Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Magnus Klafstad Anmeldelser 25. juli 2014

Mellom betongkjelleren og stranda – Intervju med Telephones

Foto: Christian Nilsen

Foto: Christian Nilsen

Med sin nese for soltørka stemninger og vindskeive rytmer som passer nesten like bra på klubben som på stranda som hjemme i stua di har Telephones de siste årene gjort seg stadig mer bemerket, dels her hjemme, men enda mer i utlandet.

Tekst: Magnus Klafstad / Foto: Pressebilde

Med base i Berlin har produsent, DJ, bergenser og allround trivelig medmenneske Henning Severud satt navnet sitt på en eklektisk rekke av originallåter, remixer og edits og bygd seg opp et navn som en talentfull og inspirert platesnurrer. For tiden er han dobbelt aktuell, både med den relativt nye The Ocean Called EP, som kom ut på Running Back i mai, og den splitter nye tolveren Lotusland, som ble sluppet i går.

 

 

Hei Henning! Gratulerer med veldig fine nye utgivelser, både flunkende ny tolver og forholdsvis ny EP! Hvordan vil du selv beskrive dem for noen som aldri har hørt på Telephones før?

– Takk! Tja, i alle fall som det mest forseggjorte så langt. Noe har vært under arbeid i 2,5 år, mens noe har blitt laget på en måned. Det låter vel litt som tidligere ting, kanskje først og fremst mine produksjoner fra de siste to årene som har litt mer velstøpt sound enn før. En blanding av disco og house, som nikker litt til 90-tallets italienske strender og spanske øyer. Jeg vil vel også si at dette er mer i vannkanten enn i verdensrommet.

Jeg har dannet meg et bilde av deg, muligens basert på tidligere intervjuer, som noe av en perfeksjonist, at du sitter og jobber i årevis med trommelyden på en låt til den er akkurat der den skal være. Men det siste året har Telephones-utgivelsene kommet forholdsvis tett. Er dette en kulminasjon av lengre tids jobbing eller er det noe som har løsna kreativt sett? Eller er det bare jeg som tatt helt feil?

– Begge deler egentlig. Det er helt riktig at jeg noen ganger er litt over i den autistisk-perfeksjonistiske sfæren. Men de siste årene har jeg funnet måter å jobbe på som gjør at det ikke blir like hemmende som før. Jeg jobber mindre med programmering nå og mer med hardware hvor jeg recorder både effekter og spor live, ofte spilt i real-time, som jeg så redigerer etterpå. Det gjør ting mer effektivt, begrenser de alt for store mulighets-rammene man har på data’n i dag, og samtidig beholder noe av den menneskelige upresise nerven. Og det er jo en fin ting. På samme tid er det også mye materiale jeg har jobbet med i disse årene som har blitt, og begynner å bli ferdig, samtidig som jeg gjør ferdig nye ting hele tiden. Så det er en god flyt om dagen.

 

 

Du har holdt til i Berlin i noen år nå. Hva var det egentlig som bragte deg dit, løfter om bohemsk og utsvevende kreativ stemning på kontinentet eller noe mer prosaisk? Er det lettere å få jobbet med musikken der nede enn her hjemme?

– Det var en blanding av økonomiske hensyn, musikkscenen og den kreative friheten her, at jeg allerede hadde en del venner i byen og hadde lyst å komme meg litt vekk fra Norge, da spesielt Trondheim som jeg var ganske lei av. Geografisk sett og med tanke på DJ’ing er det i tillegg et ideelt sted å oppholde seg med enkle og billige flyvninger både til Norge og resten av Europa. At det er enklere å jobbe med musikk her kommer nok først og fremst av at både lebensraum og lebensmittel er ganske billig. Man kan dermed faktisk bruke tiden sin på å lage musikk, ikke alt mulig annet bare for å få betalt husleien og kjøpt den forbanna calzonen på 7eleven… Tiden er billig her, går sakte og er betydelig mer behagelig og inspirerende enn hjemme. Da kan man ta seg tid til å rusle ned de musikalske sidegatene man ikke gav seg tid til tidligere. Og det burde man vel?

