Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Katrine Judit Urke Intervjuer 5. juni 2020

Vis meg bokhylla di, Kristin Storrusten

Velkommen inn til Kristin Storrusten som slår et slag for å bekjempe utseendepress blant bokhylleløsninger!

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Kristin Storrusten / Forfatterportrett: Bjørn Wad

Hvis du lurer på hva kulturfiffen og andre har hjemme i bokhyllene sine, må du melde deg inn i Facebook-gruppa Vi som dømmer en bok etter omslaget. I starten av mai starta forfatter og journalist Kristin Storrusten denne gruppa etter å, sammen med Anette S. Garpestad, ha tenkt på det i flere år. Gruppa har allerede flere hundre medlemmer og høy aktivitet. Her deles både vakre, kule og kuriøse bokomslag og diskusjonene er livlige.

Så da tenkte vi selvfølgelig at det vil være gøy å se på Storrustens bokhyller! Men svaret vi får på henvendelsen står stikk i strid med forventningene om flotte, estetiske hyller:

– Jeg er veldig glad i denne spalten, men med skam å melde har jeg skikkelig krise på hjemmebane etter at vi flyttet for snart et år siden til en leilighet med mest skråvegger. Jeg har ca. halvparten av bøkene i kasser fortsatt og helt kaos i det som er her! Så jeg holdt på å si nei, men så kom jeg på at vi trenger å bekjempe utseendepress, også i boksektoren.

Dette blir gøy!

Aller først: Står alle hyllene i samme rom? I såfall, hvilket rom?

– Nei, som sagt har jeg flyttet inn i en leilighet med mange skråvegger. Jeg hadde 5,5 billyhyller, 4 av dem med ekstrahøyde, i forrige leilighet. Nå har jeg puttet billyhyller der det er mulig: En står på soverommet (den høye), en høy står på barnerommet og er breddfull av barnebøker. Den halve står i stuen, og de fire overhyllene er plassert ved siden av dem. De to resterende billyhyllene er gitt vekk, og en ble kassert.

– Jeg synes egentlig dette er flaut, jeg. Jeg skulle ønske jeg hadde flottere bokhyller. Jeg har jo vært hjemme hos Helene Uri nå, siden vi lager podkaster sammen. Hun har helt sjukt fine bokhyller. Jeg er veldig, veldig sjalu.

Bokhylle Kristin Storrusten

Jeg synes egentlig dette er flaut, jeg. Jeg skulle ønske jeg hadde flottere bokhyller. Jeg har jo vært hjemme hos Helene Uri nå, siden vi lager podkaster sammen. Hun har helt sjukt fine bokhyller. Jeg er veldig, veldig sjalu.

En fin, klassisk hylle! Hva slags hylle er det, hvor er den kjøpt?

– En billyhylle! Jeg tror dette er den ene som kom fra min manns studietid. Altså er den kjøpt på IKEA Furuset ca. 2005. En årgangshylle der, altså.

Jeg ser at den ene hylla i stor grad inneholder dine egne bøker, og så er det en, den under, som har en del klassikere, og liggende på toppen ser vi noen gode språkbøker. Er det en form for sortering her?

– Haha, sortering. Joda! Det er jo altså at jeg bare har tatt noen kasser fra loftet og begynt å sortere.
Oppå ligger språkbøker og mikrofonen jeg bruker for å spille inn Språktalk (Storrusten og Helene Uris språk-podkast. Red.anm.).
I øverste hylle er det tegneserier, kunstbøker og litt diverse.
Så er det egne bøker, det er faktisk litt viktig å ha fremme fordi man plutselig trenger det.
Så følger en hylle med diverse bøker. Jeg har jo kvittet meg med mange, så disse har overlevd flere runder med ostehøvel. Trekker gjerne frem Leksikon om lengsel av Hilde Østby og Bryllup og begravelser av Jens M. Johansson der, flotte omslag og veldig fine bøker. Den første stjal jeg faktisk, jeg kan kanskje innrømme det nå. Til min unnskyldning var jeg fattig student og det var et leseeksemplar.
Hylle 4 fra toppen er mannen min sin, der er det mest turbøker og dataspill.
I hylle 5 ligger det en BH ja, det hadde jeg ikke lagt merke til. Og under den ligger noen av mine egne gamle dagbøker. Jeg skrev dagbok fra jeg var 6 til 19 år. Jeg har forsøkt litt innimellom igjen, og nå er jeg i gang igjen. Det anbefales å skrive noe bare for sin egen del.
Hylle 6 er bøker jeg har lånt, blant annet gamle ungpikebøker fra Ingvild Herzog, det var veldig bra. Og til høyre står bøker jeg har tenkt til å lese.
Hylle 7 er lave bøker.
Hylle 8 er samme som hylle 3, bra bøker jeg vil beholde.

Jeg skrev dagbok fra jeg var 6 til 19 år. Jeg har forsøkt litt innimellom igjen, og nå er jeg i gang igjen. Det anbefales å skrive noe bare for sin egen del.

Er det bøker i pappeskene på gulvet foran hylla?

– Stemmer! Som sagt har jeg ikke plass, så det er to kasser med bøker som jeg hadde tenkt til å sette i bokkiosken på St. Hanshaugen, men så ble den tatt bort! Koronatiltak? Jeg vet ikke. Skulle gjerne gitt dem til et loppemarked, for jeg elsker å gå og titte der, og jeg synes bøker skal vandre. Hvis jeg har lest en bok og ikke tenker at jeg skal lese den igjen eller vil låne den bort (eller den har sentimental verdi), skal den vandre videre.

Jeg synes bøker skal vandre.

Kristin Storrusten bokhylle

Hva slags hylle er dette?

