Sommersnakk med Anders Kvammen

Litteraturbloggen snakker denne sommeren med et knippe illustratører og tegneserieskapere om sommerlesing og om å lage bøker.

Tekst: Marte Storbråten Ytterbøe / Foto: Ingrid Pop / Illustrasjoner: Anders Kvammen

Anders Kvammen fikk denne våren strålende kritikker for sin nye tegneserieroman, Jobb, andre bok i serien om unge Aksel Kvam som egentlig går rundt med den velkjente kunstnerdrømmen. Aksel Kvams møte med arbeidslivet er brutalt. Han begynner med en forferdelig ekstrajobb som reklameutdeler, og herfra går det bare nedover. Og ikke bare det, vår unge anti-helt må også gjennom en rekke drittleiligheter og halv-stusslige kjærlighetsforhold. Det er morsomt, gjenkjennelig og vondt.

Gratulerer så mye med din nyeste tegneserie, Jobb, den andre boken i serien om Aksel Kvam. Hvordan kom ideen til denne trilogien?

– Tusen takk for det! Litt usikker på når selve ideen om at det faktisk skulle bli en trilogi kom, men jeg skjønte ganske fort at jeg ikke var ferdig med “Aksel”, hovedkarakteren i boken. Han hadde liksom mer å by på. Ideen fra starten var uansett å ta for seg vanskelige temaer fra mitt eget liv, og på et eller annet tidspunkt bestemte jeg meg for å fullføre den som en trilogi for å få avsluttet historien om Aksel. Den siste og tredje blir dog mindre sentrert rundt Aksel, i hvert fall slik jeg har planlagt det i hodet mitt nå, men mer en slags novellesamling hvor karakterene i Aksels univers får sine historier. Jeg liker kunst som tar for seg tunge temaer, det er i hvert fall det jeg vil lese fordi det setter mine egne opplevelser i et annet eller nytt perspektiv. Dessuten gleder jeg meg veldig til å sette de tre bøkene sammen i bokhylla – jeg håper også å gi de ut i en slags samlekassett, det ville vært veldig kult.

Aksel Kvam har en heller kortere karriere på en help-desk. Fra «Jobb» av Anders Kvammen.

Arbeidet føltes meningsfullt.

Fra en tidligere kirkegårdsarbeider til en annen, hva var det som var så bra med akkurat denne jobben? (Jeg ble litt lei av å være ute i absolutt all slags vær …)

– Dette med all slags vær var litt av gleden med denne jobben for meg. Som ung voksen hadde jeg for lengst alt for mye valgt å gå ut på byen i stedet for å dra ut i naturen. Etter en arbeidsdag på kirkegården føltes det ut som jeg hadde vært på en lang tur i skogen. Jo dårligere været var, jo bedre var den følelsen. Dessuten var miljøet instant klikk for meg, her kunne alle være seg selv, og de aller fleste hadde mye interessante og spennende historier å fortelle. For meg var det et arbeiderfellesskap jeg aldri hadde opplevd før. Det føltes ekte. Og til slutt, det føltes eksepsjonelt meningsfullt og fint å gjøre den innsatsen. Arbeidet føltes meningsfullt. Og jeg sov som et barn hver eneste natt etter jobb!

Kirkegården er et lyspunkt i livet for unge Kvam. Fra «Jobb» av Anders Kvammen.

Jeg skriver aldri manus, og det er både en fordel men også en ulempe for det gjør ofte at prosjektet blir mye lengre enn planlagt.

Hvordan jobber du med de to uttrykkene, tekst og bilde? Hva kommer først, selve fortellingen eller bildene?

– Helt konkret pleier jeg å lage en liten tidslinje på et A4-ark. Jeg skriver stikkord for hva som skal komme når. Så begynner jeg å skisse, alltid tegningene først og deretter teksten. Jeg skriver aldri manus, og det er både en fordel men også en ulempe for det gjør ofte at prosjektet blir mye lengre enn planlagt. Teksten kommer liksom bare av seg selv der og da. Jeg skisser ganske grovt, når jeg ikke tegner digitalt (som jeg har eksperimentert litt med i det siste) så tusjer jeg rett oppå den første skissa.

Du illustrerer jo også bøker, avisartikler, tidsskrifter, m.m. Når du jobber sammen med en forfatter, for eksempel i Jenta i skapet av Stein Erik Lunde, hva er viktig å tenke på når du illustrerer en ferdig skrevet tekst? Hvor tett jobber du med forfatteren av teksten?

– Tegner jeg til en avisartikkel eller tekst, prøver jeg å finne noen tydelige punkter, kanskje en overskrift eller annet som gjør at leseren blir trukket inn. Noen ganger er det veldig enkelt. En illustrasjon til Ullevaal sykehus-striden er gjerne enkelt, da trenger man en tegning av nettopp Ullevaal sykehus. Kompliserte temaer kan være litt vanskeligere og det er ikke alltid like lett å finne en god innfallsvinkel. Jeg føler jeg fikk mye trening i dette da jeg i flere år tegnet for Universitas om temaer som studentpolitikk og lignende. Jeg prøver å ikke overkomplisere det, og som oftest ser jeg løsningen ganske raskt. Andre ganger må jeg ta noen runder med meg selv. Ofte får jeg også veldig god hjelp av oppdragsgiver Bendik Wold, som gir meg jobbene i Klassekampen, på konkrete innspill til hva som kan passe.

– Jeg har ellers ikke illustrert særlig mye skjønnlitteratur utenom nevnte bok. Men den gangen leste jeg boken og tegnet ut historien steg for steg. Det funka veldig bra synes jeg. Jobbet da tettere med redaktør enn forfatter, men tegningene ble sendt frem og tilbake til alle de involverte, og reaksjonene var som regel tommel opp.

Hva jobber du med akkurat nå?

– Akkurat nå jobber jeg med et prosjekt for Pårørendeskolen som er under Kirkens bymisjon om demens. Det er et vanskelig tema, for her må jeg plutselig gjøre en masse research. Totalt nytt territorium for meg, men det er også bra. Jeg tror jeg trenger å komme meg ut av komfortsonen min litt. Det skal bli en tegneserie med ulike caser med unge demente og deres pårørende. Etter det prosjektet er ferdig skal jeg begynne med tredje bok om Aksel.

– Jeg sendte nettopp også inn noen illustrasjoner til Klassekampen som jeg jobba med i natt. Var litt kort frist …

Jeg har en guilty pleasure på krim – egentlig vet jeg ikke hvorfor folk sier det eller hvorfor jeg aksepterer uttrykket, fordi jeg storkoser meg.

Hva skal du lese i sommer?

– Jeg har litt dårlig samvittighet, for jeg har virkelig lest lite i det siste. Synes det er vanskelig å f.eks lese andres tegneserier når jeg selv er midt i et prosjekt. Men jeg har en bunke med tegneserier jeg ikke har fått begynt på, saker jeg har akkumulert på de siste tegneseriefestivalene jeg har vært på. Mye svenske serier, en del antologier. Ellers går det mye i lydbøker som jeg hører på når jeg tusjer. Jeg har en guilty pleasure på krim – egentlig vet jeg ikke hvorfor folk sier det eller hvorfor jeg aksepterer uttrykket, fordi jeg storkoser meg. Mye nordic noir, kan lett sluke en 2-3 bøker i en serie på en hel uke.

CV fra «Jobb» av Anders Kvammen.