Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anmeldelser 26. september 2013

Exploding Head Syndrome: Det beste nye norske hardcorepunkorkesteret?

EHS_Presse Front

Trukket fram som det beste nye norske hardcorepunkorkesteret med kortbukser har Exploding Head Syndrome blitt en snakkis i scenen. Kanskje unngåelig når de har Geir Zahl fra Kaizers Orchestra i rekkene? Vi skiller derimot ikke mellom rockestjerne eller DIY-punker – så vi tok en prat med de andre joviale gutta i bandet, Morten (gitar) og Eirik (vokalist).

Hallo! Dere har jo kommet litt fra intet. Hvem er dere? Det klassiske beskriv bandet spørsmålet!

– Vi er en spesialpedagog, en mekaniker, en filmklipper, en rockestjerne og en saksbehandler i barnevernet. Med andre ord er de fleste av oss helt normale kjedelige folk som tilfeldigvis bestemte seg for å starte pønkeband i en alder av 30 år. Og det var 3 år siden.

Tilfeldig at alle med øre for hardcore/punk som får høre dere reagerer med å digge dere?

– Vi prøver jo å lage musikk som vi selv vil høre, og forhåpentligvis har vi ok musikksmak. Vi gjør også vårt ytterste for å lage et energisk show når vi spiller live. Vi er ikke et band som står rett opp ned og leverer låtene helt perfekt. Vi spiller pønk. Det skal være skittent og grumsete. Og det skal ikke være perfekt. Jeg tror en kombo av nettopp denne pakken har gjort at folk kan sette pris på musikken vår.

Vi spiller pønk. Det skal være skittent og grumsete. Og det skal ikke være perfekt.

Bevisst på sjangeren? Hvor viktig er referanser for dere?

– Vi er nokså bevisst på sjangeren ja. Vi går ikke langt utenfor komfortsonen vår. Men det kan også kanskje ha med at vi ikke verken har holdt på så lenge eller er utdanna musikere som så mange er i dag. Vi tørka støvet av instrumentene våre for 3 år siden og begynte på ny. Noen av oss hadde ikke spilt på et instrument på mange år.

Dere har med Geir Zahl l i bandet. Hvordan skjedde det?

-Vi startet så smått førsommeren 2010 og trengte en gitarist til. Morten kjente Geir fra før, så han spurte om han kunne være keen på å spille pønk. Kaizers hadde en liten pause før de skulle i gang med Violeta-triologien så Geir hadde litt ekstra tid. Geir ble med på en øvinger og bestemte seg ganske raskt etter at han hadde hørt de 2-3 skissene vi hadde laget.

 

EHS_Presse

 

Hvordan er det å ha med en av Norges største rockestjerner vant til et stort apparat til å reise rundt med dere pønkere som er utpreget DIY?

– For oss så er det ingen forskjell. Geir er fri fra stjernenykker og er ganske så jordnær, men tror at for han så er det nok forskjellig fra det han er vant til. Det er helt klart en forskjell fra å spille foran 9000 elleville mennesker i Oslo Spektrum enn å spille foran 15 stykker i en mørk kjellerpub i Trondheim. Men for å være helt ærlig så tror jeg faktisk Geir synes det var gøy å gjøre det igjen. Det er noe spesielt og ærlig ved å spille så tett på publikum. Man kan ikke unngå å se responsen fordi den er der rett oppi trynet ditt. Jeg tror det tar Geir tilbake til de tidlige Kaizerstidene. De fleste band har jo startet på samme måte og bygget seg opp fra der. Tror kanskje ikke Geir setter like mye pris på å sitte trangt i en overfylt bil i 8 timer uten viten om det faktisk kommer noen på konserten kontra å kjøre rundt i en stor og komfortabel nightliner til utsolgte show. Til syvende og sist handler det jo om det samme. Underholde publikum og gjøre et bra show.

Lei av at han alltid blir trukket fram i intervjuer?

– Hehe. Ja det kan bli litt vel mye fokus på ham, men vi er skjønner jo at det er mer interessant å skrive om en rockestjerne enn oss andre dødelige.

Nå skal det sies at Geir tar en liten pause fra EHS frem til neste sommer. Han skal ut og reise i 6 måneder. I mellomtiden har vi hanket inn en superb vikar i Remi Antonsen. Han har vært med når Geir har vært opptatt med Kaizers og blir med frem til Geir er tilbake.

Har dere andre dagjobber som rockestjerner også?

– Alle utenom Geir er strebere så vi arbeider på dagtid i normale jobber for å få råd til å betale lån, bleier og diverse. Så får det bli med rockinga på kveldstid.

– For oss er DIY vel egentlig ikke et valg vi tok. Det er bare sånn det har blitt.

Er det noe dere etterstreber – DIY altså?

– For oss er DIY vel egentlig ikke et valg vi tok. Det er bare sånn det har blitt. Vi er ikke så flinke til å ta kontakt med folk og si «hei, hør på dette. Kunne du tenke deg å gi ut dette». Det er definitivt noe vi bør bli flinkere til. På den annen siden er det bra å ha full kontroll på det man gjør selv om det er mye arbeid.

Fortell litt om skiva – noe tema?

– Musikalsk er det hardcore punk med en god del rock ‘n’ roll. Tematikken som går igjen i tekstene er den fine linjen mellom å gi opp eller å kjempe videre i en verden full av frustrasjoner, både på individ- og systemnivå. Sangen «Disciples of Reason» er tittelsporet og forklarer seg forhåpentligvis selv.

Hvordan var det å jobbe med popmannen Kenneth Ishak?

– Vi hadde det veldig fint i studio. Kenneth er en avslappa fyr, og det passer oss fint. Sangene var så godt som ferdig da vi gikk inn i studio, så han hadde ikke så mye å si på det, men han la til litt perkusjon her og der, og til og med litt piano. Det var alt i alt en god opplevelse og vi er fornøyd med resultatet.

Hvordan var det å varme opp for Satyricon?

– Det var nok det største vi har gjort (muligens det største vi kommer til å gjøre). Flere av oss er store fan av dem. Satyricons utstyr tar mye plass på scenen og vi fikk ikke en gang nok strømuttak til å koble opp alle pedalene vi vanligvis bruker, men vi gjorde det beste ut av det og mener selv at vi gjorde en grei figur. Vi hadde det i hvert fall veldig gøy!

Hva skjer videre med dere?

-Albumet slippes 9. oktober og det feires med releasekonsert på John Dee sammen med Ampmandens Døtre (sjekk vårt intervju) og Shot at Dawn. Lørdag 28.09 spiller vi på gravøl-festivalen til vår favorittscene, Felix i Lillehammer. Der deler vi scene med bl.a. Ronny Pøbel, Oslo Ess og Bits Between.Vi jobber med å booke flere konserter i høst og har noen datoer allerede, men ingenting offisielt.

Hva er målet?

-Målet er enkelt og greit å spille så mye live som mulig.

Hva er det beste som kunne skje bandet?

– Å kunne fått noen til å ta seg av konsertbooking slik at fremtiden var full av spillinger i inn- og utland.

 

EHS

 

 

 

 

”Disciples of Reason” er ute 9. oktober.

3 Responses to Exploding Head Syndrome: Det beste nye norske hardcorepunkorkesteret?

  1. Pingback: Full gass, høy rifføring og eksistensielle smerteskrik | Deichmans musikkblogg

  2. Pingback: Deichman anbefaler: Årets album 2013 / Lyden av 2014 | Deichmans musikkblogg

  3. Pingback: Exploding Head Syndrome: Det beste nye norske hardcorepunkorkesteret? | Beatart

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.