Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 9. august 2012

The Stone Roses på Øya: Pjuskete start, så fenomenal

Det virket som en lite inspirert The Stone Roses-gjeng som entret scenen på Enga onsdag kveld, men omtrent midt i konserten skifte de ham.

Tekst:Victor Josefsen
Foto: Frank Michaelsen

Til tross for et entusiastisk Øya-publikum og et låtmateriale som med letthet plasserer seg blant de bedre var det langt mellom høydepunktene i første del av konserten. For The Stone Roses startet konserten famlende, særlig var Ian Browns vokalprestasjoner sure.

Alltid like slentrende Ian Brown har alltid vært nonchalant og gitt litt faen, et karaktertrekk Liam Gallagher i Oasis adopterte, så til de grader. På Øya kunne man skimte et smil midt opp i all «poseringen» (som forresten ikke var det gjeveste jeg har sett av den sorten) på den heller labre starten på konserten. Det er nesten som man kan mistenke The Stone Roses for å drive gjøn med oss, og åpningslåta, klassikeren «I Wanna Be Adored», fremsto ikke som klassiker, for å si det slik.

Publikum var allikevel innstilt på at dette skulle bli en kjempekveld, og kanskje The Stone Roses følte de positive vibbene, for omtrent midt i konserten skiftet de ham. Både musikalsk og med en sjarmoffensiv rettet mot publikum. Og de mange fremmøtte lot seg lett sjarmere og imponere.

Det var som The Stone Roses med ett tryllet fram den ene gode låtfremføringen etter den andre. Første signal var «Fools Gold«, suggererende og funky. «Waterfall», «Love Spreads« og «Made of Stone» var alle høydepunktene med stor H. Sceneskjermene som til å begynne med var sort-hvitt ble fylt med et pulserende neonfargespekter, Ian Brown lekte med dukker, og trommisen var titt og ofte i fokus på skjermen. Bra trommis. Og bra band. Man kan ikke annet enn å bli imponert over transformasjonen. Flere klassikere som «She Bangs the Drums» ble storveis framført mot slutten av settet. Vi fikk ingen ekstranumre. Synd, for siste halvdel av konserten ga mersmak.

The Stone Roses skapte på nittitallet furore med sin indierock tilsatt store doser house/ravebeats – en miks som samtidige band som Happy Mondays og Primal Scream gjorde stor lykke med. Det såkalte Manchester-soundet raste verden over. Og at Stone Roses fortsatt kan, om ikke akkurat skape furore, men overrumple, viste de Øya onsdag kveld. Og bare for å ha sagt det. Her er det ikke snakk om romantisk nostalgi eller mimring.

The Stone Roses er relevante i 2012 også.

Du kan låne musikk av The Stone Roses på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen.

3 Responses to The Stone Roses på Øya: Pjuskete start, så fenomenal

  1. Pingback: Musikk » Vi oppsummer Øya: Del 1

  2. Pingback: Musikk » 5 i Festivalbiblioteket på Øya

  3. Pingback: Spirit | Øya 2013: Blur holdt temperaturen oppe fra første taktslag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 6 andre abonnenter