Prinsesse-dystopi
Har dystopien nådd et lavpunkt med The Selection?
Tekst: Sara Beskow
Jeg har digget dystopi-trenden som har dominert ungdomslitteraturen den siste tiden, alle de kick-ass-sterke kvinnelige hovedpersonene som kjemper mot urett og revolusjonerer verdenen de lever i. Det er skikkelig kult! Da jeg ble anbefalt enda en dystopi-serie, nemlig The Selection av Kiera Cass var jeg ikke vanskelig å be. Første bok heter The Selection: utvelgelsen, og for et fantastisk cover! Skulle man dømme ut fra alle de rosende anmeldelsene på Goodreads (4,16 av 5 stjerner er veldig bra), måtte da dette være en vinner, eller?
35 jenter, 1 prins
Serien har blitt beskrevet som en blanding mellom TV-serien The Bachelor og bokserien Hunger Games, og er vel mer det første enn det siste. America Singer lever i en verden hvor 35 jenter blir trukket ut til å konkurrere om hjertet til én prins. Dette er en sjanse til å komme seg opp og ut av elendigheten. America har derimot ingen interesse av å bli en av de utvalgte, men selvsagt blir hun det. Hun blir slengt inn i en kongelig verden med vakre kjoler, storslagne gallaer og ikke minst konflikter og drama.
Dårlig dystopi
Det jeg ikke forstår med The Selection er hvorfor den blir kalt en dystopisk ungdomsbok. Den dystopiske virkelighetsbeskrivelsen er veldig svak. Vi får aldri noen forståelse for hva som har gått så fryktelig galt i Americas verden. Vi vet at det finnes en gruppe rebeller som er kritisk til monarkiet, men dette blir i liten grad utdypet. Det er synd, for hvis man skal kalle en bok dystopisk, bør leseren få vite hvor samfunnet har tråkket feil. Jeg skulle ønske at Kiera Cass hadde brukt mer tid på å beskrive samfunnet og gitt oss mer innblikk i den skremmende verdenen hun bare hinter til i boken, i stedet for å ha så voldsomt fokus på kjolene og kjærlighetsdramaet.
For det er kjærlighetshistorien som driver fortellingen fremover. Jeg avslører vel neppe for mye hvis jeg forteller at det som primært skaper konflikt og driv i historien er et trekantdrama og konflikter mellom de konkurrerende jentene. Karakterene er flate, og konfliktene som oppstår mellom jentene er overfladiske. Konkurransen kunne med fordel vært problematisert i større grad. For hva gjør den med jentene i boken? Hvorfor ønsker de i det hele tatt å delta? Heldigvis tar fortellingen seg litt opp og karakterene blir mer nyanserte etter hvert.
Sjangerforventninger
Jeg mistenker at store deler av skuffelsen min er basert på mine sjangerforventninger. Da jeg ble anbefalt boken og leste anmeldelser på Goodreads, ble den beskrevet som en dystopi, men det tenker jeg egentlig er å gjøre boken en bjørnetjeneste. For hvis du vil ha en romantiske serie med litt spenning, mistenker jeg at du kommer til å like denne. Hvis du ønsker deg en mer typisk dystopi med en kongelig setting, ville jeg heller sjekket ut Rød dronning av Victoria Aveyard.