Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Ingela Nøding Anbefalinger 22. oktober 2014

BIBLIOTEKARSPIRENES BOKTIPS: Når bobla brister

I fem uker framover lar vi fem bibliotekarstudenter fra Høyskolen i Oslo og Akershus anbefale deg ny, spennende skandinavisk litteratur. Følg med hver onsdag!
 

Det er mye ungdom skal bære på sine skuldre i dagens samfunn, og når det røyner på, er det godt å ha noen å lufte tankene sine med. Men hva hvis du ikke har det, og elefanten i rommet som ingen snakker om bare vokser?

Tekst: Nina Christine Gundersen Foto: Jinterwas, Flickr.com (over) og Omnipax (t.h.)

Elefanten_i_rommet (3)Kari Saanum (f.1959) har skrevet Elefanten i rommet med støtte fra «Leser søker bok», foreningen som jobber for at alle skal ha tilgang til gode bøker tilpasset unge og voksnes ulike leseevner. Foruten å være forfatter av både bøker for barn, ungdom og voksne, jobber Saanum med lydkunst og skriver egne forestillinger.

Kaia har greid å holde på plass en perfekt fasade, og har ignorert elefanten i rommet lenge

Denne boken har jeg lenge hatt lyst til å lese, men har alltid endt opp med å utsette det. Det var mye som fenget meg ved boken ved første øyekast, forsidens flotte illustrasjon og ikke minst bokens viktige tematikk. Etter nå å ha lest den et par ganger, er jeg glad for at jeg endelig fikk somlet meg til det.

Kaia er en 14 år gammel jente som vokser opp i et hjem med en alkoholisert far og en mor med skylapper. Kaia har greid å holde på plass en perfekt fasade, og har ignorert elefanten i rommet lenge, inntil hun blir kjent Isabell som som kommer inn i livet hennes på et viktig tidspunkt. Vil vennskapet med Isabell rive ned muren som Kaia har satt opp, eller forsterke den ytterligere?

Sterk historie

Selv om forfatteren ikke går i dybden på temaet alkoholisme i denne korte romanen, sitter historien igjen i deg etter at siste side er vendt om. Handlingen er fiktiv, men den fremstår likevel svært realistisk.

Selv om forfatteren ikke går i dybden på temaet alkoholisme i denne korte romanen, sitter historien igjen i deg etter at siste side er vendt om.

Som lesere får vi et lite innblikk i Kaia sitt liv, mens hun prøver å takle farens alkoholproblem og morens fornektelse av det over et par dager. Historien kunne gjerne fått litt mer kjøtt på beina, men ved å forenkle hele tekstoppbyggingen og spenne historien over kun et par dager, får forfatteren likevel frem et viktig budskap: At det er greit å snakke om problemer som alkoholisme.

Lyrisk format

Da jeg vandret gjennom radene av bokhyller på Deichmanske bibliotek, var det ved en tilfeldighet at boken fanget blikket mitt. Jeg at kjente igjen tittelen, men Elefanten i rommet stod litt klemt innimellom andre bøker som stjal oppmerksomhet.

Når en plukker opp romanen, kan den ved første øyekast virke som en diktsamling, ettersom tekstens oppbygging er lyrisk der den er inndelt i verselinjer og strofer. Men selv om den er en lettvekter størrelsesmessig, er den en tungvekter når det kommer til tematikk. Forfatteren gjør en kjempebra jobb når hun deler opp boken i små kapitler, som gjør det enkelt for leseren å komme seg videre i historien. Og ikke minst bruker hun et nøkternt språk som legger seg på lesenivået til målgruppen:

Kaia stikker hull på boble etter boble.

Når hun først har begynt å snakke,

er det godt å fortelle.

Nå som hun har sagt det verste,

Kan hun kanskje like godt fortelle alt?

I det samme ser hun den. Elefanten i rommet.

Den står mellom dem.

Stor. Grå. Ubevegelig.

Det er bare å strekke ut hånda og ta på den,

Elefanten i rommet.

Hennes egen hemmelighet.

Den hun vet at er der.

Men aldri snakker om.

Kort og godt

Det sies at det enkle er oftest det beste, og det er sant i dette tilfellet.

Det sies at det enkle er oftest det beste, og det er sant i dette tilfellet. Boken er velskrevet og det eneste som for meg er et aber, er de til tider i overkant knappe bruddstykkene av en historie. Forfatteren gir oss lite innblikk i stundene hvor faren til Kaia drikker og hvordan samspillet mellom moren og faren er. Dette kan jo skyldes bokens format og tekstoppbygging, som gir lite rom for større utlegging og små detaljer. Og kanskje er det bare på grunn av min nysgjerrighet at boken på dette punktet ikke får full score.

Alt i alt gjør imidlertid ikke dette noe for det helhetlige inntrykket av teksten. Beskrivelsene av alkoholismens store, grå elefant kommer klart og godt frem.

 

 

ninaBIBLIOTEKARSPIRE OG BOKTIPSER:

 

Nina Christine Gundersen

Nina liker veldig godt å lese fantasy og science fiction, men har i det siste begynt å like krim og spenningsbøker også. Hun har fra barnsbein av likt å være på bibliotek, og biblioteket har på mange måter vært hennes andre hjem.

«Leselysten min begynte der og har siden den tid bare vokst. Den leselysten som jeg fikk på biblioteket ønsker jeg at andre skal få, og ved å bli bibliotekar er jeg et skritt nærmere å spre leseglede og formidle litteratur.»

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.