en god forståelse for hva diktene ville.»

Du er både oversetter og forfatter. Hva kan forfatteren lære av oversetteren og omvendt?

– Jeg er veldig fersk både som forfatter og oversetter/gjendikter, så det synes jeg er vanskelig å svare på overordnet sett. Men personlig har jeg opplevd at de to overlapper og glir over i hverandre. I hvert fall var det slik med akkurat denne gjendiktningen, hvor jeg har fått være på innsiden av Hassans språklighet, tanke- og bildeverden, og har skullet prøve å gjendikte med samme kraft og intensitet som han diktet med, og gi poesien hans en så god norsk språkdrakt som mulig. Det har vært spesielt spennende å jobbe med de ulike tonene og stemningene poesien hans veksler mellom, og som bidrar til å gjøre poesien hans så kompleks. For eksempel høystemthet i det ene øyeblikket og vulgaritet og gatespråk i det neste. Der har jeg jobbet mye som jeg gjør når jeg selv skriver, men sånn er det vel å oversette og gjendikte. Man blir en slags medforfatter. Nå svarte jeg ikke helt på spørsmålet, men det ble et slags svar allikevel.

Noen av disse diktene skyter i alle retninger, de ekspanderer og aksellererer, forover og bakover i tid, inn og ut av historien, frem og tilbake mellom hans eget liv og verdenskriger, religioner, slavehistorie, klimakatastrofe.

Du har jobbet med diktsamlingen Yahya Hassan 2, hvordan vil du beskrive disse diktene? Hvordan skiller denne diktsamlingen seg fra den første?

– Debuten hans handler mye om barndom, ungdom og veien inn i litteraturen, mens oppfølgeren begynner der debuten slapp, rent handlingsmessig, og handler om livet etter at han ble kjent. Begge diktsamlingene går ekstremt tett på det personlige, men i Yahya Hassan 2 hever han oftere blikket fra seg sitt eget liv, og inndrar verden og verdenshistorien i diktene, spesielt i diktsamlingens siste del. Han trekker større linjer og paralleller. Flere får gjennomgå. Noen av disse diktene skyter i alle retninger, de ekspanderer og aksellererer, forover og bakover i tid, inn og ut av historien, frem og tilbake mellom hans eget liv og verdenskriger, religioner, slavehistorie, klimakatastrofe. Det er høyt tempo.

– Men det er også flere kortere, enklere dikt i Yahya Hassan 2 enn i debuten, for eksempel små portretter av medfanger, og scener fra sykehusinnleggelser og fengselsopphold. Han tillater seg også å være mer banal og lekende i flere av disse diktene enn jeg opplever at han er i debuten.

Yahya Hassan, foto: Morten Holtum

Hvordan har du jobbet med språket til Hassan? Hvordan ivaretar du raseriet i tekstene hans?

– Generelt har jeg bare prøvd å være så følsom og oppmerksom som mulig i arbeidet med språket hans, så språket fremdeles er Hassans, selv om det er norsk. Når det gjelder raseriet, ivaretar det mye seg selv fordi alt står med versaler. Rent visuelt er det mer kraftfullt enn om det stod med små bokstaver, og som leser kan i hvert fall jeg få en følelse av å bli ropt til. I tillegg uttrykker mange av diktene helt eksplisitt sinne eller forargelse, som blant annet underbygges av rytme, bokstavrim og lange, rablende oppramsinger. Dette har jeg prøvd å ivareta så godt jeg kan for eksempel ved å lese diktene høyt og lytte meg frem. Det har kanskje vært mer utfordrende å bevare sorgen i diktene, fordi den kan forsvinne litt i sinnet, som er lettere å få øye på. Men det er masse sorg, fortvilelse, sårbarhet og ømhet i diktene også.

Har du noen eksempler på hva som har vært spesielt utfordrende å oversette til norsk av ord og uttrykk?

– Det har vært litt utfordrende å bevare Hassans høystemthet, språklige stolthet og forkjærlighet for gammeldagse ord og vendinger, uten at den norske gjendiktningen høres for dansk ut – fordi høystemthet på norsk jo ofte kan oppfattes som mer dansk, for eksempel med foranstilte personlige pronomener. Pedro Carmona-Alvarez og jeg snakket mye om å finne denne balansen (Pedro gjendiktet Hassans debut, og har vært en verdifull konsulent som jeg har jobbet mye med i arbeidet med Yahya Hassan 2). Det har vært viktig å bevare Hassans høystemte gir og tørre å la den norske gjendiktningen gjengi dette som var et særpreg hos Hassan, selv om det kan virke litt utypisk norsk noen ganger.

– Det er også noen få referanser som går tapt i gjendiktningen, det er vanskelig å unngå. I diktet «FUGLESKRÆMSEL» står det f.eks. på dansk «DAGENS GANGBETJENT ER BOGSTAVELIG TALT RØV OG NØGLER». Han tegner et bilde av fengselsvakten, men spiller også på det danske uttrykket «røv og nøgler» – som vi ikke har på norsk, og som betyr at noe er irriterende eller idiotisk. Her måtte jeg gi avkall på referansen til uttrykket for å beholde det visuelle bildet, fordi det var viktigst. Det er også noen få andre steder referansene i et bilde var for godt pakket inn på dansk til at de ga mening på norsk, og da føltes det riktigst å pakke ut bildet og tydeliggjøre referansen så det fungerte på norsk, selv om det originale bildet var lurere. Men overordnet sett har det bare vært å holde tunga rett i munnen. Dansk og norsk er språkområder som ligger så nære at det fort lekker dansk over i det norske.

I mine øyne var han var en modig, kompromissløs, følsom og utrolig klarsynt dikter.

Hva slags dikter var Yahya Hassan? Hva har vi mistet?

– I mine øyne var han var en modig, kompromissløs, følsom og utrolig klarsynt dikter, som ikke lot seg innfange eller definere hverken som menneske eller poet. Han strittet imot alt og alle som forsøkte å sette ham i bås eller ta ham eller poesien hans til inntekt for meningene sine. Og så var han en viktig litterær stemme for mange som vanligvis ikke beskjeftiger seg med poesi. Han appellerte utrolig bredt, og inspirerte for eksempel ungdommer fra miljøet han vokste opp i, til å begynne å skrive selv.

Mottagelsen av Hassans dikt er virkelig helt unik. Hvorfor tror du at diktene hans traff så mange?

– Den største grunnen, tror jeg, er at han skrev utrolig godt. Han hadde masse litterært særpreg helt fra begynnelsen av, og han skrev med en klarhet og kraft som er sjelden. Og så tror jeg det berørte mange at han var så modig. Det har vært noe på spill for ham, og det tror jeg man kan merke som leser. Og så er diktene hans tilgjengelige, ikke lukkede. Han er ikke en vanskelig poet å lese, men allikevel utrolig interessant og kompleks.

Har du noen lesetips for oss som savner Yahya Hassan? Hvis det overhodet er mulig å sammenligne han med noen.

– Jeg kommer egentlig ikke på noen som minner om Yahya Hassan.

KVESTET OG BEVÆPNET

JEG ER HARDT SKADD OG TRENGER HVILE

MEN JEG KAN FREMDELES BARE LE

NÅR EN FATTIG DAGARBEIDER

SIER AT HAN HAR SATT EN PRIS PÅ HODET MITT

FOR NÅR JEG HAR DEN ENE HÅNDA VIKLET INN I GIPS

HAR JEG ET SKARPLADD SKYTEVÅPEN I DEN ANDRE

Yahya Hassan, Yahya Hassan 2