Bough Down av Karen Green

«It’s hard to remember tender things tenderly.» (Fra Bough Down).

Karen Green mistet ektemannen i 2008. Nå i 2013 gir hun ut Bough Down, hvor hun forteller om sorgprosessen gjennom en serie prosadikt.

Det er en trist bok, preget av både ømme tilbakeblikk og av et ulmende sinne. Tomrommet mannen har etterlatt seg skildres gjennom reaksjonene til hundene deres, eller gjennom gjenstandene som er igjen etter ham: pillene hans, deodoranten. Flere steder i boken fører hun samtaler med ham, og vi ser hvordan minner endres når vi setter ord på dem. Enkelte setninger avbrytes midt i, som om hun gir opp å finne ord som kan beskrive hva hun føler.

Bilder møter ord

Karen Green har bakgrunn som billedkunstner, og hun har inkludert en rekke collager i miniatyrstørrelse i boken. Det er ikke egentlig snakk om illustrasjoner, snarere et virkemiddel for å variere rytmen i teksten. Bildene inneholder selv brokker av tekst: halve setninger og enkeltstående ord, mer eller mindre vilkårlig sammensatt, som for å se hvilke meninger som oppstår. Omslaget må også regnes som en integrert del av verket, da det er utformet av Green selv i samarbeid med designeren Natalie Kraft.

De andres forventninger

Karen Greens ektemann, David Foster Wallace, var selv en kjent forfatter. Det er et tydelig at hun opplever en konflikt mellom egne følelser og hva omverdenen forventer av henne. Hun ser seg nødt til å spille rollen som profesjonell enke etter Den Berømte Døde Forfatteren, noe som for henne føles kunstig, eller til og med falskt. Men Bough Down er alt annet enn et vedheng til Wallaces forfatterskap. Det er riktignok likheter mellom hvordan de to skriver. Green deler Wallaces finkalibrerte språkfølelse, men hun er kortfattet og konsis, der han har en (mildt sagt) mer omfangsrik stil. At dette er Greens første bok er på mange måter overraskende. Det er en usedvanlig sterk debut.

«Ultimately, the loss becomes immortal and hole is more familiar than tooth.« (Fra Bough Down)

Boka føles aldri så tyngende som temaet kanskje skulle tilsi, og det finnes også en viss humor her. Men samtidig er det ikke mye håp om noen egentlig forløsning, annet enn gjennom en aksept av situasjonen.

Kunsten til Karen Green kan for øvrig ses på hennes hjemmeside: www.beautifulcrap.com