Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Stian Bjørnsson Hope Anmeldelser 21. juni 2013

Tears for Fears mente alvor med «Mad World»

Tears for Fears skrek seg for alvor inn i hjertet mitt med, ja riktig gjettet, «Shout» i 1985, men i det siste har jeg hørt nesten daglig på en annen fantastisk sang, nemlig «Mad World» fra debutplata «The Hurting» (1983).
Tekst: Stian Bjørnsson Hope

Tears for Fears-gutta, Roland Orzabal og Curt Smith, var sterkt inspirert av primal terapi pionéren Arthur Janov, samme fyr som fikk bl.a. John Lennon til å gå i barndommen og rope etter mamma. Både Orzabal og Smith kom fra skakk-kjørte hjem, og brukte store deler av den første plata til å utforske sin egen traumatiserte barndom. Ganske så friskt gjort i en ellers glossy og pastellaktig popverden. Hvis du hører på teksten til Mad World, skjønner du fort at TFF mener alvor: And I find it kind of funny I find it kind of sad. The dreams in which I’m dying are the best I’ve ever had. Det er triste saker, og det gjør nesten litt vondt å høre på. Men melodien er egentlig ganske upbeat, litt sånn new romantic/new wave-greie, og hvis du ser på dansingen til Orzabal i videoen, står det nesten i fare for å bli litt komisk. De visste nok likevel hva de gjorde, det var sterk konkurranse på hitlistene, med bl.a. Duran Duran,  Spandau Ballet og Michael Jackson, det måtte en fengende melodi til. Og det funket, låten havnet på 3. plass i England, og Tears for Fears-eventyret var godt i gang.

 

 

Tears For Fears fikk enda større suksess et par år senere med plata Songs from the Big Chair, der du i tillegg til «Shout» finner de flotte popperlene «Head over Heels» og «Everybody Wants to Rule the World». Til tross for 1. plasser i USA og England brukte de lang tid på neste plate. The Seeds of Love kom først i 1989, og selv om den har den flotte Beatles-aktige «Sowing the Seeds of Love», skortet det på godt låtmateriale ellers. Etter et par år begynte duoen, som så mange andre i industrien, å krangle, og ble oppløst like etterpå.

Gary Jules lagde en versjon av «Mad World», som ble brukt i filmen Donnie Darko (2001), den er fin nok den, men melodien er så tydelig trist og sorgfull at det blir litt overkill. Da liker jeg mye bedre originalen, den er intet mindre enn en perfekt blanding av klok tekst og intelligent popmusikk.

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 74 andre abonnenter