Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Victor Josefsen Anbefalinger 22. november 2013

Asobi Seksu er oppløst, men musikken lever videre

Asobi ny

Asobi Seksu fra New York annonserte 30. september (2013, red. anm.) på facebook at de har har lagt inn årene, men musikken lever videre.

Tekst: Victor Josefsen

Asobi Seksu er japansk og betyr noe sånt som leken sex, og siden vokalist Yuki er halvt japansk framstår vokalen som en kuriøs miks av japansk og engelsk.

 

asobi cover_hi

 

Asob iCitrus brukPå de to første albumene var Yukis vevre stemme backet opp av drømmende gitarer med påfølgende små utbrudd.

 

hush bruk

«Hush» (2009) har de imidlertid strippet ned soundet, slik godeste Ride og Lush gjorde utover nittitallet. Det betyr at Asobi Seksu ikke, i samme grad som på debuten (2004) og «Citrus» (2006), ”kamuflerer” låtene i en slørete shoegazesound. Nå er de avhengig av gode låter, og mange av låtene på albumet er akkurat det, gode. Dessuten kommer de fortsatt opp med fornøyelige studiofiksfakserier.

 

asobi-seksuCoverarten på Asobi Seksu sitt album «Fluorescence» (2011) sender tankene til Cocteau Twins‘ forsegjorte platecovre, og ikke minst Belly sitt album «King» (1995). Vaughan Oliver, som designet en god del av 4ADkatalogen, er mannen bak «Fluorescence». 4AD var et viktig selskap på åtti- og nittitallet. 4AD grep fatt i nye talenter, serverte en rendyrket og egenartet musikalsk identitet, og pakket det hele inn i banebrytende coverkunst signert designerne 23/Envelope/V23.

 

image

 

cocteau-twins-treasureCocteau Twins skapte noe helt særegent på 80-tallet med sine finmaskede spindelvevsgitarer spunnet rundt en forførende og forunderlige drømmeverden. Ta for eksempel en lytt på albumet «Treasure», eller singelen ”Pearly Dewdrops Drops”.

 

Lush.Scar.cdsingleAndre, tidvis mer støyende (til å begynne med), shoegazer-relaterte band som Pale Saints og Lush ble etter hvert signa på 4AD.

 

asobi-rewolf bruk

Tilbake til Asobi Seksu. På «Rewolf» (2009) roet duoen seg enda mer ned, og innlemmet akustiske gitarer. Resultat: Et nakent uttrykk, dog, flere av låtene er rett og slett for svake. Et skritt fram, to tilbake. Kanskje Asobi Seksu tok selvkritikk etter dette slippet? På «Fluorescence» (2011) tok de i alle fall enda noen steg videre, nå mot et mer poppa uttrykk med cleanere sound – samtidig som drømmesekvens-gitarene ofte legger seg som et delikat slør over store deler av albumet. Anbefales.

 

Whirlpool brukAsobi Seksu framstår som en hybrid (vel og merke, egenartet) av Cocteau Twins, My Bloody Valentine, Slowdive og mer ukjente Pale Saints og Chapterhouse. Jeg avslutter denne gjennomgangen med å anbefale alle disse bandene, på det varmeste.

 

Slowdive bruk

 

Asobi ny

Asobi Seksu er fra New York. Bandnavnet er japansk og betyr noe sånt som leken sex, og siden vokalist Yuki er halvt japansk framstår vokalen som en kuriøs miks av japansk og engelsk.

Tekst: Victor Josefsen

På de to første albumene var Yukis vevre stemme backet opp av drømmende gitarer med påfølgende små utbrudd.

«Hush» (2009) har de imidlertid strippet ned soundet, slik godeste Ride og Lush gjorde utover nittitallet. Det betyr at Asobi Seksu ikke, i samme grad som på debuten (2004) og «Citrus» (2006), ”kamuflerer” låtene i en slørete shoegazesound. Nå er de avhengig av gode låter, og mange av låtene på albumet er akkurat det, gode. Dessuten kommer de fortsatt opp med fornøyelige studiofiksfakserier.

Coverarten på Asobi Seksu sitt album «Fluorescence» (2011) sender tankene til Cocteau Twins‘ forsegjorte platecovre, og ikke minst Belly sitt album «King» (1995). Vaughan Oliver, som designet en god del av 4ADkatalogen, er mannen bak «Fluorescence». 4AD var et viktig selskap på åtti- og nittitallet. 4AD grep fatt i nye talenter, serverte en rendyrket og egenartet musikalsk identitet, og pakket det hele inn i banebrytende coverkunst signert designerne 23/Envelope/V23.

Cocteau Twins skapte noe helt særegent på 80-tallet med sine finmaskede spindelvevsgitarer spunnet rundt en forførende og forunderlige drømmeverden. Ta for eksempel en lytt på albumet «Treasure», eller singelen ”Pearly Dewdrops Drops”. Andre, tidvis mer støyende (til å begynne med), shoegazer-relaterte band som Pale Saints og Lush ble etter hvert signa på 4AD.

Tilbake til Asobi Seksu. På «Rewolf» (2009) roet de seg enda mer ned, og innlemmet akustiske gitarer. Nakent uttrykk, men flere av låtene er rett og slett for svake. Et skritt fram to tilbake. Mulig Asobi Seksu tok selvkritikk etter den utgivelsen. På «Fluorescence» (2011) tok de i alle fall enda noen steg videre, mot et cleanere sound, mer poppa, men  drømmesekvens gitarene legger seg ofte som et delikat slør over store deler av albumet. Anbefales.

Asobi Seksu framstår som en hybrid (vel og merke, egenartet) av Cocteau Twins, My Bloody Valentine, Slowdive og mer ukjente Pale Saints og Chapterhouse. Jeg avslutter med å anbefale alle disse bandene, på det varmeste.

Asobi bruk

Du kan låne musikk av Asobi Seksu og de andre utøverne som er nevnt i denne gjennomgangen.

One Response to Asobi Seksu er oppløst, men musikken lever videre

  1. Pingback: Hvilke fem album er Snøskreds største inspirasjonskilder? | Deichmans musikkblogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 10 andre abonnenter