Søk Meny Lukk
Lukk
Av: admin Intervjuer 25. mars 2014

Grenseløs undergrunnslegende

Svartepetter Foto: Per Heimly

Etter mange år med mixtapes og gjestevers er Jo Anders Johnsen AKA Svartepetter ute med debutalbumet Grenseløs. Han er en del av DAT Music-gjengen (tidligere Cracklab), som også består av Klish, Herreløse (Spirit-googling) produsenten Tom12″.

Tekst: Anders Kranmo Smedstad AKA Oral Bee

1. Du er en av landets mest populære undergrunnsrappere. Dine låter har et tonn med avspillinger på Spotify og du har en hardcore fanskare. Din artistside på Facebook slår likes-knockout på Sandra Lyng Haugen sin. Allikevel er du lite profilert i mediene, og jeg kan ikke huske å hørt deg på radio. Er du komfortabel i den posisjonen du er i nå eller skulle du gjerne vært med på 4-stjerners middag?

– Ja, faen! Jeg hadde rocka livskiten av 4-stjerners middag! For det første er jeg matvrak, men jeg elsker å lage mat også.
– Da Per Heimly var med på 4-stjerners middag hadde han egentlig tenkt å ha det hjemme hos meg og la meg hjelpe til med matlaginga, men han endte opp et annet sted. Heimly vet at jeg kan diske opp med heftige matretter. Han var særlig imponert av at jeg smekka sammen «Grilla krokodille med mozarella og persille» en gang! Haha! En annen Svartepetter-special er «Kenguru ragu». Det er utrolig hva man finner i vilt-disken på Svinesund. Bring it on!

– Per Heimly var særlig imponert av at jeg smekka sammen «Grilla krokodille med mozarella og persille» en gang!

2. Både når det gjelder tekstunivers og beats så skiller du deg ut fra andre norske rappere. Produksjonen preges av fioliner og blåsere, du synger alternative melodier (som heller mer mot rock og barnesanger enn R&B) og tekstene er ofte sammenhengende historier i stedet for skryte-rap. Hva slags musikk har inspirert deg i prosessen med å lage dette albumet?

– Tja, jeg vet ikke helt. Jeg er en sånn dude som gjerne synger Frank Sinatra-låter i dusjen, og jeg er ikke fremmed for å smette inn en Beatles-skive innimellom når jeg er ute på langtur i bilen, men det er faktisk ikke sånn at jeg har hentet inspirasjon fra steder, det har heller kommet naturlig. Saken er at beats’a jeg plukka ut til albumet var mye mer hiphop før jeg begynte å bytte ut de programmerte lydene med live-instrumenter. Når jeg så fikk musikere på besøk for å erstatte programmerte elementer, lot jeg musikerne få fritt spillerom. Jeg er ikke en robot, så det føltes feil å tvinge noen andre til å være det. Resultatet er at musikken begynte å høres mer jazz ut når trompetisten og saxofonisten fikk gjøre jobben sin, mer rocka ut når gitaristen fikk leke og mer symfoni ut når strykerne satte sitt preg på den. Jeg tror det heter evolusjon.

– Hver gang jeg kommer til en bule som har et decent liveband, kan jeg be dem om å spille «Hit The Road, Jack»-melodien og stunt’e en liten live-opptreden!

3. Er det noe av dagens hiphop du hører på? Låter som «Det kunne vært verre» og «Pappa i tlf.» høres ut som de er mer inspirert av «Hit The Road, Jack» enn Gucci Mane.

– Morsomt at du nevner «Hit The Road, Jack». Det var nemlig ikke noe jeg selv tenkte på før lenge etter at låta var spillt inn, men det gikk på et eller annet tidspunkt opp for meg at «Pappa i telefonen»-låta hadde helt lik basslinje. Det er ganske kult, for hver gang jeg kommer til en bule som har et decent liveband, kan jeg be dem om å spille «Hit The Road, Jack»-melodien og stunt’e en liten live-opptreden!
Jeg har kanskje ikke kasta meg på hverken west, east eller south når det gjelder sounden på albumet, men jeg føler for det første at jeg har gjort mye av alt tidligere, så det var på tide å lage noe annerledes denne gangen. Dessuten ville jeg at denne skiva skulle kunne likes både av folk som ikke normalt er hiphop-hoder, og kanskje til og med av folk som ikke forstår norsk.
Selv liker jeg blant annet Orishas, en cubansk rap-gruppe. Jeg forstår ikke ett ord av hva de sier, men jeg liker musikken.
– Målet er på ingen måte å slå an internasjonalt med norsk rap, men det var kanskje et håp at andre skulle kunne like det på samme måte som jeg likte Orishas – uten engang å behøve å forstå hva som ble sagt.

