Søk Meny Lukk
Lukk
Foto: Wera Birgitte Holst
Av: werabirgitte Intervjuer 18. juni 2020

Oversett: Bente Lassen

Hun har oversatt kjærlighetsromanen Khallirhoe fra den greske antikken. Gresk er ikke det enkleste språket å oversette fra, forteller universitetslektor emeritus Bente Lassen.

Tekst og foto: Wera Birgitte Holst / Omslag: Gyldendal

Romanens forfatter heter Khariton. Han vet vi lite om, annet enn at han selv titulerer seg som «sekretæren til advokaten Athenagoras». Tittelen Kallirhoe betyr skjønt-rennende, og er navnet til heltinnen i romanen. Det dreier seg om en klassisk kjærlighetshistorie: Forelskelse ved første blikk mellom en ung mann og en ung kvinne, begge usedvanlig vakre og av fornem byrd. En ond skjebne skiller dem fra hverandre, og så drives de rundt i verden til lands og til vanns og blir utsatt for de frykteligste hendelser, mens de hele tiden lengter etter hverandre. Først etter mange prøvelser og skremmende opplevelser blir de gjenforent og vender hjem til et lykkelig liv.

Nå gikk det slik til at de to plutselig støtte på hverandre i trengselen – noe guden hadde funnet på for at de to skulle få se hverandre. Og det ble kjærlighet ved første blikk […] skjønnhet og edel byrd i en høyere enhet.

Sparker heltinnen

Kallirhoe regnes for å være antikkens eldste roman. For et moderne øye kan det synes sjokkerende når helten av sjalusi sparker heltinnen slik at hun besvimer. Eller når han torturerer slavene sine for å få vite om han egentlig har grunn til å være sjalu. Slike episoder gir et glimt av det greske samfunnets hierarkiske strukturer. Samtidig er det kvinnen som faktisk er hovedpersonen og som tar et første initiativ i begynnelsen av boka.

Boka inngår i Kanon-serien til Gyldendal. Ifølge oversetter Bente Lassen er den absolutt lesverdig:

– Jeg synes boka er god, ikke minst på grunn av beskrivelsen av de forskjellige personene som gjør dem levende og belyser deres karakter, sier hun, og fortsetter: 

– Forfatterens interesse for psykologi, retorikk og historie kommer klart frem gjennom den historiske rammen og beskrivelsen av fortellingens personer. Personene blir levende gjennom måten de snakker og handler på.

Han fant ikke ord for sin forbitrelse mot henne, men overveldet av raseri langet han ut etter henne idet hun løp frem. Med et velrettet spark traff foten hans jenta i mellomgulvet og slo pusten ut av henne.

En glemt sjanger

Papyrus av «Kallirhoe». Bilde: Wikiwand.

Romanen er en sjelden fugl. Det eksisterer bare fem kjærlighetsromaner fra den greske antikken. Disse er formidlet i sin helhet gjennom håndskriftoverlevering fra middelalderen og takket være papyrusfunn. Den greske antikkens litteratur er mest kjent for sine epos og skuespill, mens kjærlighetsromanene fra samme epoke lenge ikke ble tatt alvorlig.

– Som student og senere lærer i gresk hadde vi ikke noen sjanger som het roman eller novelle på pensumlisten, forteller oversetteren.

At Bente Lassen valgte akkurat gresk som språk, henger sammen med hennes interesse for antikkens litteratur og historie. 

– Etter artium var jeg to år i New York og studerte ved Columbia, kunsthistorie, med etruskisk kunst som hovedoppgave. Jeg snuste litt på gammelgresk og tok bifag i det her hjemme. Så ble det hovedfag. 

Indre liv

Lassen forteller at romanene fra den greske antikken kjennetegnes ved at kjærligheten kommer frem i ord og ikke i fysisk handling. Omtrent halvparten av teksten utgjøres av direkte tale, monologer, dialoger og livlige diskusjoner.

– Dermed får vi mer innblikk i personenes indre liv, tanker og følelser enn den ytre handlingen, forklarer hun. 

Et viktig trekk som skiller antikke greske romaner fra moderne, er at vi allerede i begynnelsen får vite hva som skal skje:

– Fortelleren meddeler gjerne i forveien hva som skal hende og hvordan det hele kommer til å ende. Spenningen gjelder først og fremst hvordan handlingen kommer til å utvikle seg, utdyper Lassen. 

Guden kom inn i hodet hans og sa: «Tenk om jeg hadde kunnet få se Kallirhoe her, med klesdrakten trukket opp over knærne og armene bare, med blussende ansikt og bevende bryst. Ja virkelig, som bueskytteren Artemis, som, når hun beveger seg over fjelltoppene, langs høydedragene Taygetos eller Erymanthos, gleder seg over jakten på villsvin og fotrapp hjort»

Helt gresk

Bente Lassen levner ingen tvil om at det byr på problemer å oversette fra gammelgresk. En av utfordringene med språket er det enorme ordforrådet, forteller oversetteren. 

– Men også verbalsystemet, syntaksen og skriftbildet volder hodebry, sier hun. 

Lassen legger til at det er store forskjeller på gammel- og nygresk. 

– De er helt forskjellige språk, på samme måte som norsk og norrønt. 

For å illustrere at hun ikke har valgt verdens enkleste språk, siterer hun en annen oversetter:

– Professor Mørland oversatte masse både på latin og gresk. Han pleide å si: Ja, latin kan man jo lære, men gresk–, og så bare ristet han på hodet!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.