Det er et bevisst valg at nettopp den låten ble brukt i akkurat den scenen

Av: Stian Bjørnsson Hope

Det er musikk så godt som i alle filmer; enten spesialskrevet for filmen, eller et utvalg av forskjellige låter regissøren av en eller annen grunn har ønsket å ha med. Noen ganger tenker man ikke over det, musikken bare ligger der i bakgrunnen som et kledelig bakteppe, mens andre ganger er det veldig tydelig at det er et bevisst valg at nettopp den låten ble brukt i akkurat den scenen. Det finnes hundrevis av slike eksempler, for ikke å si tusenvis, og noen regissører er veldig opptatt av dette, bl.a. Quentin Tarantino, Wes Anderson, Martin Scorsese, Sofia Coppola og Jim Jarmusch. Jeg har funnet frem noen klipp hvor jeg synes musikken er uløselig knyttet til filmen, hvor den perfekte blandingen av to selvstendige kunstuttrykk har ført til en ikonisk status for dem begge.

Harry Nilsson «Everybody’s Talkin‘» fra Midnight Cowboy

Pixies «Where is My Mind?» fra Fight Club

The Rolling Stones «Jumpin’ Jack Flash» fra Mean Streets

Steppenwolf «Born to Be Wild» fra Easy Rider

Urge Overkill «Girl, You’ll Be a Woman Soon» fra Pulp Fiction

The Beta Bands «Dry the Rain» er kanskje ikke så uløselig knyttet til High Fidelity som de andre eksemplene, men jeg tok den med fordi hele scenen sier noe om den ultimate musikknerden, både den arrogante (Jack Black), den forsiktige (Todd Louiso) og den autoritære (John Cusack). Gjenkjennelig for flere av oss, vil jeg tro.

The Beta Band «Dry the Rain» fra High Fidelity

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog