Sommersnakk med Kristoffer Kjølberg

Litteraturbloggen snakker denne sommeren med et knippe illustratører og tegneserieskapere om sommerlesing og om å lage bøker.

Tekst: Katrine Judit Urke / Foto: Flu Hartberg / Bokomslag: Gyldendal

Er du på jakt etter de gode ideene? Hold ørene åpne! Det er iallfall oppfordringen fra illustratør, designer og animatør Kristoffer Kjølberg.

Tidlig i år kom du med boka Erik vil bare bade for de som nettopp har begynt å lese litt selv. Denne må vel være den perfekte sommerboka for barn i småskolen?

– Ja, dette er en av de første bøkene i den nye Lesesel-serien til Gyldendal, som er beregnet på helt ferske lesere. Manuset er utarbeidet av barnebokredaksjonen på Gyldendal, og da jeg fikk det så jeg for meg et helt konkret sted, som allikevel ikke finnes. Men det er i hvert fall i Norge et sted, eller i Danmark – i hvert fall ikke i Syden. En slags oppsummering av alle sommerferier jeg har hatt, med glatte svaberg og vindherja vekster. Det var overraskende morsomt å jobbe med denne boka, hvor manuset bare bestod av 15 linjer – resten kunne jeg finne på selv. Som å sette musikk til et haiku-dikt (tipper jeg – jeg har aldri prøvd). Jeg håper mange fremskredne skolestartere vil ha den med på stranda i sommer, så de slipper å kjede seg mens mamma soler seg (spoiler alert!).

Jeg håper mange fremskredne skolestartere vil ha den med på stranda i sommer, så de slipper å kjede seg mens mamma soler seg (spoiler alert!).

Når du får idé til en ny bok, hvordan jobber du med de to uttrykkene? Hva kommer først, teksten eller bildene?

– De skrider vel gjerne frem ganske parallelt. Heldigvis dukker ingen av delene opp på papiret fiks ferdig, men må raffineres og tilpasses hverandre i mange omganger. Men jo – jeg gjør nok teksten ferdig før jeg er ferdig med tegningene. Det hadde kanskje vært mulig å først tegne mange tegninger og deretter finne på en historie, men det høres upraktisk ut.

– Når jeg jobber med tegneserier er det å utvikle karakterene og miljøet en stor del av jobben. I en tegneserie begrenser teksten seg stort sett til dialog, mens alt annet må beskrives visuelt. Hvordan karakterene ser ut, hvordan de kler seg og ter seg, mimikk og kroppsspråk, er en grunnleggende del av fortellerteknikken. Og aller helst skal det brukes på en subtil måte, så leseren oppfatter det uten engang å være klar over det. Derfor kan jeg bruke jeg mye tid på å tegne figurene i en tegneserie i situasjoner som ikke nødvendigvis er med i historien, for å «bli kjent» med de, og dette kan igjen påvirke hvordan historien utspiller seg.

Det er derfor jeg tror det er veldig viktig som illustratør å ikke bare tenke på tegning som en jobb, men noe man også holder på med for moro skyld, for avslapning og underholdning.

– En idé til en historie kan komme fra alle kanter, så det gjelder å holde ørene åpne! Det kan være et bruddstykke av en samtale man overhører på bussen, eller et tema man leser om helt tilfeldig og får lyst til å utforske. Men det kan også starte med en tegning som bare dukker opp mens man sitter og drodler, en karakter som ser interessant ut og som man vil vite mer om. Det er derfor jeg tror det er veldig viktig som illustratør å ikke bare tenke på tegning som en jobb, men noe man også holder på med for moro skyld, for avslapning og underholdning.

Noen ganger illustrerer du tekster av andre forfattere. Hva er viktig å tenke på når du tegner til en allerede skrevet tekst?

– Jeg har lett for å glemme at jeg som illustratør sitter på ekspertise som ikke alle andre har. Noen ganger kan jeg bli redd for å ikke lage de «riktige» tegningene, og prøver å tegne det jeg tror at forfatteren eller redaktøren ønsker seg. Men jobben min er ikke bare å utføre illustrasjonene, men også å analysere teksten og bidra til å forklare og fremheve den. En illustrasjon er ikke bare til pynt, men skal være en integrert del av leseropplevelsen. Det blir som et måltid hvor forfatteren lager maten, mens jeg står for vinen. Man kan selvfølgelig drikke farris eller vann, hvis man bare skal bli utørst, men en nøye utvalgt vin kan heve måltidet til et nytt nivå (her bare tipper jeg igjen – jeg er ingen feinschmecker verken når det gjelder mat eller drikke). Så, ja – jeg prøver å tenke på meg selv som en sommelier med tusj og linjal.

Det blir som et måltid hvor forfatteren lager maten, mens jeg står for vinen.

– Unntaket er Verdens verste-bøkene, skrevet av Marius Molaug. Han skriver ganske konkrete beskrivelser av illustrasjonene, for her foregår ofte mye av handlingen i tegningene. Vi har samarbeidet på mange forskjellige måter i 20 år nå, så han ser nok for seg akkurat hvordan tegningene kommer til å se ut lenge før jeg tegner dem. Dette samarbeidet vil jeg heller beskrive som en barnebursdag hvor Marius står for pølsene, mens min jobb er å frakte flest mulig kasser med cola inn til barna. For her er det mengde og sukkerholdighet som er faktoren for suksess.

Hva jobber du med akkurat nå?

– I disse dager legger jeg siste hånd på Under konstruksjon, en ny tegneserie for barn i Avisgjengen-serien. Den kommer ut i høst, og er en oppfølger til Etter leggetid, som kom i fjor sommer.

Dette samarbeidet vil jeg heller beskrive som en barnebursdag hvor Marius står for pølsene, mens min jobb er å frakte flest mulig kasser med cola inn til barna.

Hva skal du lese i sommer?

– Jeg tipper det kommer til å bli mye historisk fiksjon, for det er det det har gått i den siste tiden. Jeg har hatt et merkelig behov for å lese om svartedaud og pest. Restoration av Rose Tremain og To Calais, in ordinary time av James Meek. Og så gleder jeg meg til å lese Anders Kvammens Jobb. Andre bøker jeg har på leselista er Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson, Nobber av Oisín Fagan og Bruken av verden av Nicolas Bouvier. Jeg pleier også å unne meg en gjenlesning i løpet av sommerferien, så jeg lurer på om jeg skal gå for noe Kerouac eller tilsvarende i år, og drømme meg tilbake til en tid da det føltes som USA var noenlunde i vater.