Plateanmeldelse: This is Head – «The Album ID»

THIS IS HEAD

THE ALBUM ID (2013)

ADRIAN RECORDS

5

RAFFINERT POP / / Det ville vært lett å avfeid et såpass stilisert og stilrent prosjekt, som This Is Head, som pretensiøst og overambisiøst. Bare en sånn greie som at låttitlene i starten fikk et enkelt nummer etter når de var laget. Debutplaten inneholdt derfor låt 002-008.

Men det ville vært en gedigen tabbe og direkte feilaktig. This is Head leverer, og lever opp til det høye ambisjonsnivået. De har ikke bare covere som får grafiske designere til å sikle, de har også musikk som får et pophjerte til å smelte. Bak all hipsterkorrekt estetikk og genre-sammensmeltning skjuler det seg en betagende innfallsrikhet, og noen riktig så fine låter. Det gjorde det på debutplaten ”0001”, og det gjør det definitivt ennå, på oppfølgeren med det like enkle Factoryinspirerte navnet ”The Album ID”.

Nå får vi i det minste også riktige låttitler, og ikke bare nummer, slik at man lettere kan holde de ulike fra hverandre. Min eneste innvending er at låtene noen ganger kunne vært klippet ennå tightere sammen, eller at det skulle vært gjort edits her og der.

Enhver platesamlernerd kan boltre seg i referanseavkrysning skiva igjennom. Men i misjmasjet av ulike amalgamasjoner stiger det også frem noe eget og fint. På renskåret og stilfullt vis fuger Malmö-bandet sammen i hovedsak balearisk pop med post-punk og kraut rock.

En mosaikk av fortidige uttrykk settes sammen til noe nytt og vakkert. A Mountain Of One og Studio er eksempler å beslektede artister, men kvartetten tilfører noe mer.
De er mer kantete enn Dan Lissvik og Studio, og de har noe episk utenomjordisk, som f.eks. Echo & The Bunnymen, The Chameleons og The Sound (ofte kalt U2-aktig av folk med mer sparsommelige platesamlinger), eller svevende hypnotiske Air/Vangelis synther.

Men det er altså også noe mer harsk og gjenstridig enn det de mer discofiserte kollegene frembringer i form av skimrende gitar, og i blant kraut monotoni og suggesjon. Factory Records utgivelser er en annen åpenbar referanse ramme, der indie og dansemusikken møtes med krystallinske trommer.

Klinisk, raffinert, tilbakeholdent og vakkert er resultatet, nå som sist. Ikke hør på norske trendskribenter når de nå forsøker å avfeie New Order og deres mange etterfølgere. Skjønnheten man finner skjult i det tilsynelatende dunkle, bleke og dystre kan være mer besjelet og kraftfull enn det åpenlyse.

This is Head legger ved nok et bevis for denne påstanden. Denne gangen med kløktig hjelp fra Kalle Gustafsson-Jerneholm ( nå oppløste The Soundtrack uf Our Lives og en rekke svenske albumproduksjoner) . / JAN-OLAV GLETTE

Jan-Olav Glette har skrevet for blant andre Ballade, Natt&Dag, NTB, Planetarium C, Rock Furore og internasjonale Totally Wired. Han er også med i booking gruppen til Hovefestivalen og er aktiv DJ i Berlin og Oslo.

Tidligere også konsertarrangør, og jobbet med Nick Caves «And The ass Saw the Angel» på hovedfag i litteraturvitenskap, og har også forelest om det på post-graduate konferansen «Contemporary Music and Cultural Studies» i Tampere.

Vi nevner også at han har skrevet en tekst om Hecker til litteraturfestivalen Audiaturs katalog, og levert bidrag til «101 skiver», om hvilke skiver som har inspirert ens musikksmak.