 

 

I fjor fremførte du og Chmmr bestillingsverket Aloha Boreale på Ekko-festivalen og dere har gjort felles spillejobber både før og siden. Kommer det noe felles utgivelse fra dere to eller er dette utelukkende en livegreie?

– Vi har tenkt å gjøre et par låter ut fra det materialet, men det er så langt på idéstadiet. Vi spiller live på Lot Lot’s Øyanatt-kveld på Dattera 7.august og en til gig på høsten, så mulig vi også får spilt inn noe da.

 

 

Den veldig utsolgte Sex Tags UFO-tolveren fra i fjor er fin! Tutti Frutti Del Mar var rett og slett en av favorittlåtene mine i fjor. Den låta var jo et samarbeid med DJ Fett Burger, hvordan kom det i stand? Skiller det seg veldig fra din vanlige måte å jobbe med musikk på når du samarbeider med andre?

– Så hyggelig å høre! Tror det kom i stand etter at vi hadde DJ’et sammen i en liten undergrunnskjeller her nede. Vi er jo både venner og liker hverandres musikk, så hvorfor ikke… «Rytmenarkotisk»-låten min som også er på platen ville han allerede gi ut, så planen var å også lage noe sammen til utgivelsen. Låten vår skiller seg ikke så mye fra slik jeg jobber til vanlig og ble spilt inn i studioet mitt. Burgeren er hakket mer powpow-effektiv enn meg, så det var en mer spontan affære enn når jeg jobber på egenhånd, noe som var veldig befriende. Jeg henger meg fort opp i detaljer og lyd, mens han er flink på å holde overblikk og struktur. Du kan vel si at han satt i helikopteret mens jeg lå og plasket i strandkanten og holdt opp forskjellige typer skjell og brennmaneter og ropte «denne da? den er da fin? skal vi leke litt med den?»…

 

 

Låttitlene dine bringer ofte tankene til varmere breddegrader (Turkis, Untitled (The Island), Tutti Frutti Del Mar), og rent musikalsk er det jo mye perkusjon og bølgende synther (beklager ordspillet!). Det er gjerne en følelse av sand mellom tærne og palmesus, noe litt balearisk rett og slett. Er det et musikalsk landskap du føler deg hjemme i eller blir det en litt snever beskrivelse?

– Nei, det er en helt grei beskrivelse egentlig, selv om det kan bli litt klisjéfylt. Jeg liker jo og er inspirert av den såkalte baleariske scenen på slutten av 80- og tidlig 90-tall. Det er i alle fall mye mer presist enn å kalle det space-disco bare fordi jeg også er fra Norge… Jeg rusler vel rundt et eller annet sted mellom betongkjelleren og stranden. Men det er klart, man kikker jo opp på stjernene en gang i blant også.

 

Det er jo ikke så lenge siden du spilte i Oslo, men blir det flere sjanser til å se deg i løpet av sommeren?

– Jepp. Spiller på Jaeger torsdag 31. juli, og så er det som sagt Chmmr & Telephones Live på LotLot’s Øyanatt på Dattera torsdag 7. august.

 

 

Du spiller mye plater rundt omkring i Europa. Det er alltid gøy å høre hva folk spiller, men jeg tenkte vi kunne snu det litt på hodet og at du heller kunne nevne noen personlige favoritter du aldri ville spilt ute?

– Haha! Hm, nå må jeg jo omstille hodet helt! Vel, man skal jo aldri si aldri og det er på ingen måte guilty pleasures dette, men jeg hadde nok neppe putta dem inn i et DJ-set, det blir en litt annen greie. Så, sånn fra toppen av hodet:

 

Gang Starr – Above The Clouds

 

The Wake – Pale Spectre

 

Lootpack – Hityawitdat

 

Dead Kennedys – Holiday In Cambodia

 

Beastie Boys – Get It Together

 

Prefab Sprout – Bonny

 

Sepultura – Murder

 

The Sundays – Here’s Where The Story Ends

 

Lotusland skal være tilgjengelig i din lokale nettbutikk sånn omtrent nå, og du trenger ikke vente mer enn en uke før du kan se Telephones i aksjon på Jaeger, neste torsdag altså. Forkort ventetida med denne ypperlige mixen:

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 72 andre abonnenter