– En halv billyhylle der, også denne i fuskeeik. God årgang på denne også, husker ikke når den er kjøpt. Den har vært flyttet rundt og opp og ned.

Her ser jeg noen prakteksemplarer av bøker som får meg til å tenke på Facebook-gruppa du oppretta! Hvilken bok er den skikkelig gamle, store øverst til høyre der?

– Oppå Lisa Aisato ligger en bok om Hans Gude i tekst og flotte trykk. Denne var en gave til min oldefar, Halle Gude Grindal, da han var barn, for Hans Gude var hans oldefar.

– I det hele tatt er det en del bøker i denne hyllen som er arvet, blant annet Kiellands samlede nederst til høyre (som jeg fikk fordi jeg er født i Stavanger og da burde jeg jo ha det), pluss en del ordentlig gamle bøker innimellom. (I nest nederste hylle i forrige bilde kan man se en almanakk fra 1700-tallet som kommer fra min farmors familie, som jeg respektfullt har plassert mellom en Nick Hornby-pocket og Martina Haag.)

– Overraskende mye her har jeg arvet med dedikasjon. Vanskelig å kvitte seg med sånt. Som Asbjørnsen og Moe der, jeg tror vi har syv samlinger eventyr. Masse plass tar de også. Jeg er usikker på hva man kan gjøre med sånt. Men på toppen i midten der ligger to utgaver av Shadow on the Mountain, som er en amerikansk barnebok skrevet om min farfars liv under krigen.

Denne var en gave til min oldefar, Halle Gude Grindal, da han var barn, for Hans Gude var hans oldefar.

Hvilke bøker er øverst til venstre? Annik Saxegaard, jeg tror ikke jeg kjenner til forfatteren?

– Jeg ble faktisk intervjuet av Deichmans blogg for ti år siden, da var det denne, Ina-serien, jeg trakk frem! Annik Saxegaard er ungpikeforfatter. Det er særlig Ina-serien jeg elsker, fordi den er vittig. Hun skrev også under pseudonymet Bente Bratt, så i den lånte bunken fra forrige , koste jeg meg med B 212 som handler om en jentegjeng under krigen. Jeg har lest Ina-serien minst 10 ganger. Jeg regner med å lese den like mange ganger igjen. Det er selvfølgelig fordi jeg har så gode minner knyttet til den, men etter å ha fått et miniforedrag fra Ingvild Herzog kjenner jeg også på en veldig trang til å heve ungpikelitteraturens status igjen. Kanskje skrive noe selv. Fordi vi trenger sånne leseglede-bøker, i alle fall de romantiske av oss.

Etter å ha fått et miniforedrag fra Ingvild Herzog kjenner jeg også på en veldig trang til å heve ungpikelitteraturens status igjen. Kanskje skrive noe selv. Fordi vi trenger sånne leseglede-bøker, i alle fall de romantiske av oss.

Hva befinner seg i den vesle blå eska?

– Kortspillet Ligretto! Spilte det veldig mye på folkehøgskolen, men mannen min er ikke fan, så nå er det nå med mest fordi det er sånn.

Åh, dette minner meg om barneavdelingen på bibliotekene! Ikke bare på grunn av teppet, men løsningen med krakker med bøker under. Hva er tanken her?

– Nei, asså, tanken er vel først og fremst «Alle disse skråtakene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet». Jeg ville teste hvordan det var å ha bøker helt innerst, der vi uansett ikke kan gå. Så en kveld hørte jeg på Aftenpodden og skrudde opp billy-overhyllene som var blitt til overs. Synes det ble ganske fint. Matten er der tilfeldigvis.

– Egentlig har jeg en grandios plan om å bygge egne bokhyller av naturplank (med barken på) og murstein eller et eller annet. Men jeg innser vel stadig mer at mannen min og jeg er stuck i limboen mellom «nok interesse for interiør» og «nok penger til at noen andre kan fikse». Er altså veldig usikker på om det noensinne blir noe av. Men har dårlig samvittighet for den halvparten bokkasser som fortsatt står på hemsen.

Så et godt tips er vel å spille på hester. Eller ha mange venner på besøk så du til enhver tid kan ha halve biblioteket ditt på utlån.

Til venstre ser det ut som du har fotoalbum. Så kjekt å se, det er ikke så ofte jeg ser det hjemme hos jevnaldrede. Og så ser jeg noen oppslagsverk her. Er det de bøkene du vil ha best tilgjengelig som er plassert her?

– Haha, nei, mer omvendt. Det er altså så skrånende tak, og jeg er såpass høy (1.85), at jeg aldri nok vil komme inn her. Kanskje når vi en dag får ryddet vekk de to bordene som står i veien (som sagt, ikke verdens største interiørinteresse).

– Men fotoalbum er jeg glad i! De fleste her er samvittighetsfullt limt av min mor, men jeg forsøker å gjøre det selv også. Ikke fordi det er en kvinnegreie jeg har dårlig samvittighet for, men det er terapi å kunne sortere livet sitt litt.

– Der ligger også Wergelands samlede, ja ja men sann.

– I pappkassene man skimter til venstre ligger kokebøker. Ikke mine, mannens. Jeg har en stk. Fra boller til burritos.

Hva er ditt beste, eller dårligste, tips til bokelskere med skråvegger?

– Når du inviterer en snekker inn for å komme med anbud for spesialbygde hyller, husk å 1) sette av helt dust mye penger 2) innse at du må ha alle bøkene stående fremme for at han faktisk skal skjønne hvor mange bøker du har. Vi endte opp med en veldig dyr tegning som vel ville hatt plass til halvparten av bøkene mine.

– Så et godt tips er vel å spille på hester. Eller ha mange venner på besøk så du til enhver tid kan ha halve biblioteket ditt på utlån.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.