Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Frank Michaelsen Anmeldelser 23. juli 2013

Plateanbefaling: The Zombies «Odessey and Oracle» (1968)

De kranglet seg frem til et av 60-tallets vakreste pop-album.
Tekst: Frank Michaelsen Foto: Vincent Hayhurst/Rex Features

Bandet slo gjennom i 1965 med singelen «She’s Not There». Dennes luftige falsettvokal og virtuose traktering av el-piano kom som et friskt pop-pust den gangen. «Odessey and Oracle» er gruppens andre og siste album.

Det friske soundet på «Odessey and Oracle» kan i stor grad tilskrives ekspertisen i Abbey Road-studioet. Nybrottsarbeidet teknikerne hadde gjort med den nylig ferdigstilte «Sgt. Peppers Loney Hearts Club Band» kom Zombies pent til gode. Den krystallklare lyden er punchy, vital, britisk og spiller godt på lag med de saftige vokalarrangementene.

Albumet er ganske enkelt en studie i alt som var gøy med 60-tallet. Samtidig er det mørke alltid rett rundt hjørnet. Gjør klar til å trykke repeat på:

  • «Care of Cell 44» En euforisk utblåsning fra en kar som gleder seg over at dama snart kommer ut av fengsel (?)
  • «Hung Up on a Dream» Psykedelia og vemodig realisme i skjønn forening. En slags vond «men så var det bare en drøm»-fortelling.
  • «Friends of Mine» En meditasjon over hvor fint det er at alle i vennegjengen, utenom deg, har kjæreste. Antagelig ironisk. Koringene i refrenget består av en oppramsing av vennenes navn. Veldig groovy.
  • «Time of the Season» Treffer tidsånden perfekt og spilles inn under velkjente summer of love i 1967. Dessverre kommer den ikke ut som singel før i 1969. Bassriffet her er uimotståelig bad-ass og guttene tøffer seg med å synge «What’s your name – Who’s your daddy?». Et farvelvink fra et band som kunne gjort så mye mer.

The Zombies var dessverre store kranglefanter. Som mange andre pop-mesterverk har «Odessey and Oracle» et bakteppe av heftige uoverenstemmelser. Dette forsinket utgivelsen med over et år. Da nevnte «Time of the Season» utkom som singel, hadde bandet lagt opp for lenge siden. Det rare var at stadig flere konsertarrangører dannet sine egne «Zombies» som spilte bandets låter. Teit, men samtidig sier det noe om at man ikke følte seg ferdig med gruppen.

Heldigvis etterlot de seg en enkelt juvel vi kan beundre i mange år fremover.

Lån «Odessey and Oracle» på musikkavdelingen

 

PS The Zombies har blitt gjenforent flere ganger, i år, 2020, feirer de resterende medlemmene over 50 år i musikkbranjen, red.anm.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.