Sommer uten pappa

Renates pappa reiser på oppdrag i en krigssone. Hjemme skal livet gå sin vante gang. Det er alt annet enn lett.

Tekst: Anniken Thorsen/ Omslag: Cappelen Damm

I Janne Aasebø Johnsens bok Kamuflasje møter vi Renate som snart er ferdig med 8. klasse. Sommerferien venter. Men denne sommeren blir ganske annerledes enn hun er vant til og hadde sett for seg. Det er pappa som pleier å ordne med ferien – legge planer, bestille billetter – sånne ting. Men i år er ikke pappa hjemme. Han er yrkessoldat, og nå har han påtatt seg et utenlandsoppdrag. Han skal til Afghanistan som soldat i FNs fredsbevarende styrker og han skal være borte i tre måneder.

Renate fortviler. Hun frykter at det skal skje noe med pappa – at han skal bli alvorlig skadet eller i verste fall drept. Det hjelper ikke at både pappa og mamma forsikrer henne om at det kommer til å gå bra. Hun er redd. Veldig redd.

Jeg våkner altfor tidlig av at en fugl har svelget en blokkfløyte rett utenfor vinduet mitt. Det kjennes ikke ut som jeg har sovet i det hele tatt. Det er helt lyst og ganske varmt i rommet. Jeg fisker frem mobilen og finner ut at jeg kan sove en time til. Jeg har vanligvis ikke noen problemer med å sovne igjen, men så husker jeg hvorfor jeg føler meg så mørbanka. Pappa reiser i dag.

Vanskelig sommer

Vi følger Renate gjennom denne sommeren, fra mai til september. Hun prøver å leve livet som vanlig, men det er ikke så lett. De verste scenarier utspiller seg som en film i hodet hennes nesten i ett sett. Og venninnen Zara gjør ikke akkurat saken enklere. Zara er vant til å få det som hun vil, og hun har ingen skrupler med å utnytte andre – inkludert sin nærmeste venninne. At Renate har det vanskelig, går ikke inn på Zara. Men når det begynner en ny og spennende gutt i klassen er tiden kanskje inne for å sette seg selv først?

Annerledes synsvinkel

Det er både skrevet bøker og laget filmer om folk som setter livet på spill for å hjelpe andre, slik faren til Renate gjør. Men hvor ofte har vi kunnet se saken gjennom de pårørendes øyne? Det får vi i denne historien. Hvordan føles det å sitte hjemme og høre på nyhetene at en bilbombe har gått av der du vet pappaen din er, uten å vite om han er rammet? Å vite at telefonen når som helst kan ringe, at noen hvert øyeblikk kan komme på døra med de verst tenkelige nyheter? Og hvordan er det å samtidig forsøke å leve livet ditt; være en god datter, en oppmerksom venn, gjøre det så godt du kan på skolen, bli forelska? Lar disse tingene seg kombinere?

Jeg synes boka viser godt hvordan Renate og moren hennes har det, slik at vi som ikke lever med redsel og bekymring hver dag til en viss grad kan forstå. Forholdet mellom Renate og faren hennes får også en fin plass i fortellingen. Men jeg festet meg kanskje aller mest ved den delen av historien som skildrer forholdet mellom Renate og Zara. Vi er mange som har møtt en Zara på vår vei. Det er godt å lese hvordan Renate midt i en vanskelig periode klarer å innse at Zara ikke er en god venn, og finner styrke til å sette seg opp mot henne.

Historien utspiller seg på to tidsplan. Kapitlene med kursiv som er spredd utover i boka, skildrer en dag i begynnelsen av september og tilfører ekstra spenning til historien. For noe alvorlig er skjedd i Afghanistan, og hvordan er det gått med faren til Renate?

Dersom du synes det er interessant å lese om det å reise ut på fredsbevarende oppdrag, kan jeg anbefale Helga Flatlands trilogi om norske ungdommer som drar til Afghanistan. Mer om det å leve under Taliban-regimet kan du lese i bøkene om Parvana av Deborah Ellis.