Familiefortellingen

Over flere hundre sider forteller Pariseren, eller Al-Barisi historien om et undertrykket folk i opprør, og tegner et generasjonsportrett av de sjeldne. Debuten til britisk-palestinske Isabella Hammad krever en skjerpet leser, men inviterer til en lærerik leseropplevelse fylt med historisk innsikt.

Tekst: Anna Rustad Krokene / Foto: Kathy Coulter / Omslag: Pelikanen

Pariseren, eller Al-Barisi tar utgangspunkt i den palestinske byen Nablus. Romanen har et rikt persongalleri, med den unge mannen Midhat Kamal i fokus. Den er historisk situert i perioden fra første verdenskrig til begynnelsen av andre verdenskrig. Parallelt med at Midhats fortelling utfolder seg faller det osmanske riket, Frankrike og Storbritannia overtar kontrollen over regionen, og palestinernes selvstendighetskamp begynner. Vi leser romanen på norsk i Pål H. Aasens oversettelse.

Franske følelser

Vi følger Midhat Kamal fra han som ung reiser til Frankrike under første verdenskrig for å studere medisin i Montpellier. På universitetet er det hovedsakelig kvinner, utlendinger og eldre menn, ettersom de yngre kjemper i krigen. Han bor på et værelse hos en professor i sosialantropologi, og hans datter Jeanette. Jeanette og Midhat forelsker seg. Romansen blir kortvarig, men får skjebnesvangre følger.

Fra en fransk motekatalog for menn, ca. 1930. Illustrasjon: hbprints.com

Midhat rømmer til Paris, og gir seg i kast med livet som ung og fri. Midhat nyter sin franske tilværelse. Han studerer historie på universitetet, og frekventerer sosiale sirkler der han deltar i interessante samtaler med unge intellektuelle. Fransk mote tar etterhvert en stor del av hans oppmerksomhet, og Midhat går til innkjøp av eksklusive silketørkler, dresser, en frakk, en hatt og som kronen på verket, en spaserstokk. Intellektuelle og materielle atspredelser til tross, Midhat glemmer aldri Jeanette. I intervjuer har forfatteren Isabella Hammad fortalt at hovedpersonen Midhat Kamal er basert på hennes egen oldefar. Historiene var mange om «Pariseren» da hun var barn, og hun trekker frem kjærlighetshistoriene som de mest underholdende. Slik skriver hun med utgangspunkt i sin egen families historie.

En planlagt fremtid

Den franske fantasien brister for Midhat, og han blir beordret tilbake til Nablus av sin far. Da han vender tilbake er Palestina under britisk styre. Han får valget mellom å praktisere som lege i byen, eller arbeide i farens tekstilbedrift. Ettersom Midhat aldri fullførte medisinutdannelsen, noe familien er uvitende om, har han ikke særlig til valg og begynner derfor å jobbe i farens butikk. Familien, med bestemoren Teta i spissen, har fremtiden og giftermål planlagt for Midhat. Han strever med å tilpasse seg kulturen i hjemlandet, og forventningene som rettes mot han etter utenlandsoppholdet.

Dette rommet vekket ingen følelser i ham. Ikke engang den gamle vinduskarmen han alltid satt i som barn: ingenting. Det var knapt følelser igjen, de var blitt trengt bort av farens stemme, som fortsatt runget i hodet på ham, og skar i ham. Så naiv han hadde vært som hadde forestilt seg at faren ville møte ham med varme og stolthet og omsorg. Dører han ikke visste var åpne, slo nå igjen; han visste ikke hva som befant seg bak dem, hva han ville ha fått øye på. Så strømmet det på med minner fra Montpellier, sanselige minner; de kom til ham liksom fra alle kanter, han kunne ikke styre det. En farlig lengsel bredte seg i ham.

Midhat tviholder på silketørklene, og drømmer om sin tapte kjærlighet.

Vindu mot verden

Til tross for at det er Midhat romanen hovedsakelig følger, inneholder den hyppige skifter i perspektiv. Dette er en av romanens styrker og bidrar til å nyansere den omfangsrike historien. Gjennom perspektivskiftene får romanen tilgang til flere sosiale sirkler, flere familier, flere rykter og flere historier fra de politiske hendelsene i regionen. Alle personene vi følger i romanen har tilknytning til Midhat eller hjembyen hans Nablus. Isabella Hammad vever elegant sammen disse stemmene. De ulike stemmene forteller fra en periode i palestinsk historie som har blitt lite utforsket i europeisk litteratur. Bevisstheten hos leseren om al-Nakba, den forestående Palestina-krigen der jødene kjempet for den nye israelske staten, og araberne kjempet for å beholde landet sitt virker som et frampek om fremtidig ulykke.

