Påskeferie i en voksen verden

Det er ikke lett å være ung. Men det er jammen ikke problemfritt å være voksen heller. Det opplever Mila da hun og faren reiser på ferie til USA.

Tekst: Anniken Thorsen

Mila er tolv år og bor i London sammen med foreldrene sine. Historien starter like før påskeferien, og Mila og faren Gil står på farten til New York. De skal besøke farens bestekompis, Matthew. Mila har ikke møtt ham siden hun var liten, men føler at hun har et spesielt bånd til ham likevel. En gang for lenge siden, før Mila ble født, reddet nemlig Matthew livet til faren hennes. På et vis har hun ham å takke for livet, synes hun.

Dagen før de skal dra, ringer Matthews kone, Suzanne, og forteller at Matthew har dratt hjemmefra uten et ord. Hun aner verken hva som er skjedd eller når han vil dukke opp igjen. Men Suzanne vil svært gjerne at de kommer likevel. Så de reiser.

En gåte

Vel fremme i USA kjører de dit hvor Matthew bor sammen med sin kone, sin lille søte ettåring og den herlige, kosete hunden Honey. Matthew er fortsatt ikke kommet til rette. Mila undrer seg: Har han blitt utsatt for noe kriminelt? Eller har han forlatt alt dette frivillig? I så fall hvorfor? Hva kan få en voksen mann til å dra fra dem han elsker og som elsker ham tilbake? Og hvorfor forsvinne like før barndomsvennen kommer på besøk etter mange år?

Gil og Suzanne har sluttet å snakke, og bilen er full av private tanker. Suzannes tanker er overraskende klare, mens Gils er dempede og myke. Gil tenker nok på Matthew. Det er en gåte i hodet hans, og i Suzannes og mitt. Hvor har Matthew dratt? Og hvorfor?

De skjønner at å lete etter Matthew blir som å lete etter en nål i en høystakk. Men de har ikke annet valg. De må prøve. Mila og faren legger ut på veien, og ferien utvikler seg til å bli helt annerledes enn de først hadde sett for seg.

Voksenproblemer

Ungdomsbøker handler som regel mest om ungdom. Naturlig nok. Ungdomstiden føles for mange som den mest avgjørende perioden i livet. Det er da vi famler og strever og forsøker å finne ut hvem vi egentlig er. Hva vi skal gjøre med livet vårt. Hvem vi skal omgås. Mange voksne sier de synes ungdomstiden var veldig vanskelig, og at de skulle ønske de hadde visst dengang at det faktisk kom til å gå over. At tilværelsen kom til å bli ganske bra. Det er ikke dermed sagt at voksenlivet er problemfritt. Noen ganger skjer det ting som gjør at man må stoppe opp litt og spørre seg om man er på rett spor. Om man kunne gjort noe annerledes.

Er dette egentlig en voksenbok, tenker du kanskje? Jeg tror i hvert fall voksne vil kjenne seg igjen i tingene som tas opp, og jeg tror voksne vil like boka. Men de voksne i historien blir sett med tolvåringen øyne, en tolvåring som begynner å bli nysgjerrig på hvordan det egentlig er å være voksen.

Hvis du, som jeg, har sansen for litt filosofiske historier om det å være menneske, men som også liker at en bok har driv, et spenningsmoment som gjør deg nysgjerrig og får deg til å bla fort fra side til side, så passer kanskje denne boka for deg. Jeg gleder meg til å lese mer av den amerikansk-britiske forfatteren Meg Rosoff.

På engelsk heter boka Picture me gone, og den er fint oversatt til norsk av Heidi Sævareid.