Sommerferie i helvete

Er vi mennesker i ferd med å ødelegge jorda? Er det noe vi kan gjøre for å snu utviklingen, eller er det allerede for sent? Finnes Dommedag? Disse store og viktige spørsmålene tas opp i Tor Arve Røsslands nye thrillerdystopi Soledad. Sterke, modige Soledad og hennes historie gjorde inntrykk på meg. Jeg ble grepet på første side. Blir du?

Utsira. En liten øy i havgapet på vestkysten av Norge. Et sted der menneskene er få, naturkreftene sterke og lyset helt spesielt vakkert. Soledad er på sommerferie med faren sin. De skal bo i en gammel fyrbolig. Han skal male bilder, hun skal lese bøker og utforske øya. Visst kommer hun til å savne venninnen sin, Silje, men Soledad gleder seg likevel. Tenk så godt det blir å sitte alene på en fjellknaus og kjenne på ensomheten!

Fra idyll til kaos

Og det begynner så bra. Pappa varter opp med herlig frokost den første dagen før han går ned til stranden for å fange det tidlige morgenlyset. Soledad vandrer omkring i timevis. De går glade og slitne til sengs mens det brygger opp til uvær. Noen timer senere er pappa borte. Men ikke bare han. Alle er sporløst borte. Snart må Soledad innse at hun er alene igjen på Utsira.

Av og til tenker jeg at pappa forlot meg. Jeg vet at det ikke var hans feil, men kan det hende at han på et eller annet tidspunkt hadde et valg? At han forlot meg med vilje. Bare for å redde seg selv. Han ville vel aldri gjøre noe slikt? (…) Kanskje han forlot meg for å redde meg? Jeg hater å ikke vite»

Voldsomme krefter

Uværet har ødelagt det meste på øya. Soledad venter på at noen skal komme og redde henne, men blir vitne til at lynet slår ned i båter og helikoptre og dreper alt liv. Derfor våger hun seg ikke ut på havet. Den ekstreme situasjonen fremkaller en mental og fysisk styrke hun ikke visste hun hadde. Et forlatt hus som fortsatt har strøm blir hennes bolig. Hun samler sammen mat fra de andre husene og forbereder seg på å måtte klare seg alene. Lenge.

Hva er det som har skjedd? Hvor kommer dette voldsomme uværet fra? Hvorfor ødelegger det ferger, båter og mennesker på denne måten? Hva er skjedd med de andre, og hvorfor er hun blitt spart? Finnes det andre overlevende noe sted? Soledad leter etter svar, men finner ingen.

Alene i verden?

Dager, uker og måneder går. Vindmøllen klarer ikke lenger å produsere strøm. Soledad skjønner at hun er nødt til å komme seg til fastlandet. Det er hennes eneste mulighet. Vil hun finne pappa der, tro? Hva med mamma? Silje? Vil hun noensinne finne andre mennesker i live?