Pariseren består av tre deler. Andre og tredje del tar tidvis form av brev sendt mellom romanens personer. Brevene fungerer som følelsesuttrykk, enten det er følelser av sorg, glede, smerte eller forelskelse som uttrykkes. Samtidig fremhever de forskjellen mellom de ulike verdenene personene lever i. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom brevene mellom den arabiske juristen Hani Murad og hans langt yngre kone Sahar Murad. Sahar har økonomiske midler som gjør at hun er ettertraktet blant frierne, særlig blant morens lite vennlige onkler som ønsker at hun skal gifte seg med deres sønner. Moren trygler Hani om å gifte seg med Sahar for å forhindre at hun blir utnyttet. Hani og Sahar gifter seg, til tross for at Sahar bare så vidt har blitt tenåring. Hun sendes av gårde for å gå på skole, og romanen følger ekteparet mens de lærer hverandre å kjenne gjennom brevveksling over flere år.

Kjære Hani. Jeg satte pris på det du skrev om problemene araberne står overfor i disse tider. Jeg synes diktet er veldig vakkert. Jeg kjenner noen av diktene til al-Barudi og Shawqi, men jeg skal lese flere. Vi hørte om protestene under lord Balfours besøk. Viser ikke det at vi kan være i stand til å legge bort innbyrdes krangling for å samle oss om et større mål? Dette blir dessverre et kort brev. I dag er det idrettsdag, og jeg skal spille tennis.

Hani bruker ofte flere måneder på å svare på brevene hennes, ettersom han er travelt opptatt med arbeidet som jurist. Sahar viser en gryende politisk interesse. Hun uttrykker også gjennom andre brev støtte til den spirende kvinnebevegelsen. Slik blir hun en representant fra den nye generasjonen kvinner i romanen. Allikevel er kontrasten tydelig mellom Sahar og Hanis verden. Mellom barnets og den voksnes virkelighet. Sahar avslutter brevet med at hun skal spille tennis, hun kan velge å fokusere på noe annet enn den politiske konflikten. Hani derimot befinner seg midt i det.

Al-Barisi

Midhat er ikke aktiv i politikken. Han svirrer nærmest drømmende rundt i sitt eget univers. På den andre enden av spekteret befinner fetteren hans Jamil Kamal seg. Han er svært politisk aktiv, og deltar selv i kampene. Hans negative syn på fetteren og hans livsførsel kommer ved flere anledninger til uttrykk i romanen.

Å være pariser i Nablus var å leve i fortiden, innelåst i en gammel kolonitradisjon der undersåttene etterliknet herrefolket som om de håpet å finne tråder av makt i sømmene på gamle plagg. Slik forholdt det seg ikke nødvendigvis med Midhat, som syntes å være blind for den dypere betydningen av sine klær, og som på ingen måte strebet etter makt eller oppførte seg arrogant når han pertentlig stakk et lommetørkle i brystlommen og utbrød: “Voulez vous?” Han satt og blunket med øynene når de snakket om politikk og sa seg stort sett enig, og ellers holdt han på med sitt: Så forgapt kunne han bli i mønsteret på et skjerf at han bak ryggen på sin kone brukte en liten formue på å importere det fra Europa.

Kallenavnet «Pariseren» er ikke positivt ladet. Det peker snarere på hvor fjern Midhat er fra verden utenfor.

En klassisk roman

I tillegg til å tematisere politiske konflikter, utforsker romanen tema som kjærlighet, kulturell identitet, utenforskap og familieforviklinger. Romanen gjør ingen eksperimentelle krumspring, og stilmessig slekter den på den klassiske romantradisjonen. Språket er ofte dagligdags, med arabiske og franske ord og formuleringer.

Isabella Hammad serverer ikke Pariseren på et sølvfat til leseren. Det rike persongalleriet og dets skiftende relasjoner krever en årvåken leser. Men Hammad tilbyr også noen hjelpemidler. Foran i romanen er det en oversikt over dens personer og deres familier. Bakerst i romanen er det satt opp en historisk tidslinje, mens permene er utsmykket med et kart. Opp mot 600 sider kan virke avskrekkende, men jeg vil anbefale å legge ned arbeidet. Benytt deg av alle lovlige hjelpemidler og ta fatt på denne viktige boken. Du vil ikke angre!