På rømmen fra Mygglandet

Mary rømmer for å treffe sin mor. Men er moren fremdeles den hun var?

Tekst: Kjersti Elise Lien

Med sin debutroman Mygglandet har musikeren og nå også forfatteren David Arnold skrevet en fascinerende historie om den unge jenta Mim.

«For jeg er Mary Iris Malone og jeg har det ikke bra»

Mary Iris Malone, eller Mim som hun kalles, legger ut på en reise fra Mississippi sør i USA til Cleveland i nord på jakt etter sin egentlige mor. En mor hun ikke har fått tak i på lenge, og som hun nå vet er alvorlig syk. Den lange reisen gir Mim tid til å reflektere over livet og hvem hun er.

På mange måter er Mim spesiell, og hun bærer på arven etter sin fars søster, Isabel. Tanten slet med psykiske problemer, og hun tok livet av seg da Mim kun var et barn. Muligens som en følge av dette sliter også Mim psykisk og starter med medisinsk behandling. Mim sier selv at hun er «en samling av merkverdigheter, sjelen min er trapeskunstneren, og verden er mitt publikum. Det lyder rart fordi det er det, og det er fordi jeg er rar».

Oppbrudd

Mim har vokst opp med begge foreldrene sine, men da foreldrene skilles, blir Mim tvunget til å flytte med faren og stemoren til Mississippi. Et sted hvor myggen trives, men definitivt ikke Mim. Etter en hendelse på skolen blir Mim innkalt til rektor. Der overhører hun en samtale mellom rektor, faren og stemoren Kathy. Det er lenge siden Mim har hatt kontakt med moren sin, men nå får hun en slags forklaring som også blir starten på en lang reise.

«En Labor Day for seks-sju år siden reiste mamma seg midt i middagen og spurte om jeg ville bli med og gå en tur. Pappa ble sittende med senket hode og leke med maten på tallerkenen sin. «Evie», hvisket han uten å se opp. Jeg husker at jeg lo fordi det så ut som han ga navn til maten sin. Mamma sa noe om at det var bra for fordøyelsen med mosjon etter at man hadde spist, tok meg i hånda og sammen gikk vi ut av døra og gjennom de stille gatene i boligfeltet vårt. Vi lo og snakket og lo litt til. Jeg elsket når hun var sånn, bare ung og morsom og ivrig etter å forbli ung og morsom, og det betydde ikke noe hva som skjedde dagen før eller dagen etter, det eneste som betydde noe, var Ung Moro Nå. Det var så sjelden.»

Fra Mississippi til Cleveland

Tvers gjennom USA med penger stjålet fra stemoren og lite annet reiser Mim for å finne igjen sin syke mor. Underveis skriver hun dagbok til Isabel, som er barnet faren og stemoren venter. Denne dagboka gjør det klarere for leseren hvem Mim og hennes familie egentlig er. Hun møter både spennende og underlige mennesker på sin ferd. Noen har gode hensikter, andre har det stikk motsatte. Dette er en dramatisk tur, som tar mange uventede vendinger. Nytt for Mim er at hun får venner, de to svært ulike guttene Beck og Walter. Disse to blir hennes følgesvenner helt fram til Cleveland.

Mim finner sin mor til slutt, og jeg tror både Mim og vi lesere overraskes over morens skjebne, som ikke skal røpes her. Dette er en velskrevet, gripende og også spennende fortelling om ei ung jente som på ingen måte er helt A4. En skikkelse å bli glad i, ei jente med mange lag og et svært spennende litterært bekjentskap.