 

 

4. På «Nattasang til Kaèl» disser du voksenlivet, og sier at du skulle ønske du var barn igjen. Hvor legendarisk fet var egentlig barndommen din? Og hva savner du mest ved å være kid?

– Barndommen min var vel egentlig langt ifra legendarisk, men det betyr ikke at jeg ikke savner den. Når man er liten er små ting superspennende og det skal ikke så mye til for at du opplever noe som et eventyr. Jeg var i tillegg en fantasifull kid, så det var ikke mye som skulle til for å underholde meg.
Mamma og pappa la ofte madrasser bak i Toyota-kassebilen vår og dro på bilferier rundt i Sverige. Det er sånt jeg husker som dødskult.
– Faren min kommer fra Bø i Vesterålen. Der tilbragte jeg også mange sommere som barn, hos besteforeldrene mine. Det var ikke annet enn hav og fjell så langt øyet kunne se, men fisketurer og oppdagelsesreiser var mer enn nok for å holde meg og søskenbarna mine fornøyd sommeren igjennom. Det gikk ikke en eneste sommer uten at de voksne satte i gang leteaksjoner etter oss. Vi var ute og lekte i fjellet, i myra og langs havet og kunne være borte i timesvis. Når sola ikke går ned heller, så er det ikke lett å passe tida. Jeg tror vel egentlig barndommen min var en ganske vanlig norsk barndom. Ski, camping, fisketurer og grillings. Det er selvfølgelig mulig å gjøre alt det der som voksen også, men plutselig må man smøre skiene sine selv og betale for det. Klart jeg lengter tilbake da alt bare gikk av seg selv.

– Dessuten ville jeg at denne skiva skulle kunne likes både av folk som ikke normalt er hiphop-hoder, og kanskje til og med av folk som ikke forstår norsk.

5. Låta «Grenseløs« har med Mikkel Gaup på joiker’n. Hvordan oppsto det samarbeidet?

– Samarbeidet med Mikkel oppsto rent tilfeldig. Mikkel hadde laget en bursdags-joik til Per Heimly. Han hadde fått en idé om at det hadde vært kult med et innslag av rap på låta hans og spurte derfor Per om han visste om noen flinke rappere. Plutselig hadde jeg Gaup på tråden, som lurte på om jeg kunne gjøre et vers eller to. Noen dager senere hadde vi låta klar. Mikkel var storfornøyd og ringte og takket for samarbeidet. Han sa jeg var sporty som stilte opp på så kort varsel, og sa at dersom jeg noen gang gjorde en låt om minoriteter eller no’ var det bare å ta kontakt, så kunne han joike et refreng. Jeg ringte ham opp fem minutter senere, og fortalte at jeg var i gang med å skrive. Resultatet ble «Grenseløs».

6. For noen år siden gikk det rykter om at du hadde laget en låt med selveste Morten Abel. Kommer den noen gang til å bli utgitt?

– Det er dessverre bare et rykte. Vi møttes på byen en gang og tok et par pils. Planen var faktisk at han skulle gjøre refrenget på «Tør ikke å danse» låta mi, men akkurat den dagen kræsja PC-en i studioet vårt, så vi fikk aldri gjort det. Morten var uansett kul, han likte låta så godt at han fikset et møte med EMI. Nå endte det til slutt opp med at vi ga ut musikken vår på eget selskap, men jeg setter selvfølgelig pris på innsatsen. Morten fortalte senere at låta var blitt spilt på flere av kontorene der oppe da han var innom noen dager senere.

– Når jeg måtte inn å sone var det en heftig forandring. Å kutte ut på dagen etter å ha røyka tett i mange år var langt ifra en optimal måte å bli rusfri på.

7. En av dine mest kjente låter, «Jeg er tilbake», tar for seg en kjip periode i livet ditt der du ble tatt av politiet med «bagen full av godis» og fikk «noen måneder og ett år». Teksten har mye humor, men er langt ifra glorifiserende. I hvilken grad har fengselsoppholdet preget deg? Ble du mer motivert til å skrive eller ble du bare deppa?

