Glimt fra fortiden

En ungdomsbok på nynorsk i grøssersjangeren? Ja takk!

Tekst: Sara Beskow/Foto: Samlaget

Jeg har vært stor fan av Tor Arve Røssland helt siden jeg leste Svarte-Mathilda. Gleden var derfor stor da Røssland skulle utgi en ny bok! Glimt finner sted på øyen Grovøy hvor vi veksler mellom to skjebner, en i vår samtid og en under 2. verdenskrig. Jon har akkurat flyttet til Grovøy hvor han håper på en ny sjanse. Han har slitt med stamming og det har gjort han veldig sjenert. Selv om han ikke har blitt mobbet, har han aldri helt følt at han har passet inn.

Det var som å sjå ein gammal animasjonsfilm. Skikkelsen gjekk rykkvis over golvet framfor biljardbordet, før han stoppa og snudde seg mot kameraet. Jon ramla bakover i sofaen og tok ei pute framfor seg.

Venn eller fiende?

På kort tid blir han kjent med en liten gjeng som spiller band sammen i et gammelt hus på øyen. Når mystiske ting begynner å skje i ungdomhuset, er Jon overbevist om at det er gjengen som prøver å skremme han vekk. Vennskapet var for godt til å være sant. I sinne bestemmer Jon seg for at han skal avsløre dem, men ting går ikke helt som planlagt.

Reddet av tyskerne

Solveig har hatt en tøff start på livet. Hun har mistet begge sine foreldre. Siden hun bare er femten år gammel, har det blitt bestemt at hun skal sendes til fastlandet hvor hun skal bo på et barnehjem.

Solveig sov ikkje mykje den natta. Gjennom veggen høyrde ho snorkinga frå kapteinen. Ho kjente lukta av løytnant Steiner, uansett kor mykje ho vaska både hender og ansikt. Ho klarte ikkje å skrubbe han vekk.

Men samme dag som hun skal rives vekk fra alt som er nært og kjært, kommer tyskerne til den lille øyen. De tar over huset hennes og hun får bli på øyen for å være tjenestepike for tyskerne. Solveig er lettet og takknmelig for å få bli, men innser etterhvert at avgjørelsen kan komme til å koste henne mer enn hun er villig til å gi.

Gledelig gjensyn

Tor Arve Røssland er ordentlig god på å skrive grøssere. Glimt blir så intens og nervepirrende at man ikke kan lese fort nok, samtidig som man ikke er helt sikker på om man orker å bla til neste side. Det er en ordentlig berg og dalbanetur. Det var deler av boken jeg syns var vanskelige og brutale å lese, men en grøsser skal tross alt ikke være hyggelig. Den har åpenbart falt i smak hos flere lesere siden den er blitt nominert til Uprisen, prisen for årets ungdomsbok.

Nynorsk+Grøssere = <3

Svarte-Mathilda-serien har lenge vært min redningsbøye når en av dere kommer subbende bort til meg med et blikk som sier at dere har blitt tvunget til å gjøre det verst tenkelige: å lese en nynorsk bok.  Med noen magiske ord vekkes dere til live: «Hva med en ordentlig god grøsser?».

Det pleier nesten alltid å funke, dere drar fra biblioteket med et hakket mindre dystert blikk. Enda mer tilfredstillende er det når dere kommer tilbake for å levere boken og sier med et stort smil at boken var så spennende at dere glemte at den var på nynorsk. Det er derfor veldig fint endelig å ha en ny bok i arsenalet mitt som er minst like bra, om ikke bedre.