En hyllest til Oslo og jenter som gir faen

Danielle er vant til å klare seg selv, men hvem kan hjelpe henne når hun ligger febersyk og den rusa eksen hennes hamrer på døra?

Tekst: Heidi Westgaard Sætre / Foto: Aschehoug

Danielle er seksten år, rastløs og lystløgner. Hun begynte å drikke da hun var ti, og etter det har hun prøvd det meste. Hun nyter å provosere og elsker å få oppmerksomhet fra dem rundt seg. Moren hennes driver med porno, stiller ikke opp når det trengs og lar barskapet hjemme stå vidåpent. Men Danielle er lynende intelligent og klarer seg stort sett alene. Hun har en eldre kunstnerkjæreste, men når han mister kontrollen på dopbruket sitt skjønner hun at hun må komme seg vekk. Han blir forbanna på henne etter en fest, og det er duket for dramatiske scener med hamring på leilighetsdører og jakt med skytevåpen.

Historien om Danielle rommer mange temaer. Boka handler om politikk, kunst, seksuell frigjøring og vennskap. Den er en hyllest til Oslo og jenter som gir faen. Men det er nok den såre historien om et mildt sagt trøblete mor/datter-forhold som jeg kommer til å huske best.

Forholdet mellom Danielle og den håpløse moren hennes er hjerteskjærende. Moren er ikke der når Danielle trenger det, tvert imot stikker hun på hyttetur og slår av telefonen. Det Danielle egentlig trenger er en voksen hun kan snakke med, en som stiller opp for henne når hun er syk, og som vet hva man skal gjøre med voldelige stalkere… Heldigvis har Danielle bestevenninnen sin, Ellinor.

Jeg er skikkelig fin. Jeg har lilla strømper og miniskjørt med tyll under og en lilla fuskepelsjakke og lilla fuskepelsørevarmere. Jeg har lilla hår for anledningen. Elva fortjener å se meg. Endene fortjener å se meg. Jeg er så kul at jeg lyser i mørket.
(s. 7)

I denne boka skjer ting i et forrykende tempo. Den er actionfylt og spennende, og passer for utålmodige lesere. Den er også morsom, og har et friskt og troverdig ungdomsspråk. Personbeskrivelsene er satt på spissen, det gjør dem litt vanskelige å tro helt på. Likevel liker jeg at forfatteren har tatt sjanser. Ida Jackson har skildret de annerledes ungdommene tydelig, og selv om de virker litt karikerte, ser jeg Danielle og de merkelige vennene hennes tydelig for meg.

Forfatteren avslørte i et sommersnakk-intervju her på Litteraturbloggen at dette blir en serie på fire bøker, en om hver av de fire ungdommene i vennegjengen. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og håper det blir roligere tider for Danielle i neste bok (selv om jeg vet at hun kommer til å klare seg uansett!).