En mobbers bekjennelser

Femtenårige Sigge er en av de tøffeste, kuleste og skumleste guttene på ungdomsskolen. Men så får han en hobby som ikke passer helt til imaget hans …

Tekst: Siri Johnsrød Traneid/Foto: Cappelen Damm

«Folk må se at jeg er en pøbel, en knallhard fyr som bråker og forsøpler og ser skummel ut. Da er det mindre sjanse for at noen oppdager min grusomme hemmelighet» – Sigge

Min grusomme hemmelighet av Anders Lindquist handler, som så mange andre ungdomsbøker, om prosessen det er å finne ut av hvem man er. I boken treffer vi pøbelen Sigge som har gjennomgått en forandring i løpet av sommerferien mellom åttende og niende klasse. Mens han kjedet seg hos besteforeldrene tok han frem en bok bare for å ha noe å gjøre, og oppdaget at han faktisk likte det han leste. Tidligere har Sigge gjort narr av lesehester og skoleflinke elever, og nå har han blitt en bokorm selv. Det verste er at det er dikt han har blitt betatt av, og dikt er jo ikke akkurat noe tøffe ungdommer dras mot. Nå står Sigge foran den største utfordringen av dem alle: Skal han fortelle det til gjengen eller skal han holde hemmeligheten skjult?

Hemmeligheter og forviklinger
Boken starter med at Sigge og vennene hans spiser pizza på biblioteket, selv om det ikke er tillatt å spise mat der.  Dette fører til at Sigge og gjengen hans blir kastet ut, men ikke før Sigge rekker å kaste Utvalgte Dikt av Knut Hamsun ut av vinduet. Da Sigge skal lete etter boken er den borte, og litt senere får han en tekstmelding: Noen har oppdaget hemmeligheten hans, og den kommer til å bli avslørt hvis ikke Sigge gjør som avsenderen sier. Avsenderen viser seg å være Ling, en jente som går i klassen hans, og hun har et krav for ikke å avsløre Sigges grusomme hemmelighet. Ling kommer ikke til å avsløre at Sigge leser og liker lyrikk  mot at Sigge passer på at lillebroren hennes ikke blir mobbet. Dette blir problematisk for Sigge i og med at Lings lillebror har vært pøbelgjengens favorittmobbeoffer en god stund. Hvordan skal han få resten av gjengen til å høre på ham og slutte å plage Sushi-boy?

Identitet
Bokens hovedtema er identitet, og Sigge kjemper for å finne ut hvem han er. Nå da han har fått seg en ny hobby begynner han å reflektere over ulike sider ved seg selv. Kan poesielskere gå i nagler, sort skinnjakke og ha langt hår? Er det et fasitsvar på hvordan en som liker poesi skal se ut? Og kan Sigge fortsette å være pøbel mens han bruker fritiden på å smuglese Wildenvey, Hamsun og Øverland? Boken setter spørsmålstegn ved stereotyper, og viser redselen for ikke å bli likt for den man er. Sigge er redd for å miste vennene sine, og skammer seg over at han liker noe som vennene hans ser på som teit.

Dikt og Sigbjørn Obstfelter
Anders Lindquist har skrevet deler av diktene inn i handlingen, og boken beskriver hvordan Sigge forstår dem. På denne måten får leseren en slags mini-analyser flettet inn i teksten. Samme år som denne boken ble utgitt var det 150 år siden poeten Sigbjørn Obstfelder ble født, og boken blir en slags hyllest til Obstfelter selv. Hovedpersonen heter Sigbjørn, akkurat som norges første modernistiske dikter, og Obstfelders dikt «Jeg Ser» er et av de mange diktene som analyseres i boken. Boken er skrevet fra Sigges synspunkt, og gir leseren et innblikk i hans tanker og grusomme hemmeligheter. Språket er lett og handlingen går fort fremover. Boken passer til både gutter og jenter, og den anbefales til dem som har tatt steget fra barnebokhyllene til ungdomshyllene.