– Jeg skrev og skrev og skrev og skrev. Nesten hele Jeg er tilbake- mixtapen, som ligger ute på for eksempel Spotify, er skrevet i den perioden. Det var ikke noe annet å gjøre. Det tok litt tid å omvende seg. Det verste var egentlig at jeg var en av de som røyka ganske tett med jazztobakk i ungdomstida. Når jeg måtte inn å sone var det en heftig forandring. Å kutte ut på dagen etter å ha røyka tett i mange år var langt ifra en optimal måte å bli rusfri på.

– En periode der var jeg ikke helt normal i huet. Jeg ser tilbake på den tiden og lurer på hva faen jeg tenkte. Det gjenspeiler seg i en del av låtene jeg gjorde på den tida også. Det er stor forskjell mellom å være på en koselig avrusningsklinikk i den norske fjellheimen (gå turer i skogen, sitte med beina i kors og høre på avslappende musikk, få massasjer og prate med terapeuter) og å bli låst inn i et lite rom til du har svetta det ut i ensomhet.
Ikke rart man blir litt kookoo. Nå ser heldigvis ting annerledes ut i dag enn det gjorde tilbake på den tiden. Jeg tror kanskje jeg er nesten normal nå. Hehe!

– Jeg kommer ikke til å slutte å lage musikk med det første, hvis det er det du lurer på, men jeg kommer kanskje ikke til å lage flere album. Det er skummelt for kreative sjeler å lage for store prosjekter

.8. Jeg hørte et rykte om at en av dine hardcore fans oppi Nord-Norge betalte deg for å delta i bryllupet hans som gjest. Hvordan gikk det? Og hvem hadde den beste talen?

– Ja, det stemmer, men jeg var leid inn som underholdning, ikke gjest, selv om jeg endte opp med å feste med slekta etter «konserten». Sykt morsomt! Jeg husker jeg hadde en sånn «utavdegsjæl-opplevelse» da jeg satt i propellflyet fra Tromsø til Alta. Jeg synes alltid det er humor i å se veldig saklig observerende på ting. Jeg tenkte sånn: «Her sitter jeg. En klump av lunka kjøtt. Inni en flyvende metallboks, på vei flere hundre kilometer hjemmefra for å lage lyder for et par andre klumper med lunka kjøtt som skal love hverandre å elske hverandre til de dør. Der oppe i Alta et sted sitter nå en haug med mennesker jeg ikke kjenner og spiser kaker og drikker gift, så de skal bli i godt humør, mens de venter på at jeg skal komme å lage lydbølger.»

– Livet er så sprøtt at det knaser når man ser sånn på ting. Nesten hver eneste lille hverdagslige ting er egentlig helt syk når man bryter det ned på den måten. Det morsomste er at jeg faktisk er booket for flere brylluper. Jeg så ikke den komme da jeg begynte å rappe hjemme på gutterommet!

9. Kommer det flere album eller mixtapes fra Svartepetter?

– Jeg kommer ikke til å slutte å lage musikk med det første, hvis det er det du lurer på, men jeg kommer kanskje ikke til å lage flere album. Det er skummelt for kreative sjeler å lage for store prosjekter. Man blir veldig lett gående å bruke veldig lang tid på å finpusse på prosjektene. Jeg tror heller jeg vil gi ut låter som singler, eller noen få låter av gangen. På den måten slipper jeg å ha store prosjekter hengende over meg, og lytterne slipper å vente så lenge mellom hver gang det kommer noe nytt.

10. Til slutt, har du noen konserter på planen?

– Tja, jeg har ikke helt styr på min egen timeplan, men jeg vet i hvert fall at jeg skal spille på «Hiphop revolution III» i Tønsberg 12. april. Så skal jeg til Kirkenes og Vadsø 25. og 26. april. Etter det skal jeg være med Herreløse å spille på Rockefeller natt til 1. mai. Jeg håper også å få spille på musikkens dag i Oslo i år. Det er alltid like morsomt!

Svartepetters nye album Grenseløs er tilgjengelig på Spotify, iTunes og Wimp nå. Under kan du sjekke ut musikkvideoen til singlen “Onde drømmer”:

 

 

Sjekk også:

Hiphops Hannibal Lecter?

Svart Mozart?

Mustard på beaten!

The Jacka

Likte du Historien om Pi? Da kommer du til å elske historien om Bee!

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog

One Response to Grenseløs undergrunnslegende

  1. Pingback: SLEKTA LIFE! | Deichmans musikkblogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.